Da er vi ferdig med mandag og nok en utfordrende dag.

Vi starter hver dag med et foredrag.

I dag var det kraften & mediumskap

En av de viktigste å huske som medium er at man ikke er egostyrt. Hvis egoet tar over og vi tror vi vet alt bedre enn alle andre, da er vi på feil vei. Ydmykhet i forhold til oppgaven.

Likevel må man ha tro på seg selv, tro at man får formidlet de budskapene man skal.

Vi har et team i ryggen som hjelper oss, gir oss informasjonen vi har bruk for.

Det er viktig å huske det vi får til og legge bak oss det som ikke er så bra. 

 

Det er stor kraft i tankene våre. 

Mange har nok sett klippene på YouTube hvordan vann forvandler seg når man utsetter det for healing.

Hva vi tenker i hodet, styrer mye av dagen vår. Vi blir det vi tenker.

Alle vet vel hvordan man møter dagen når man våkner sur og grinete, fremfor positiv og blid.

Lekenhet og glede er viktige elementer i mediumskap  for det gir energiene høyere frekvens.

Hvis du får en reading, er det derfor viktig st du deltar positivt ved å svare på det som blir sagt, med ja eller nei eller vet ikke 

Selvfølgelig blir det sagt mye fint under disse foredragene men jeg husker ikke alt og jeg tar ikke notater for det tar bort fokuset mitt. 

 

Etter foredraget øver vi i grupper og vi jobber to og to.

Jeg kan ikke skryte på meg de store prestasjoner for det butter litt imot. 

Det jeg forstår er at jeg har noe å lære av det også.

Hvorfor strømmer ikke informasjonen på som den ofte gjør.

Jeg funderer ikke så mye på det, jeg orker rett og slett ikke å stresse meg opp.

Men en av de tingene jeg lærte var at de på den andre siden, har fortsatt sin personlighet.

Hvis man skal snakke med noen som ikke var glad i å snakke, ja da er det personligheten til vedkommende og det kan være vanskelig å få dratt ordene ut.

Da var vi klar for noe som jeg er god på, nemlig spise.

Lammeburger og crumble med bær.

Etter lunsj hadde vi healing og det er herlig, selv om energiene er så sterke at det nesten er i meste laget, så kvikner man etterpå.

Vi øvde på healing der vi holdt på hverandre, deretter satt vi litt fra hverandre , før vi øvde på transehealing. 

Transehealing er ikke noe mer skummelt enn at man går dypere ned i bevisstheten.

Da lar man åndeverden styre healingen mens vi selv er helt passiv.

Det er ofte en veldig sterk og god healing. 

 

Etter at vi hadde øvd på healing, gikk vi igjen over til mediumskap.

Igjen kan jeg ikke skryte av mine prestasjoner da jeg denne gang tryllet frem en onkellignende mann som vedkommende ikke kjente.

Er det ikke fint med nye familiemedlemmer da, haha 

Men så hadde vi en morsom oppgave.

Læreren tok ned en person og vi skulle en etter en si en ting om denne personen.

Jeg fikk med en gang gammel dame med stokk.

Det var noen før meg og de sa dame og gammel men jeg kunne da si at jeg så en stokk. 

Det som var morsomt var at alle opplysningene vi tok ned, de stemte.

Der var en ny opplevelse at vi alle tok ned samme person. 

 

Middag ja. Maten er viktig her for det er et avbrekk og sosialt, selv om det er et høyt lydnivå så jeg rømmer raskt etter maten.

Stekt fisk til middag og nydelig creme brulee med bringebær

Etter middag gjorde vi noe helt annet, vi jobbet med spirituell inspirasjon. 

Vi ble delt inn i grupper. En etter en skulle vi tale 3 minutter. 

Men utfordringen min var at vi skulle ikke ta ned ordet, før det var vår tur.

Jeg hadde jo fått 10-15 ord jeg før det var min tur.

Akkurat dette er en utfordring for meg, dette å være disiplinert.

Jeg begynner å søke svarene lenge før vi er i gang.

Det har nok noe å gjøre med st jeg så gjerne vil prestere.

Jeg har derfor noe å trene på.

Men jeg klarte å ta det siste ordet jeg fikk og det var vott.

De andre fikk mer kraft og følte det lettere å reise seg, men for meg blir det omvendt.

Siden jeg har litt utfordring med å stå, mistet jeg fokus. 

Men jeg snakket om en vott, det skulle nemlig være er hverdagsord.

Jeg snakket om at vi hadde votter for å beskytte oss men at vi måtte passe oss så vi ikke trodde at vi måtte beskytte oss mot alt mulig. Det er frykten i oss som gjør at vi tror vi må beskytte oss, og vi må ikke la frykten stoppe oss og blablabla.

Jeg er så vant til å skrive inspirert, så det å snakke blir mer utfordrende.

Etterpå fikk vi et bilde av en rose.

En etter en skulle vi si noen ord om denne rosen. Da kunne vi ikke begynne før det var vår tur for vi visste jo ikke hva den forrige ville si.

Men nå er det heldigvis natta for nå er jeg sliten.