Dagen før dagen

 

Da går jeg her og tripper for meg selv

Jeg venter

Jeg venter på at jeg igjen skal dra ut på  det store eventyret

I morgen drar jeg til Arthur Findlay Spiritual College igjen

En ny uke med kurs

Healing, transe, mediumskap

Jeg kjenner kråkene flagre i magen

Prestasjonsangsten ligger på lur

Merkelig at man ikke bare kan slappe av

Jeg vet jo at alt går godt

Jeg fikk jo bevist det i fjor at jeg fikk til

I fjor ante jeg ikke hva jeg gikk til

 

Det viktigste er å ta første steget når noe er skummelt

Man må bare begynne liksom

Har man først begynt, ruller snøballen av seg selv

Jeg husker i fjor når jeg skulle ta ned en fra den andre siden

Jeg hadde forstått at jeg bare måtte begynne å si det som kom først

Få ut de første ordene før nervene kom

Jeg sa: Det første jeg får er stortå

Jeg holdt på å dø på meg

Jeg måtte jo le av det hele

Men stortåen var av stor betydning den og bevis på at det var riktig person

Man må bare følge hjertet

 

 

Du sier kanskje at du kan ikke følge hjertet

Begrensninger stopper deg

Jeg kan fortelle deg at lytter du til hjertet vil du nå dit du skal

Hjertet setter ikke opp mål du ikke kan nå

Da er det hjernen din som lager uoppnåelige drømmer

Følger du stemmen i hjertet, vil du nå målet ditt

Målet kan nemlig også være på veien til det du innbiller deg er dit du skal

Det er ikke sikkert du skal helt frem

Kanskje skal du bare halve veien, men drømmen blir gitt deg som drivkraft

Den sparker deg i gang

Du må bare lytte

Du må føle

Du må føle inni deg hva som er riktig

Ikke la hjernen få dirigere deg i hva du kan eller ikke kan

Følg hjertet ditt og du vil bli overasket over hvordan muligheter åpner seg foran deg

Ikke vær forutinntatt men ha et åpent sinn

Går du feil vei, blir du stoppet

Du vil da se tilbake og vite at det var ikke dit du skulle likevel

Så blir du heller dyttet litt på, i den retningen du skal

 

 

Det viktigste steget er det første

For meg denne gang, var det når jeg bestilte plass på kurset

Det å bare gjøre det, uten å begynne å tvile

Jeg fikk en spørreundersøkelse på mail fra London Hilton etter at jeg bodde der i fjor

Jeg skrev at jeg var misfornøyd med rom og frokost

Da fikk jeg en hyggelig mail hvor de beklaget det

De tilbydde meg et dbl rom med frokost gratis

Det var min gulrot for å lokke meg dit igjen

 

 

Kofferten er nesten ferdig pakket

Nervene er på plass

Jeg ba fint om å få reisefølge og det fikk jeg

Jeg skal møte to damer på Gardermoen

Aldri har vi møttes real life, men det gjør ikke noe

Vi har snakket online, det er nok

Når vi er tre sammen, blir det ikke dyrere med taxi til Stansted, enn buss

Det er fint å bli hentet på flyplassen

Alt ligger til rette for en fantastisk opplevelse

Wow, hvor spennende det er

I dag

 

Nok en gang får jeg hjelp til å forstå.

 

Eureka.

Nok en gang får jeg hjelp til å forstå.

I går hadde jeg et innlegg om en usikkerhet jeg bærer på og ikke helt forstår.

http://lillasjel.blogg.no/1470828728_en_nydelig_rose_eller.html

Jeg vet at det er noe jeg selv har skapt inni meg.

Jeg må bare bli bevisst hva som egentlig ligger bak.

Når jeg står fast sånn, bruker jeg ordene.

Når jeg skriver, kommer etterhvert løsningen.

 

Vær klar over at mye av det vi føler som voksne, er følelser vi har bært på fra barndommen.

Jeg blir veldig usikker når jeg er i store forsamlinger blant de jeg kjenner.

Jeg har ikke den samme følelsen blant ukjente.

Jeg har og mange ganger stått på scenen i revysammenheng.

Da har jeg øvd og alt er kontrollert, så da har jeg bare vanlige scenenerver.

Dette er annerledes, utenfor min kontroll liksom.

Derfor vil jeg bli kvitt det, jeg ønsker å være den jeg egentlig er, nemlig trygg på meg selv.

 

Etter at jeg publiserte bloggen i går, fikk jeg denne kommentaren:

Viktig å jobbe med seg selv med sånne ting. Jeg ser jeg lett faller tilbake i min gamle rolle som på ungdomsskolen var sjenert og ubetydelig (i mine øyne) når jeg møter igjen folk fra den tiden. Men sånn er jeg jo ikke lengre.

Kjersti Jørgensen Sandnes.

Hennes blogg finner du på linken under. Hun er rasende flink å skrive, humoristisk vri og masse god mat, hva mer kan man ønske seg

www.minmatgaleverden.no

 

I det jeg leste de ordene, falt alt på plass.

Akkurat sånn er det.

Jeg faller tilbake i min gamle rolle på ungdomsskolen.

Jeg mistet min far på slutten av 5. klasse.

Vi flyttet fra bygda til nærmeste tettsted.

Ikke så mange km, men fra en klasse på 5 til en klasse på over 20.

Selv om jeg var sosial og har lett for å bli kjent med andre, slet jeg nok med å finne min plass.

Livet ble snudd opp-ned i løpet av et øyeblikk.

En helt ny tilværelse fra å være trygg, til å være svært utrygg på hva morgendagen vil bringe.

Ubearbeidet sorg, man snakket jo ikke om sorgen den gangen.

 

Den usikkerheten er det jeg bærer på.

Det er den  kroppen min henter oppigjen.

Det er som jeg igjen skal finne min plass.

Det er som om jeg blir livredd ingen skal like meg.

Følelser og tanker jeg ikke lenger har på samme måte, i dag.

Akkurat sånn er det kroppen vår jobber.

Den gjemmer og gjemmer på gamle følelser og reaksjonsmønstre vi ikke selv klarer å se

Det er spennende å jobbe med seg selv på denne måten.

Vi må plukke gamle tankemønstre ut av sekken vår og kaste de.

Da kan vi få være oss selv, slik vi egentlig er.

Takk for hjelpen.

Nå er jeg et skritt nærmere.

I dag

En rose eller bare ugress

 

Hva velger du å tro om deg selv

Ser du det som er fint eller kun det du ikke liker

Altfor ofte er vi veldig opphengt i hvordan vi ser ut

Det kan være et skalkeskjul for andre sårede følelser eller opplevelser

Jeg er ikke noe person som sminker meg mye eller har flotte klær

Jeg pynter lite på utseendet

Ingen operasjoner  eller innsprøytninger eller stasj som neglelakk eller løsvipper

Og for all del, ikke noe galt med det for den som ønsker det

Det er bare ikke meg og nå er det meg jeg beskriver

Og hvorfor beskriver jeg meg

 

Jo, fordi jeg vil si er at selv om jeg ikke pynter meg mye, har jeg likevel altfor mye fokus på mitt utseende

Selv uten løse vipper og foundation og pushup

Jeg liker ikke å se bilder av meg selv

Jeg er nervøs i store forsamlinger 

Og hold dere fast, ikke blant ukjente, men blant de som kjenner meg

Kan dere forstå dette

Hva skal det være godt for

Jeg har rett og slett veldig dårlig selvtillit når det gjelder mitt utseende

Og det sier den som skriver side opp og side ned, om at vi må se på det indre

 

Jeg skal snart på reunion for ungdomsskolen

Jeg kan godt innrømme at jeg gruer meg

Selv om jeg er en person som elsker å møte mennesker

Jeg drar jo snart til England og vil møte mange fremmede mennesker

Det er jeg ikke nervøs for, det er bare spennende

Å møte mange fra min ungdom derimot, føles nervøst

Hvorfor er jeg sånn 

Hva ligger bak

Hvorfor denne følelsen av å ikke strekke til, ikke være bra nok

Jeg kan ikke mimre fra den tiden, for jeg husker ikke noe

Jeg har ingen minner

 

Det jeg imidlertid vet er at alt har med meg selv å gjøre

Min far døde året før jeg begynte på ungdomsskolen

Det kan være en av grunnene til at jeg ikke husker

Jeg var ikke tilstede i meg selv

Det jeg og vet er at jeg må bare bestemme meg for å bruke denne anledningen

Jeg må endre meg

Det er kun jeg selv som bestemmer hva jeg skal føle og dette gidder jeg ikke 

Jeg går ut fra at følelsene om ikke å være bra nok, er følelser jeg hadde på den tiden, ung og sårbar 

Kanskje derfor jeg ikke er nervøs for å møte nye mennesker

Da følger ikke energiene av ungdomstiden med på kjøpet.

Da er jeg fri til å selv skape det jeg ønsker 

Jeg skal bruke øvelsen jeg forklarte i dette tidligere innlegget

http://lillasjel.blogg.no/1470822089_lsrivelse.html

I tillegg skal jeg jobbe med de gode tankene

Takk for at jeg fikk denne muligheten til å få sette plaster på gamle sår

Nå skal jeg la sårene gro  så arrene blir mer usynlig

Jeg setter meg selv fri

I dag

Hva hvis du får det du forventer

 

Hva hvis du får det du forventer?

Hva da?

Hva hvis det er sånn?

Det du innerst inne tror du får, det får du

Har du tenkt på det?

 

Hva med å tenke litt på akkurat  dette?

I alle situasjoner du møter i livet

Forventer du å bli møtt med respekt?

Forventer du et nei fra noen?

Forventer du at noen skal oppføre seg dumt?

Forventer du å ikke bli likt?

Forventer du at  alt går bra når du er på tur?

 

Spørsmålene er tusenvis og individuelle

Hva sier du hvis jeg påstår at det du tror på, har større sjanse for å bli virkelighet?

Hva hvis det er sånn det er?

Ville du da prøvd å tenke annerledes?

Er det ikke sånn at noen alltid er “heldige”, har flaks?

Hvorfor er det sånn, tror du?

Kan det være fordi de har en indre positiv innstilling at ting ordner seg?

En ting er ihvertfall sikkert at har du en positiv grunninnstilling, har du det bedre med deg selv

Neste gang du “forventer” noe negativt, jobb litt med å snu til det som godt er

Det krever litt øvelse, for vi er så vant til å følge samme sporet vi alltid har gjort

Vi trenger å gå ut av det sporet og bevisst velge et annet

Men du må være villig til endring 

Du må ønske det selv

Du må ønske det som er bra

Du må ønske å være en av de som føler at de alltid er heldig

Ønsker du det?

Jeg gjør det

I dag 

 

I det jeg hadde postet og gikk tilbake til facebook, lyste denne mot meg. Tilfeldig?

https://www.facebook.com/Numerologensverden/

Sitat:
Dr. Hawkins mener negativiteten i jordens befolkning ville ha ført til selvutslettelse om det ikke hadde vært for at det finnes mennesker på jorden som vibrerer på et høyere nivå som utligner negativiteten. Han mener at om en person klarer å vibrere på optimismens energi (går bevisst inn for f.eks. ikke å kritisere andre) så vil personen utligne negativiteten hos 90000 mennesker på lavere vibrasjonsnivåer.

 

Av og til ønsker jeg å være en annen

 

Av og til ønsker jeg å være en annen

Jeg blir lei av å være meg

Jeg oppfører meg ikke slik jeg skulle ønske

Jeg lar meg for lett vippe av pinnen av følelsene mine

så hva gjør jeg

Jeg er nå en gang prisgitt denne personligheten

Litt sent å spørre om å få bytte etter femti år

Fristen har gått ut

 

Noe må likevel endres

Jeg vet bare ikke helt hva

En løsning er å innskrenke de som får se meg

De som tåler den jeg er

Den usensurerte utgaven

De som ikke lar seg vippe av pinnen om jeg sier noe dumt

Som forstår at ordene bare faller ut før tanken 

Kjedelig løsning, men en mulighet

 

En annen løsning er å bli tøffere

Jeg vet bare ikke hvordan jeg kan bli det

Følelsene kommer også kastet over meg

De er så mange og store at jeg ikke bestandig klarer å hanskes ved dem

De slår meg i bakken, gjør meg svak

Jeg blir sliten av disse nedturene

Jeg elsker mennesker

 

Kanskje er det på tide med en transformasjon

Som sommerfuglen

På tide å krype ut av kokongen min og bli en annen

Jeg vet jeg har en annen inni meg

Inne i sjelen min

Der er jeg i en annen modus

 

 

Disse ordene ble skrevet for en uke siden, men jeg kom ikke videre på de

Etter det har jeg blitt vist ulike situasjoner fra jeg var barn

Nå forstår jeg hvorfor jeg blir så lei meg når jeg sårer noen

Jeg mener jo ikke å såre

Min mor  sa mye som for meg var veldig sårende

Når jeg da sårer andre, tar jeg inn de samme følelsene jeg selv fikk

Hvorfor jeg var så tjukk, hvorfor jeg ikke “ville” arbeide

Hun forstod ikke og trodde heller ikke på meg når jeg prøvde å forklare at kroppen min ikke ville fungere

Ord som du er umulig og du lager bestandig styr og du er så vanskelig hele tiden

Det var sikkert ikke noe mer ordvekslinger enn i andre hjem, men jeg var et barn og deretter voksen,  som sugde det til meg

Jeg la alle negative kommentarer på et stort lager i kroppen

Et negativlager

Er det ikke ofte det vi gjør

Vi plukker opp hver en kommentar som ikke er positiv og legger oss den på minnet

Så tar vi den frem hver gang vi får en mullighet

Vi tror helt og fullt på at det stemmer

Lageret blir fullere og fullere

Hos meg ble det proppende fullt av negativitet

 

I voksen alder har jeg begynt å plukke disse setningene ut av  det store lageret

Lageret som man også kan kalle kroppsminnet

Jeg har plukket en etter en ettersom jeg har fått de vist for meg

Jeg har snudd og vendt på de

Jeg har forstått at jeg er ikke så ille likevel

Jeg er faktisk ganske så ok

Men noe satt altså igjen

Derfor disse sterke reaksjonene på episoder som for andre er en bagatell

For meg var det store fjell å forsere

Men nå er jeg så heldig å ha en indre coach

Den viser meg på ulike vis hva som ligger bak

Denne uken har en etter en av disse episodene falt ned i hodet mitt

Det er på tide å kaste mer søppel

Nå skal jeg finne gode øvelser jeg kan bruke til å få snudd disse tankene når de kommer tilbake

Lageret skal ryddes

I dag


 

Ingen kan si at den åndelige utviklingen bare er solskinn

 

Ingen kan si at den åndelige utviklingen bare er solskinn

Det ville være å lyve

Noen ganger står vi fast

Vi er utålmodig

Vi forstår ikke helt hvorfor vi står fast

Å se seg selv er ikke så enkelt

Av og til er det direkte ubehagelig

 

Vi blir nemlig vist hva vi må jobbe med

Ofte vil vi ikke se det

Det kan derfor ta litt tid

Og det kan smerte når oppdagelsen kommer

 

Jeg har nettopp hatt en sånn oppdagelse

En svært ubehagelig en

En som jeg ikke vet helt hvordan jeg kan takle

Jeg er blitt vist hvor sårbar jeg er

Jeg er fortsatt altfor hårsår

For nærtagende når jeg møter et nederlag

Når noe ikke fungerer perfekt

 

Så hva gjør jeg

Jeg har innsett det

Det er ubebehagelig, men nødvendig

Man kan ikke endre noe før man har erkjent hva man bør endre

Hvordan jeg skal gå frem, det vet jeg ikke enda

Det er det ubevisste ønsket om å være perfekt

Fornuften sier at sånn kan det ikke bli

Jeg vil møte motstand 

Noe annet er urealistisk å tro

Så hva gjør jeg

Jeg vet ikke

I dag

Hvordan kan jeg

 

Hvordan kan jeg snakke om å stå stødig i sin egen kraft-
Når jeg selv knekker som en kvist, bare noen pirker i meg
Hvordan kan jeg snakke om å være den man er-
Når jeg selv ikke tør, for det blir for tøft for meg
Hvordan kan jeg snakke om å stole på seg selv-
Når jeg selv tviler på alt jeg gjør
Hvordan kan jeg snakke om å finne veien frem-
Når jeg selv snubler meg nedi hvert et hull i veien 
Hvordan kan jeg snakke om å ikke ta inn vonde følelser –
Når jeg selv suger til meg av hver en negativ kommentar og hendelse
Hvordan kan jeg snakke om å finne styrken inni seg –
Når jeg selv helst vil grave meg ned og være alene hele tiden
Hvordan kan jeg snakke om å velge de rette tankene- 
Når jeg selv forer hodet mitt med de som er feil for meg
Når de tankene gjør at klumpen i magen vokser seg stor som et fjell
Når man føler seg unyttig og umulig og ingenting verd

Nettopp derfor kan jeg skrive om det
Nettopp fordi jeg har smakt på det
Nettopp fordi det slår meg i bakken gang på gang
Jeg vet hvordan det føles
Jeg vet at det slett ikke er enkelt
Man kjører i samme grøfta gang på gang
Ja, kanskje er de grøftene på ulike steder
Kanskje er det ulike mennesker involvert
Men følelsene er de samme
Man gjør seg selv til offer
Man synes synd i seg selv
Så graver man sin egen grøft

Så hva gjør man
Jo, man må ta ansvaret for å komme seg opp igjen
Man må finne igjen de gode tankene
Selv blir jeg oftere enn jeg liker, sittende i denne grøfta ei stund
Jeg mater meg selv med negativitet
Jeg skjønner at det er meg selv som må hjelpe meg selv opp
Jeg trenger bare litt tid før jeg kommer dit

Jeg surmuler litt , men så begynner jeg å jobbe
Først setter jeg opp stoppskilt
De negative tankene går nemlig i loop
Hver gang jeg kjenner de kommer, setter jeg opp stoppskiltet i hodet
I starten kommer de ofte, gjerne med sekunders mellomrom
Så blir de sjeldnere
Jeg innfører små gleder
En tur ut i solen, en bok, en film, noe som gir meg glede
Jeg forer så hjernen med de riktige tankene
De som gjør meg godt
Sakte, men sikkert snur jeg
Noen ganger er det fort gjort, andre ganger tar det lengre tid
Men jeg vet inni meg at jeg greier det
I dag

 

Er det en fugl eller er det et fly

 

http://lillasjel.blogg.no/1456916301_jeg_vil_ikke_slutte.html

I høst fikk jeg en følelse av at jeg skulle lese mer

Det var det samme hva jeg leste, bare jeg leste

Jeg har derfor lest mange flere bøker enn på lenge

http://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

http://lillasjel.blogg.no/1459356061_30032016.html

Jeg skjønner hvorfor jeg skulle gjøre det

Jeg skulle lære meg nye rutiner

Jeg skulle trekke meg bort fra pc-en

Jeg satt der for mye

 

Nå har jeg imidlertid skjønt en ting til

Jeg skulle se mer i bilder

Når jeg skriver, forklarer jeg ofte ting i bilder

Disse bildene blir gitt meg på et vis

Akkurat som ordene, daler de ned i hodet mitt


Er det en fugl eller er det et fly som har landet på gulvet utenfor badedøra mi? Og er det forskjell på hva man ser ettersom hvordan man snur bildet?
 

Et eksempel

Jeg snakket med et medmenneske om den åndelige utvikling

Ofte er vi utålmodig og vil forstå alt på en gang

I det jeg legger hodet på puta for å sove, kommer ordene

Før stod jeg opp igjen når dette skjedde, for å skrive ned ordene

Nå sier jeg bare at de får komme tilbake når jeg står opp igjen

Men bildet som ble forklart var så smart, at det ble jeg liggende og måpe over

 

Hvorfor kan ikke vår åndelige utvikling skje fortere?

Det blir som om du skal se en film og du får alle bildene filmen er satt sammen av, i samme sekund. Da vil det bli kaos og du vil ikke forstå noe av det.

http://lillasjel.blogg.no/1458990759_26032016.html

Jeg skal love dere at dette er ikke en forklaring jeg kunne ha tenkt ut selv

Det var så godt forklart med få ord, at jeg ble helt satt ut

Slik forstod jeg også hvorfor jeg skulle lese bøker istedetfor å sitte ved pc-en

Når det gjelder åndelig informasjon, kommer det ofte som  bilder i hodet

Når man leser bøker, lager man bilder inni seg, av det man leser

Bilder basert på egne opplevelser og personlighet

 

Når man sitter foran pc-en, lager man ikke egne bilder inni seg

Man ser alt foran seg, ferdig presentert

Når man skal jobbe med egen hode, endre reaksjonsmønstre, er visualisering viktig

Ved å se for oss de gode løsningene, vil vi lettere komme til de

Ved å se for oss at vi er glade, at vi har det godt, får vi det bedre

Evnene til å se bilder er kjempeviktig

Da kan vi velge hvillke bilder vi vil se

Vi kan påvirke hjernen vår positivt

Vi har ofte bilder i hodet som ikke gjør oss godt

De er der basert på opplevelser vi har hatt

Vi må derfor putte inn nye bilder,  bruke de bildene som gagner oss

Når vi hele tiden ser ferdigproduserte bilder,  taper vi noe av denne egenskapen

Det er synd for det er en nyttig egenskap

Tenk litt over hvilke bilder du ser inni deg

Er det noen du kan bytte ut med nye

Kanskje er det noen du vil forstørre for de er så fine

Og noen er kanskje blitt så utdaterte at du faktisk kan rive dem i stykker og kaste dem i peisen

I dag

Og er jeg ikke heldig som har hjerter på veggen på badet mitt ? 🙂

Husk at i enhver situasjon, kommer det an på øynene som ser.

 

Kjenner du meg?

 

Kjenner du meg

Nederlag er navnet mitt

Jeg like å hoppe på folk så de snubler og faller

Det er noe av det morsomste jeg vet

Av og til kan jeg og smyge meg inntil deg så du ikke ser meg

Jeg ligger der og lurer og sparker deg lett i beina 

En stund greier du å takle det

Du forstår ikke helt hva som skjer deg

Når jeg føler tiden er inne, tar jeg et kjempehopp og slår deg i bakken

Når du ligger der og kaver etter luft, da ler jeg

Hver gang jeg hopper, ta jeg et bilde

Det bildet lagrer jeg i kroppen din

Kroppen putter det i ryggsekken du bærer på som heter vonde opplevelse

Av og til blir den sekken stor og tung å bære for deg

Du knekker ved tyngden

Du greier ikke mer

 

Jrg skal si deg en ting jeg, Herr Nederlag

Nå må du forberede deg på tøffere tider

Jeg har nemlig tatt en viktig beslutning

Jeg vil ikke bære på deg noe mer

Jeg vil ha deg ut av sekken min

Opplevelsene vil jeg fortsatt ha der

Følelsen av deg, Herr Nederlag, skal jeg kaste

Er du så stor og tung at jeg ikke får tak i deg, sier du

Haha, det kan du tro

Jeg skaffer meg den største gravemaskinen jeg kan finne

Først starter jeg med å bryte deg ned i mindre biter

Da blir du ikke så tøff i trynet lenger

Bit for bit bryter jeg deg ned

Noen biter brenner jeg i ovnen

Jeg ser flammene sluke deg

Andre biter  sender jeg til et knuseverk så de blir til sand og fører dem til havet for rensing

Haha, ser du

Sakte, men sikkert skal jeg ta tilbake kraften min

Hvis du nå  velger å komme tilbake, er jeg forandret.

Nå er jeg sterk 

Jeg kan takle deg

Du er også endret

Du er faktisk bare et ord for meg nå

Det kan jeg takle fint

Det følger ingen vonde følelser med deg lenger

Kun et ord

I dag 

 

Skal du pusse opp, kan du ikke bare skrape litt i overflaten

 

Skraper du bare i overflaten?
Pusser man opp hus, er det mange prosesser
Det er ikke bare å skrape litt i overflaten og så tro at man er ferdig
Man må gjøre grundig arbeid
Det gamle må bort før det kan bli nytt
Slik er det faktisk med oss selv også

Skal vi få det bedre må vi først og fremst ta beslutningen om at vi ønsker endring
Vi må virkelig ville det
Det vi ikke forstår er at mye av det som plager oss, ligger i psyken vår
Det betyr ikke at vi må være deprimert
Vi kan være glade og fornøyde med vår tilværelse
Likevel kan vi ha begrensninger som hindrer oss i å leve fullt ut
Rett og slett godta den vi er som person
Gi oss selv ros og anerkjennelse
Senebetennelser, vondter her og der, fobier
Alle har vi nok noe 
Mye av det kan forsvinne hvis vi ønsker det

Men vi kan ikke skrape kun i overflaten
Vi må ta på oss sterke briller
Vi må være villig til å se
Det kan hende oppdagelsen er litt ubehagelig
Men du verden hvor deilig det er når man etter å ha gjort oppdagelsen, kan kaste
Og du og du hvor fint det er å oppdage at man blir friskere
Man reagerer annerledes på situasjoner enn man gjorde før
Man forstår at man kan ikke få andre til å forandre seg
Man har mer enn nok med seg selv
Man skjønner at man kan ikke få andre til å endre seg når man ikke greier det selv
 Å pusse opp seg selv mentalt er er mye mer spennende enn å pusse opp hus

Det må  ryddes før man kan pusse opp
I dag