Hva gjør man når sånne sanger plutselig,helt uforvarende dukker opp i hodet

Du og jeg og vi to, seilte i en tresko, ut på eventyr

Ja, er det fordi vi skal nyte sangen

Nei, tror ikke dette er noe sang som gjør at sjelen hopper av begeistring

Men ordene da

Du og jeg og vi to, ut på eventyr

Ja, jeg velger å dvele litt med dem

Det henspeiler nemlig til  noe jeg har vært opptatt av i det siste

Nemlig det med medmennsker

Alle er vi ute på eventyr

Det å leve er vel nettopp det

Det kan være moro, skummelt, vondt og alt på en gang

Livet er variert

Vi skal igjennom ulike oppgaver

Jeg tror det er viktig å innse at vi møter mennesker på veien

Vi skal hjelpe hverandre

Vi skal gå biter av veien sammen

Noen ganger er jeg der og holder deg i hånden

En annen gang støtter du meg

Likevel skal vi ikke gjøre oss selv til en som skal berge noen annen

Vi skal ikke hjelpe fordi vi tror vi vet best og kan bedre

Vi skal ikke hjelpe for å skape en en god følelse inni oss selv

For at vi har bruk for tanken på at vi er en barmhjertig samaritan

Da gjør vi oss plutselig bedre enn en annen, og det er vi ikke

Vi skal hjelpe kun ved å være den vi er

Uten baktanker, uten å ønske noe tilbake, uten å tro at vi vet bedre

Det kan være at den du er der for, velger det motsatte av det du ville valgt

Det kan være riktig for denne, om det ikke er det for deg

Hver og en må nemlig finne sin egen vei

Ingen trenger noen til å dytte de

De vil gå selv

Det er da det er så fint

Å kunne være du og jeg og vi to

Hver sin personlighet

Hver sine oppgaver

Utført på den måten som passer hver enkelt av oss

Men likevel ikke isolere oss

Innse at noen ganger finner vi veien videre lettere hvis vi er sammen med noen

Alene hele tiden duger ikke

Du og jeg sammen

I dag