Halvgammel kjerring kaller seg selv unge pike

 

Du verden hvor mange små og store humper det er i veien

I høst og i vinter har jeg falt ned i en del virushumper

De har vært ganske så dype

Men du vet jeg kravler meg opp igjen

Sakte, men sikkert, cm for cm, opp mot kanten

Helt opp kommer jeg nok ikke før jeg får stoffskiftet der det skal være

Men jeg kan se over kanten nå

 

Men det skjer noe rart der opp ved kanten

Det kommer sigende en tåke og legger seg over meg

Den heter rastløshet

Den gjør at jeg er litt sånn, hva skal jeg gjøre nå da

Jeg har litt mer energi og da er det kjedelig bare å sitte rolig

Samtidig må jeg være forsiktig, for så innmari mye krutt har jeg ikke enda

Jeg kan ikke sprenge hele grøfta til dundas liksom

Men nok til at rumpen blir litt mer urolig av seg

Det er litt lett å kjede seg akkurat i denne fasen

Du verden hvor mye jeg har å gjøre

Men det heter husarbeid

Jeg mangler litt motivasjon til husarbeid

Det er noe med at når det eneste du har å gjøre, er det du liker minst

Vel, da er det trått å komme i gang

 

Så hva gjør man da når man ikke gidder

Når motivasjonen er fraværende

Når man ikke kommer i gang med noe

Jo, da tar man frem regelen om litt er mer enn ingenting

Den spikrer man så fast på toppen av grøften

Du ser plakaten din lyse mot deg

Merkelig nok er det et hull i tåken akkurat der

 

Bittelitt kjære deg, bare bitttelitt

Jeg skal si dere jeg graver dypt der jeg sitter,  for å se om det ligger noe motivasjon der nede et sted

Kanskje har jeg hatt det så travelt med å komme opp at jeg har oversett noe

Jeg snakker ganske så strengt til meg selv

Opp av stolen unge pike

Jeg kan ikke si halvgamle kjerring i dette tilfellet, selv om nok mange ville heller kalt meg det

Unge pike er så mye mer motiverende

Og det er viktig å velge de rette ordene når man skal ha motivasjonskurs med seg selv i øvre del av en grøft

 

Det aller første du må gjøre er å reise deg opp

Ingenting blir gjort når du sitter, ja rent utenom å skrive da

Det rare er at når man er i denne tåken, kan selv skrivingen virke litt kjedelig

Jeg kommer meg opp av stolen

Jeg går meg en liten tur ut

Det er ikke så lange biten, men det er nå ut

Da kan jeg sige ned igjen i godstolen med en kopp kaffe

Så er det på nytt motivasjonstale

Unge dame, du skal ihvertfall rydde litt rundt deg

Sukk og stønn og ok, bittelitt

Se der ja, nå skal du få fri for i dag

Takk, sier jeg, velkommen tilbake i morgen

Litt er mye bedre enn ingenting

Det ser fint ut over kanten og skal jeg komme meg dit, må jeg selv bidra

I dag

 

 

6 kommentarer
    1. Den verste grøfta vi går i når vi bare orker litt , det er at vi gyver rett på PLIKTENE – det kjedelige. For vi lider jo av “Flink Pike Syndromet” og det var med på at vi dyttet oss sjøl ned i grøfta den gangen lufta gikk ut av ballongen. Har vi bare LITT energi, skal vi passe på å bruke det meste av den til noe lystbetont! Vi skal ikke la humla suse helt, men ingen har vondt av om huset er litt rotete og møkkete. Det er så fort gjort at den som “Bare er hjemme” ender opp med å føle at han/hun i hvert fall må ta det meste av husarbeidet, men det er jo en GRUNN til at man ikke jobber utenfor hjemmet og derfor mottar trygdeytelser! 🙂

    2. Ja, så sant så sant, og innimellom svinger og frøken dårlig samvittighet innom, selv om hun er uønsket, og herrr udugelig 🙂 Jeg har vasket alle gulvene i dag, har ikke vasket siden jul 🙂 Er kjempefornøyd 🙂 karidansen:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg