17.juli 2014 går vi ombord i Norwegian Spirit i Venezia, klar for 12 dager i Middelhavet med god mat, godt selskap, store opplevelser og masse sol og varme.
Vi dro rett fra flyplassen til skipet og gikk ikke i land igjen, men legger ved linken fra forrige gang vi var i Venezia for to år siden.
Resten av reisefølget valgte å ta turen inn til byen så var bestemor (Meg) og bestefar barnevakt istedetfor. Det var vår 5.tur til Venezia, og det blir nok også flere ganger.
Markusplassen, Dogepalasset og man ser så vidt Sukkenes bro til høyre for Dogepalasset, mellom palasset og neste bygning
Vi satt oppe og så utseilingen fra Venezia i mørket og det var stemningsfullt og vakkert. Bildet er lånt fra Internett
De to neste dagene er vi i sjøen. Det er deilig. Da har vi to dager å slappe av på. Fin start på ferien.
Utsikten er helt nydelig. Jeg elsker å være ute på havet, ja når det er så stille og fint som det er i Middelhavet.
Vi hiver litt mat på grillen.
Vi bader og koser oss og nyter at ferien har startet og vi er på vei ut til nye eventyr. Vi skal innom 9 byer og 6 land på 12 dager
Første stopp er Pireus, havnebyen til Aten. Vi velger å ikke dra inn til Aten denne dagen, men rusler en tur i Pireus. Pireus er vel ikke all verdens mest spennende by, men vi får oss en spasertur, er innom en kirke, shopper litt og sitter på kafe og koser oss:) Når jeg nå googler litt i etterkant , ser jeg at det nok er en del å se i denne byen også, men ikke hver dag man vil ha masse sighseeing.
Var så koselig disse to som var omringet av en masse duer, der de satt og skravlet på formiddagen Jeg forstod vel ikke elt hva denne stolen gjorde midt i gaten. Den var lenket fast.
The church of Saint Nickolas. Bildet er lånt fra Google.
Det slår meg litt merkelig at i løpet av sommeren har jeg besøkt tre kirker med innslag av blått:) Først kirken i Altea i Spania, så denne og om to havner er vi i The blue Mosque i Istanbul
Mandag 21.juli ankommer vi Kusadasi i Tyrkia. Vi legger til midt i byen og det er bare et par minutter å spasere til sentreum.Her kan man oppleve den tyrkiske kulturen med en passe liten bazar. Nok til at man kan få prøve å prute litt og høre på litt mas. Man kan og delta på mange utflukter I Kusadasi, som Ephesos og badeland. Koselig tyrkisk by.
Vi hadde planer om å besøke både den blå moskeen og Sofia Hagia, men det ble for travelt. Det er varmt midt i juli og det er overbefolket med lange køer. Vi tar en ting i gangen og denne gangen ble det Mosquen.
Sultan Ahmed-moskeen er en stor muslimsk moske, kledd i blå tegl, som står i Istanbul, Tyrkia. Den var bygd mellom 1609 og 1616.
Vi dro på egenhånd, med taxi 10 euro en vei og de ville ha 20 tilbake. Neste gang vil jeg ha en guided tur, for det er travlere å dra på egenhånd. Mye bedre å sette seg på en buss og bli fraktet dit man skal og man får masse informasjon som man ikke får når man drar på egenhånd.
Vi nærmer oss Mykonos, Hellas, en vidunderlig by for et dagsbesøk
Vi koser oss med å kikke i alle de små fine butikkene som er her og sitter på uterestaurant og bare nyter ferien.
Etter Mykonos blir det igjen en dag i sjøen. Ungene koser seg i sjørøverland.
Vi voksne vil ha litt større basseng.
Vi rydder litt i biblioteket
Vi spiser god mat og går i teateret på show
Vi passerer Etna om kvelden og ser at den er aktiv. Det lyser rødt midt inne i fjellet.
Vi ankommer Napoli. Er man i Napoli kan man dra på mange utflukter. Tidligere har vi vært i Pompei, på Capri, i Sorrento og vi har sett på at de har laget Mozarellaost. I dag er det shopping. Den yngre feminine garde shopper klær, vi voksne damer shopper mat og herrene sitter på restaurant og drikker øl. Det kaller vi arbeidsfordeling.
På havna i Napoli har vi selskap av et av Royal Caribbeans skip, Liberty of the Seas, Det var visst en tanke større enn vårt. Vi har den lille fiskeskøyta på høyre siden av bygget.
Fra Petersplassen
Vi tar de Italienske byene etter tur. Napoli, Roma og Livorno. Vi legger til i havnebyen til Roma, Civitavecchia. Roma er jo en fantastisk by og vi har vært der 4 ganger. To ganger på utflukt og to ganger på egenhånd. Det er fint å dra på egenhånd i Roma for alle severdigheter ligger ganske tett. Man kan lett gå fra Colloseum til Trevifontenen, Spansketrappen, Piazza del Popolo, Piazza Navona og deretter over Tiber til Vatikanstaten. Eller man kan ta en taxi, koster ikke mange kronene hvis beina er slitne i varmen. Denne gangen dro vi ikke inn til byen, men valgte å bli på skipet. Vi hadde vel egentlig bestemt oss før vi dro at denne turen skulle vi mest av alt ta livet med ro.
Firenze
Vi er i Livorno. Også en havn med massevis av utfluktsmuligheter. Cique Terre, Pisa, Sienna, og Firenze med mere. Jeg hadde ikke vært i Firenze og hadde bestemt meg for en heldagstur dit, med god tid på egenhånd. Den turen ble kansellert så jeg valgte en kortere tur og du verden så hektisk. Altfor liten tid. 2 timer på egenhånd, det er jo ingenting. Vi nådde å spise en fantastisk lunsj og så sprang vi nesten for å se Pallazo Vecchio og skulle gjerne sett broen også, Ponte Vecchio, men det nådde vi ikke. Synd. Jeg må tilbake hit en gang til.
Vi er på den Franske riviera
Siste stopp på turen vår er Frankrike, Toulon er havnebyen til Marseille. En kjempekoselig by. Skipet ligger like ved sentrum, kun 5 minutters spasetur. Vi kommer gjerne hit igjen.
Farvel solstoler
Farvel lugar 8508
Farvel cruise nummer 12, 17.-.29. juli 2014
Flere bilder kommer senere fra Istanbul,Mykonos, Firenze og Toulon pluss et par innlegg om hvordan en vanlig cruisedag arter seg.
#cruise #Norwegian Spirit # Norwegian Cruise Line # Middelhavet
Å ligge i solen og slappe av med en av hennes bøker, er toppen av ferielykke for meg
Det er nok dameromaner,med romantikk og helten på den hvite hesten, men hun har oså med tonnevis av historie og en innblikk i livet som det foregikk i Italia, både hos fattig og rik for flere hundre år siden. Mens jeg leste En bønn fra Venezia nå i sommer, så var jeg på Cruise i Middelhavet og var i Konstantinopel( Nå Istandbul) og Sophia Hagia, og i Venezia og i Firenze og så festningen til Medicifamilien som hun skriver om i boken. Det var kjempekjekt å være der samtidig med at jeg leste boken. Glassblåseren fra Murano var hennes første bok og jeg har også vært på Murano og sett at de har blåst glass og flere turer til Venezia. Jeg har og vært i Siena, der handlingen i den siste boken er lagt til. Spennende historier, lestlest og anbefales på det aller varmeste til de som vil ha litt lett men fornøyelig ferielektyre.
En bønn for Venezia, Marina Fiorato
Året er 1576, fem år etter det ottomanske nederlaget i slaget ved Lepanto. Et tyrkisk skip seiler ubemerket inn i Venezia med en dødelig last om bord, og i løpet av noen få dager blir byen smittet med pest. Den tyrkiske sultanen får sin etterlengtede hevn. I flere måneder herjer pesten i Venezia. Dogen er dypt fortvilet over situasjonen og tilkaller arkitekten Andrea Palladio. Han får i oppdrag å bygge den største og mest praktfulle kirken i hele sin karriere som skal være et offer til Gud, et offer så stort at Venezia reddes fra tragedien som har rammet den vakre byen. Med det tyrkiske skipet kommer også en annen gjest til Venezia – Feyra, en ung og vakker legekyndig kvinne, på flukt fra en fremtid som sultanens konkubine. Det er bare hennes medisinske kunnskap og snarrådighet som redder henne fra pestens grep. Feyra møter Palladios livlege Annibale Cason, og sammen bestemmer de seg for å prøve å redde Venezias innbyggere. Men kan de redde hverandre og kjærligheten?
Sienas datter av Marina Fiorato
Teksten er hentet fra
// <![CDATA[
var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(21131230)a(2109532)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(”);
// ]]>
Siena, 1723. Tida er inne for det årlige hesteløpet, palioen. Ti ryttere skal delta, og denne gangen er det to kvinner som følger ekstra nøye med. Den vakre Pia håper at ektemannen skal dø under det farlige løpet, slik at hun kan unnslippe det voldelige ekteskapet. Sienas guvernør, Violante de Medici, vet at fiendene hennes forsøker å henne fjernet som guvernør. Hun må prøve å avsløre konspirasjonen som truer hele Medici-dynastiet. Da løpet skal starte, dukker plutselig en ukjent rytter opp, og det han kommer til å gjøre under løpet vil forandre Pias og Violantas liv.
En annen “dameroman” jeg likte godt var Wildflower Hill av Kimberley Freeman
Dette er jo i sjangeren feel good romaner og mange liker kanskje ikke det. Feelgood er jo en romantype som er litt lik de romantiske dameromanene som var før i tiden, men som er noe endret og ikke så klisjepreget som de var tidligere. Det ligger en god del mer research og historiefakta i en del av feelgoodromanene og jeg liker en god del av dem. Det er lesing som er avslappende og de er lettleste, fin som sommerromaner der man koser seg i solen og bare skal nyte livet. Anbefaler denne.
Emma må foreta et valg etter at en kneskade setter en stopp for karrieren som ballettdanser i London. Hun reiser hjem til Australia hvor hun finner ut at bestemora, Beattie, er død og har etterlatt henne en sauefarm på Tasmania. Emma reiser til Wildflower hill for å selge eiendommen, men her innser hun etter hvert hva det er hun vil med livet sitt.
Deretter leste jeg et rike for sulte sjeler av Lorraine Lopèz
Hadde stor forventning da bøker er føde for min sjel, men dette ble sjelløst for meg. Jeg ser hvor hun vil gå og hva hun prøver på men hun har ikke språket som skal til for å nå inn til min sjel ihvertfall. Det blir for platt for meg, rett og slett sjelløst, men nå er jo jeg en billedlig sjel og liker at bøker griper inn i meg, og det gjør bare ikke denne. En helt ok bok, ikke noe mer enn det
Etter et vondt samlivsbrudd føler Marina Lucero seg fortapt og aleine. Hun bestemmer seg for å åpne hjemmet sitt for ei gruppe villfarne sjeler; den mishandlede nabokvinnen, hennes alkoholiserte søster, hennes formålsløse nevø og hans beste venn. Huset blir fullt, men Marina føler at det fortsatt er noe som mangler. Hun forsøker å finne mening i Gandhi, Dalai Lama og en prest.
Det ble også noen krim
Først et par av Yrja Sigurdardottir. Jeg liker hennes bøker fra Island.
Jeg har lest alle hennes, mangler bare de to siste, Dødsskipet og den står i bokhylla og venter. De uønskede ble utgitt i år, og har ikke funnet veien hit enda, men den kommer helt sikkert.
De to jeg leste nå var Aske og Jeg vet hvem du er
Aske likte jeg veldig godt. Spennende og interessant å lese fra vulkanutbruddet på Vestmannaøyene i 1973. Jeg klarte ikke å løse mysteriet og det er jo bestandig fint når det gjelder krim.
Jeg vet hvem du er, den likte jeg faktisk ikke og det synes jeg er synd, men sånn er det. Det ble litt for mye gjengangere og overtro, og det til og med for en som tror på “den andre siden”. Det er mer som en spøkelseshistorie og den grep ikke meg. Men av hennes bøker, er dette den eneste som ikke har falt i smak.
Over 30 år etter vulkanutbruddet på Vestmannaøyene i 1973 blir det besluttet å grave fram husene som blei begravd av aske. Markús reiser hjem for å hente ei eske han hadde plassert i kjelleren på barndomshjemmet, men i tillegg finner han tre lik. Samtidig dør ei kvinne under mystiske omstendigheter i Reykjavik, og advokaten Thóra Gudmundsdóttir får etter hvert en følelse av at det er en sammenheng mellom likfunnet på Vestmannaøyene og mordet i hovedstaden. Dette er den tredje romanen om Thóra.
Teksten er hentet fra
// <![CDATA[
var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(21131230)a(2109532)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(”);
// ]]>
Tre unge mennesker har gått til anskaffelse av et hus i det gamle fiskeværet Hesteyri i Jökulsfjörður på nordvestkysten av Island. De ser for seg det gode liv uten storbyens jag og mas. Katríns samboer Garðar mistet jobben under finanskrisa, og trenger en ny start. Sammen med bestevennen Einar beslutter han å kjøpe et forlatt hus for å gjøre det om til pensjonat. Men livet går aldri helt som planlagt. Like før de skulle overta huset døde Einar brått, i sin egen seng. Kona hans, Líf, fant ham kald og død i senga. Tynget av sjokk og sorg ønsker hun likevel å videreføre Einars del av oppussingsprosjektet.
Jeg leste også Ildvitnet av Lars Kepler.
Lars Kepler er et pseudonum for forfatterparet Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril
Ildvitnet er deres tredje bok og like spennende som de to første Hypnotisøren og Paganinikontrakten
En spennende bok, en pageturner, du må bare ha noen sider til og så noen sider til
Neste bok av dem Sandmannen står klar og venter på mer ferie
Det skjer et mord på Birgittagården, et hjem for tenåringsjenter i trøbbel. Etterforsker Joona Linna skjønner raskt at det er en utfordrende kriminalsak, og sporene fører til Vicky, en stille jente som forsvant fra Birgittagården samme natt som mordet. Når han undersøker bakgrunnen hennes får han seg en overraskelse, og samtidig får politiet en telefon fra det spiritistiske mediet Flora Hansen. Dette er den tredje boka om Joona Linna.
En merkelig opplevelse hadde vi der. Først kom det en sykebil i det vi ankom kirken. De gikk inn i et hus. Noen minutter senere kom det en til og litt senere enda en. 3 sykebiler på en gang og alle hadde forskjellig farge. En dame ble trillet ut i rullestol og så ut for oss som hun hadde det bra, men litt merkelig var det at det skulle komme 3 biler for en person.
Litt skuffet var jeg nok over å finne en låst dør, da det står at kirken skal være åpen hver dag, men vi var der kanskje for tidlig i sesongen.
Gamlebyen var full av små trange gater med bittesmå uterestauranter
På toppen av platået var det mange muligheter til å få seg en matbit. Jeg spiste tapas, innbakte scampi, blekksprut og småfisk, kjøttboller og diverse små kroketter av potet, fiskefarse og grønnsaker. Nydelig mat.
På det høyeste punktet i gamlebyen ligger Alteas vakre kirke ? Iglesia Nuestra Señora del Consuelo ? bygget i en kombinasjon av maurisk og nyklassisistisk stil. Den er også kjent under navnet «La Mare de Déu del Consol» ? og er særlig kjent for sine to kupler laget av blå og hvite fliser. Kirken er et landemerke i Altea og et symbol for byen.
Ingen vet nøyaktig når den eldste kirken på stedet ble bygget, men de eldste arkivkilder som omtaler den, er fra 1640. Altea er flere ganger i historien blitt angrepet av sjørøvere, som også utsatte kirken for sine herjinger. I 1893 var den så forfallen at den ble stengt, og i 1901 ble den gamle kirken revet. Dagens kirke ble så reist på de gamle murene. Heller ikke den har vært forskånet for ødeleggelser. Under den spanske borgerkrigen i 1930-årene ble deler av interiøret ødelagt, og i 1981 ble kirken rammet av jordskjelv. Etter et omfattende restaureringsarbeid framsto så kirken i 1998 slik vi ser den i dag.
Klippen vi ser til venstre i bilde er klippen i Calpe
Her er utsikten mot Albir
Denne måsefamilien er eneste bildet jeg har fra Calpe, som nok med det lille inntrykket jeg fikk denne dagen, virket som den fineste byen for meg. Fin strand, masse uterestauranter og lyst og lett.
Klippene vi ser i forgrunnen er i Albir, så disse tre byene ligger ganske tett. Det er også noen små vakre perler av landsbyer mellom dem. Det sies også at Russlands president Putin har hus der og vi kjørte forbi en vei som var omringen av piggtråd, så det er kanskje der han holder til:) http://www.feriebolig-spania.no/Calpe
Det beste og enkleste rådet jeg kan gi noen er meditasjon
Begynn å meditere
Føles det vanskelig,så bli med på webmeditasjoner
Begynn med noen få minutter i gangen
Det gir kroppen den roen den trenger
Da kommer også svarene og ledetrådene
Man blir nemlig ledet av sitt eget hjerte
Ikke stress
Åndelig utvikling kan ikke presses frem
Det må komme gradvis
Noen ganger føler man at man står stille
Da må man bare stole på at det skjer det som skal skje
Og det skjer akkurat til riktig tid
Mange føler at de får ikke til å meditere
De gir opp
Det er fordi de forventer så store opplevelser
Det skal bli helt stille i hodet
De skal ha magiske reiser og åpenbaringer
Meditasjon må ikke være sånn
I mitt hode er det aldri stille
Tanker kommer og glir forbi
Ofte får jeg ikke svarene heller mens jeg mediterer
De kommer etterpå, når jeg er i dusjen, eller pusser tenner eller går til sengs
Når jeg ikke prøver å tenke
Når man blir mer erfaren, kan man gå i transe og får store opplevelser, men man kan ikke tvinge dette frem
Det kommer av seg selv akkurat når det skal
Meditasjon er så mye mer enn det
Ha ingen forventninger annet enn at du skal ha en rolig stund
Begynn med to minutter
Klarer du mer, fint
Hvis det er nok, så er det fint også
Det viktigste er at du kommer i gang
Sett på alarm på telefonen
Nå er det meditasjonstid
I dag
På siden min er det noen linker til personer som har livemeditasjoner på Internett. Det koster ikke noe å være med. Du må ikke høre på alt hvis du ikke ønsker det, følg hjertet. Du må heller ikke lytte til ordene , men det er fine energier hvis man ønsker å meditere og kanskje snapper man også opp noen ord som kjennes helt riktig ut
