Det er som jeg har store, tunge støvler på beina 

De sitter fast i ei myr

Som om myren  prøver å sluke meg

Som om jeg stamper og stamper med beina, men kommer ingen vei

Jeg står fast

Jeg liker ikke å stå fast

Jeg liker bevegelse og utvikling

Jeg får litt panikk av å stå fast og ikke komme videre

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg løs

 

Plutselig slår det meg

Jeg må forlate støvlene

Jeg er ikke avhengig av dem

Kanskje har de vært et symbol på tryggheten jeg har hatt behov for i livet

Nå holder den tryggheten meg tilbake

Som om en del av meg vil fremover, men noe holder meg igjen

Jeg ser ikke helt veien foran meg og da blir jeg redd

Jeg blir redd fir hva som kan vente bak neste sving

En frykt jeg har båret siden jeg var barn

Nå er den frykten blitt til store støvler jeg ikke får rikket på

Store støvler som holder meg igjen

I øyeblikk tar jeg mot til meg og trår ut av støvlene

Men så skjer der noe som trigger frykten, og jeg hopper ned igjen i de

Jeg søker igjen tilflukt i det trygge

Der jeg kan gjemme meg for verden rundt

Helst ville jeg i de øyeblikkene vært usynlig, så ingen kunne se meg 

Så ingen kunne nå tak i meg og dermed trigge frykten min

 

Men jeg kan ikke bli stående i myren resten av livet

Jeg må oftere trå ut av støvlene

Samtidig må det gjøres forsiktig 

Jeg vil ut i ny læring, jeg vil ha fremgang og utvikling 

Jeg vil ha nye opplevelser

Jeg elsker nye opplevelser

Jeg elsker å reise

Da er det kanskje der redningen er

Reise litt på en ny vei

En vei der jeg føler veien er uten myren så jeg ikke har bruk for støvlene

Den reisen er ikke nødt til å være verden rundt

Egentlig kunne man tatt med seg et telt og bodd et par dager i skogen

Men siden jeg ikke er noe teltmenneske, tror jeg at jeg dropper det

Men en liten hyttetur hadde vært fint

Jeg tror jeg bytter støvlene med et par lette sandaler og drar på hyttetur 

I dag

 

 

 

Når man går hjemme hele dagen blir man litt frustrert.

Man har så mye som burde gjøres men alt er så kjedelig.

Å stå opp hver morgen og bare ha kjedelige ting på plakaten, ja det kan vel alle tenke seg hvordan det er.

Jeg fordrar ikke husarbeid, har aldri gjort det.

Jeg har aldri vært noen flink pike som stuller og steller i heimen.

Jeg tar det jeg må ta, ferdig med det.

Jeg er ikke opptatt av interiør og å følge trender heller.

Hvis det er passe ryddig og funksjonabelt og hyggelig, er jeg fornøyd.

 

Jeg er jo opptatt av hva jeg tenker og hvordan tankene sparker beina under meg.

Jeg er derfor klar over at når jeg sier jeg ikke kan fordra husarbeid, så blir jeg ikke mer glad i det av den grunn.

Jeg vet at hjernen responderer på det man sier til den.

Samtidig føler jeg ikke det er noe vits i å prøve å overbevise min hjerne om at jeg liker husarbeid.

I og med at jeg vet at det er så langt fra sannheten som man kan komme, skaper jeg ikke godfølelsen i kroppen.

Kroppen min sier at du lyver, du lyver og hjernen tror derfor lite på ordene.

Jeg kunne nok sittet og sagt det hele dagen men jeg gidder ikke, for det føles feil.

Men jeg har et annet knep for å lure meg selv.

 

Mestringsfølelse er nemlig utrolig viktig når man går hjemme hele dagen.

Det å se at man får gjort noe, gjør noe med selvfølelsen.

Skal man mestre noe og det føles vanskelig, ja da må man ta små steg.

Så små steg at det kjennes beroligende ut, at man faktisk mestrer.

Så kan man ta disse små stegene, et i gangen, til man føler at nå mestrer man.

Det gjør jeg med husarbeid for tiden.

Jeg hadde en stor balje klær til stryking.

Jeg vet det er mange som hater å stryke klær.

Det gjør ikke jeg, men likevel er det husarbeid og husarbeid er fy i min hjerne.

 

Jeg sier til meg selv at i dag skal du stryke to plagg.

To plagg og så kan du få fri igjen.

Er det et arbeidskrevende plagg, er det nok med ett.

Du vet krøllete linskjorter krever tålmodighet.

Selv om jeg nok ikke er så nøye heller, bare det er passe glatt.

Vel strykebrettet kommer opp, strykejernet er på og jeg er i gang.

Og hva skjer?

Jo etter de to første plaggene, kan jeg jo bare ta ett til, for det er bonus.

Deretter er jeg i gang og kan ta ett til og ett til.

Hei stopp nå, du lovte pause.

Ja, da tar jeg pause, strålende fornøyd med meg selv.

En behagelig mestringsfølelse brer seg i kroppen.

Teknikken kan brukes uansett hva du har å gjøre.

Vaske et gulv, tørke støv på et bord, rydde bort to ting som har stått på benken lenge, osv

Ha på skoene og gå en liten tur ut, om så bare til postkassen

Du verden hvor flink jeg er i lureri.

I dag

 

Jeg tror jeg har godtatt det

Jeg tror jeg har godtatt at jeg er litt mentalt sliten

Overgangsalderen er godt i gang og det spenner litt beina under meg

Men heldigvis er jeg ikke deprimert, bare litt matt

Som om kroppen ikke har nok brensel til å gå på full maskin

Den snegler seg litt avgårde

Eller kanskje skal jeg heller si, den har sånne kenguruhopp

Jeg gjør litt og så blir jeg sliten og må ta pause igjen

 

Men jeg er flink

Små mål for dagen holder meg i gang

Det sikrer mestringsfølelsen

Den er nemlig veldig viktig

Sitter man og føler seg udugelig i tillegg, blir det tyngre

 

Jeg føler og forståelse for min situasjon

Jeg har i mange år strevd med lav energi

Dagene har vært utfordrende på mange vis

Nå er jeg bedre form

Da er det jeg forventer at nå skal alt gå som en røyk

Nå skal jeg fyke avgårde i et høyere tempo

Men sånn er det ikke

Kroppen må få tid til å komme etter

Den er faktisk mentalt sliten fordi det har vært strevsomme år

Når man er i det, tenker man ikke på det, for da er man midt oppi det

Det hører med liksom

Men når man så føler seg bedre, tror man at det er bare å skru på bryteren

Man tror man har en “påbryter” og så er det i full gang

Men det går ikke an å skru den på fullt enda

Den stopper under halvveis

 

Nå har jeg avfunnet meg med det…………….tror jeg

Jeg må bare la kroppen få bestemme en stund til

Jeg er mer i aktivitet, men ikke tipp topp

Akkurat nå får akkurat passe, være nok

Jeg kan gjøre rolige aktiviteter og kose meg

Jeg kan gjøre det viktigste av alt, nemlig glede meg over fremgangen

Jeg kan glede meg over dagene

Jeg er hjemme på heltid

Jeg har skrivingen som gir meg stor glede

Kontakten med alle de som sender meg tilbakemeldinger

Om dere bare aner hvor mye det betyr for meg

Jeg er svært takknemlig og ydmyk til alle som har tatt kontakt

 

Når jeg nå skriver dette, kjenner jeg at det er riktig å godta fortsatt ro

Det er så merkelig, men når man setter ord på hvordan man har det, da løsner det på et vis

Det er derfor et så fint verktøy å skrive det ut

Jeg er så heldig som har mye å holde på med som jeg liker

Jeg skal blant annet ha et par dager med å tekste nye bilder

Jeg har lenge hatt bare repriser, så nå føler jeg for ny inspirasjon

Mange av de jeg samarbeider med, tror jeg vel jeg har glemt dem, men det har jeg ikke

Jeg har noen nye samarbeidspartnere jeg enda ikke har fått brukt så mye fra

Jeg strikker, jeg leser, jeg ser tv og jeg koser meg

Jeg gleder meg over våren og turer som står foran meg

Jeg har det utrolig godt på alle vis

Jeg må bare finne ro i det, godta at det er sånn

Og jeg har faktisk kommet i gang med den kjedelige kjellerryddingen også

Jeg har tatt bittelitt og jeg bestemmer meg for å si at da er jeg flink

I dag

 

 

Jeg skrev i går om at jeg stod litt fast og fikk lite gjort.

At kroppen er friskere, men den er så opptatt av å passe på meg, at den holder meg tilbake.

Den er redd for kjelleren.

Den er så redd at den fortsetter det mønsteret den har hatt de siste årene, med å holde meg igjen.

Ikke overdriv nå, roper den, pass deg, pass deg, ikke gjør for mye, hold deg i ro, du vet hva som kan skje.

Det er som om jeg igjen må plassere den i første klasses pensum .

Sakte, men sikkert må jeg igjen lære den det den en gang kunne.

Og jeg har funnet frem bøkene.

Bøkene som vil fortelle meg hvordan jeg skal gå frem

Bøkene som er inspirasjon til ny giv og ny lærdom

De bøkene er egentlig ikke reele bøker, jo en av dem, men de er et symbol på inspirasjonskilder

 

Det første som skjedde i går i hengemyren, var at jeg skrev gårsdagens innlegg.

http://lillasjel.blogg.no/1492674708_jeg_str_i_hengemyren_og_stamper_med_beina_og_kommer_ikke_ls.html

Det er noe forunderlig rart med å skrive ned det du tenker på, for det løfter deg

Ihvertfall hvis du skriver ned mulige løsninger, men uansett er det godt å få tanker ut av hodet

Først skriver du ut frustrasjonen, deretter tar du fatt på hvordan det er mulig å løse utfordringene du er i

Allerede etter å ha skrevet innlegget, følte jeg at jeg hadde gitt meg selv ny inspirasjon

I tilllegg følte jeg for at andre skulle se på situasjonen

Å lytte til andre, kan også gi deg nye ideer

Og husk, du må ikke være enig i alt de sier.

Selv om du velger en løsning som er motsatt av den du får foreslått, har du fått inspirasjonen du hadde behov for.

Så rist ikke på hodet med en gang om du får et råd du ikke synes passer.

Jeg er en mester i å gjøre akkurat det og jeg vet det er litt dumt.

Jeg er en litt sånn, jeg vet best om hva jeg selv skal gjøre, menneske.

Men likevel, om jeg er uenig, lar jeg ordene bo litt i hodet mitt.

De bor der så lenge at jeg får kjent etter om det kanskje er noe lurt der jeg kan bruke likevel.

Selv om jeg har motstand.

Føles det fortsatt feil etter en stund, da forkaster jeg det.

Uansett har hjernen godt av å bli brukt.

Å fundere litt på nye ideer, skal nye mønstre og ny inspirasjon til hjernen og det har vi nok alle behov for.

 

 

Jeg dro derfor til samtale med en coach, Lill Stella Høslom.

http://www.facebook.com/Humanharmony/?fref=ts

Der hadde vi en veldig fin dialog.

Mange fantastiske innpill og ideer fra henne.

Jeg snakket om at jeg måtte sette meg nye mål.

Hun spurte da om hvordan jeg forholdt meg til målsetting.

Jeg måtte innrømme at jeg kan ikke fordra det.

Målsetting er noe av det verste jeg vet, for jeg har satt meg nye mål så mange ganger og jeg har ikke nådd dem.

Hva fører de da til, jo nye nederlag og dårlig mestringsfølelse og redsel for å prøve noe nytt.

Hun anbefalte meg derfor til å ikke være så opptatt av å sette mål.

I og med at jeg lett blir stresset ved å tenke på det jeg må få til, setter kroppen inn et straksvedtak.

Det vedtaket heter: Hjelp, stress kommer, jeg setter inn opptil 300 fysiske reaksjoner med en gang.

Noe som igjen fører til at jeg blir sliten, før jeg har fått begynt.

Hos meg er det særlig slimhinnene som reagerer.

Jeg blir tett i nesen, får vondt i halsen og ferberverk i kroppen, influensasymptomer.

Dette får jeg nok fordi det er det kroppen har kjent mest på, allerede fra jeg var 3 mnd gammel baby med astma.

Likevel føler jeg at noen mål må jeg ha.

De skal være bittebittesmå og jeg lover å ikke føle nederlag om det ikke blir hver dag.

Det skal være mål som jeg er stolt av å gjennomføre, de dagene jeg faktisk gjennomfører de.

Og så må det få lov til å være sånn en stund fremover til kroppen ikke er så redd lenger.

Ja, jeg er friskere, men fortsatt må jeg være litt tålmodig så kroppen får tid til å lære seg nye mønstre.

Ny mestringsfølelse sakte, men sikkert.

 

I løpet av samtalen kom vi også inn på episoder fra barndommen som fortsatt sitter i kroppen og trigger reaksjoner.

Hos meg er det særlig en ting som går igjen.

Følelsen av å bli misforstått.

At jeg føler jeg gjør eller sier noe fordi mener det godt, men det blir misforstått eller ikke hørt.

Det henger igjen fra tidlig barndom, der jeg nok også da som nå, hadde mye på hjertet, men ble ikke hørt.

Jeg så nok sammenhenger som de voksne ikke så og jeg kunne nok være ganske så sta og virke belærende veslevoksen.

Den lille jenta har jeg jo fortsatt med meg.

Jeg fikk derfor det rådet at når jeg kommer opp i situasjoner der jeg føler meg såret, så skal jeg snakke med den lille jenta.

Trekke meg litt tilbake og høre hva hun sier og anerkjenne det.

For den lille jenta hun var ganske så snar til å kaste det såre og være glad og fornøyd igjen.

Slik vil også den store jenta være, så der kan den lille og den store hjelpe hverandre ved å snakke sammen.

Mye av det du føler på, kan du få svar på ved å snakke med det lille barnet du har i deg.

Det sitter nemlig på veldig mange svar som du som voksen kanskje ikke helt ser.

 

 

Jeg avsluttet dagen med gode venner på besøk.

Der snakket vi om dette med hvor mye vi selv styrer ved hjelp av tankene våre.

Vi velger ikke alt som skjer med oss, men vi velger hvordan vi skal forholde oss til det.

Vi skal ikke fortrenge det som smerter, men anerkjenne det og så finne den beste veien videre.

I den forbindelse snakket jeg om en person jeg reiste sammen med i fjor til England.

Hun inspirerer meg veldig og hun har nå skrevet en bok som jeg mener alle mennesker skulle ha lest.

Men den kommer i egen omtale en annen dag.

En av mine venner fortalte at hun hver kveld skrev litt sammen med datteren, hva som hadde vært fine øyeblikk den dagen.

For en flink mor og for en fantastisk ide.

På den måten, får de begge en fin avslutning på dagen

Det er noe vi alle skulle ha gjort mer av, fokusere på det som har vært fine øyeblikk den dagen.

Det tar bare ett minutt eller to og vil skape gode følelser i egen kropp.

 

Dagen i går var derfor en veldig fin dag for meg.

Jeg føler akkurat her og nå at føttene er på vei ut av myra.

Og om de vil ned dit igjen innimellom, skal jeg godta det.

Jeg forstår at ting må få lov til å ta litt tid og at det er en mening med det.

I dag

 

Å forholde seg til virkeligheten er ikke bestandig så moro

Det er ikke noe kjekt å måtte være negativ

Når noen spør hvordan du har det

Og sannheten er at du har det ikke så bra

Da skal du ikke leke positiv og si jeg har det bare bra

Vi kommer ikke videre ved å skjule sannheten

 

Ja, vi skal være positiv

Det er klart vi skal være det

Men samtidig må vi være realistisk

Vi klarer ikke å tro på at ting går bedre, hvis vi ikke anerkjenner at noe er vondt

Uansett om det er fysisk smerte eller psykiske utfordringer

Vi må si det som det er

Få det ut i luften, snakke om det, anerkjenne hvordan det er og så kan en gå videre

 

Jeg tror på loven om tiltrekning

Jeg tror vi får mer av det vi fokuserer på

Ja, da skal vi vel lyve tror du og bare ha fokus på det som bra er

Nei, det er ikke sånn

Hvis du gjemmer på det som vondt er, er det nemlig det kroppen din fokuserer på

Det er det den føler inni deg

Hvis du har en reell bekymring vil ikke kroppen tro på deg hvis du lyver og sier at alt er ok

Hvis du er alvorlig syk, vil ikke kroppen din tro på deg hvis du lyver og sier du er frisk

Du må kunne forholde deg til det som sant er

Du må anerkjenne det som er

Når du har gjort det, kan du gå videre til å se for deg de gode løsningene

Men finn løsninger du klarer å tro på

Kan du ikke bli frisk, så ser for deg at du likevel kan bli litt bedre

Bedring er et fint positivt ord

Kan du ikke bli bedre, finn ut hvordan du kan gjøre livet ditt litt enklere med de begrensninger du har

Enklere er et fint positivt ord

 

For noen år siden, så jeg for meg at jeg var på fjelltur

Jeg så for meg at jeg satt og spiste nista mi ute i naturen

På den tiden var det ikke aktuelt med noe fjelltur for min kropp

Men en stund etterpå satt jeg ute på fjellet og drakk kaffe og spiste niste

Jeg hadde kjørt bil dit.

Drømmer kan nemlig bli oppfylt på en helt annen måte enn vi tror

 

Så anerkjenn hvor du er

Vær realistisk

Sett ord på hvordan din situasjon er

Du har lov til å klage når noe går deg imot

Du har lov til å si det som kan virke negativt

Når du så får tatt det ut av sekken din, blir den lettere å bære

Da kan du fylle på igjen med mot og styrke og fokus på det du ønsker deg

Gå ikke der og skjul sannheten

Kroppen din vet nemlig akkurat hvordan du har det

Den lurer du ikke

Husk at når du har fått ut det som vondt er, da leter du etter det som kan gi deg noe som er bedre

Grav deg ikke ned i det som er, men kast det ut og gå så videre

I dag

 

 

 

Ta det du har og gjør det til noe nytt

Mange liker programmet Hver gang vi møtes

Norske artister møtes og synger hverandres sanger

Vi lar oss fascinere over hvor annerledes det høres ut

Sanger vi før ikke har lagt merke til, blir plutselig helt nydelig

De går fra å være usynlig til å bli stjerner på himmelen for oss å beskue

Merkelige greier

Hva om vi overfører dette til eget liv

Vi står ofte og stamper i det samme dag etter dag

Vi møter de samme utfordringene igjen og igjen

Vi er ikke før ferdig med en kamp før vi får en ny

Av samme sort

Som om man aldri blir fri fra det på et vis

Vi ser ikke hva vi skal lære, gjør vi vel

Vi ser ikke hvorfor det kommer igjen og igjen

Kanskje skal vi da se det på en ny måte

Hva om du overfører utfordringen til en venn i tankene dine

Hva hvis en venn av deg stod overfor den samme ufordringen

Hva ville du rådet denne til

Er de rådene annerledes enn hva du selv har gjort

Hva har du prøvd og hva har du ikke prøvd

Er det noe du ikke har noe tro på og derfor ikke har prøvd

Hva med å tenke helt nytt

Hva med å invitere nære venner inn på en idemyldring

Fortell dem om din utfordring

Be dem om innspill

Ikke forkast noen av dem, men skriv dem ned

Så går du igjennom hver enkelt av ideene og se om noen er gjennomførbare

Kanskje kaster du alle men det gir deg innspill til noe helt nytt

Hva er det du skal lære av det

Når du oppdager læringer, går det et stort lys opp for deg

Du puster lettet ut og kaster deg ut i det

Du tar kontrollen selv

Det er jo du som er sjefen her

Det er du som skal ha læringen

Ikke skyld på de som lærte deg det

De er her for å gjøre nettopp det, de skal være dine lærere og vise deg dine utfordringer

Takk heller for at de viser deg nettopp dette

Det kan nemlig være svært så ubehagelig for begge parter

I dag

 

Visste du at du møter de samme situasjonene gang på gang

Nye innpakninger men samme innhold

Har du tenkt over det

Har du klødd deg i hodet av forundring

Hvorfor skjer dette igjen nå

 

Vi får situasjoner igjen og igjen, helt til vi tar tak i det som skaper dem

Det kan være ord som sårer oss

Vi kan føle oss misforstått

Vi kan bli lurt av noen, møte falske personer

Vi kan ha vansker med å sette grenser for hva vi skal finne oss i

Vi kan være ja-mennesker som aldri sier nei, selv om det sliter oss ut

Hvilke situasjon du møter, vet du bare selv

Eller er du bevisst at du gjør det

Ofte må det en kraftig vekker til for at man skal se det

 

Man må ofte tilbake til barndommen når man begynner å nøste

Healing kan være  et godt hjelpemiddel i denne prosessen

Av og til er det opplevelser som når man ser på dem som voksen, kan føles små

Men for et barn, kan det likevel sette spor

Disse opplevelsene kan komme frem under meditasjon og healing

Andre ganger er det ganske så opplagt hva som er bakgrunnen

Så må vi jobbe for å endre følelsene disse opplevelsene gir oss

Det rare er at etterhvert som vi jobber oss gjennom disse endringene, vil situasjonene vi møter, også endres

De vil bli færre og de vil bli mindre og komme sjeldnere

Har du noen sånne situasjoner som gjentar seg skal tro

Det hadde jeg, men nå er de nesten forsvunnet

De bare småerter meg en gang i blant

I dag

 

 

 

Nå er jeg lei

Lei av meg selv

Her trengs litt selvransakelse

Tiden er inne nå

Det er på tide å hente ned igjen min egen kraft

Bli meg selv igjen

 

Det hender at vi kjenner på negativiteten

Vi hører på de stemmene vi ikke liker

Noen ganger kommer de fra eget hode

Andre ganger kommer de fra noen utenfor oss selv

Det er da vi må huske at vi selv har ansvaret

Vi har ansvaret for hva vi forer hjernen vår med

Hva tar vi inn som sannhet og hva lar vi bli igjen utenfor

Selv om ord blir sagt enten det er i eller utenfor hodet , er det vårt valg om de skal bosette seg der

 

Jeg sier ikke at det er enkelt

Det kan kreve mye av en selv

Tilgivelse, forståelse, toleranse, tålmodighet

Kanskje må vi grave dypt for å hente frem de egenskapene vi har bruk for

Men vi vet hvor vi skal

Vi vet hva vi står for

Vi vet hvem vi er og hvem vi vil være

Og det er vi selv som har kontrollen

Det er vi som må være sjefen for oss selv

 

Kanskje skjer det at vi av og til mister litt av oss selv

At selvtilliten daler og tårene triller

Vi må anerkjenne også det som er sårt, skal vi vokse oss sterke

Vi skal jo være et levende menneske, ingen robot

Vi vil være interessert og engasjert

Vi må være så ærlige at vi ser hvordan vi selv er

Jeg møter stadig vekk mennesker som ser andre, men ikke seg selv

De ser ikke at  de er nettopp det de kritiserer

For all del, jeg går også i den feller

Jeg er nemlig heller ikke feilfri

Av og til faller jeg i fellen og prøver å gjøre alt riktig

Det er en farlig felle å gå i

Det som er riktig for deg, kan nemlig være feil for en annen

Ord tolkes ulikt, helt ulikt

Sslv om det står der svart på hvitt, kan det likevel tolkes ulikt

 

Så da er det på tide og rope høyt

På plass igjen humør

Nå vil vi le igjen

Ikke ta meg selv så innmari  høytidlig

Jeg vil være meg selv igjen

Glad og fornøyd og med fred i sjelen

I dag

 

Grensesetting er vanskelig

Strikken vi tøyer når vi strekker oss, har ulik lengde

Noen av oss har en kort strikk med dårlig elastikk

Vi greier ikke å strekke den så langt

Den er også ganske tynn og frynsete, så den ryker lett

Da går vi på trynet i asfalten

 

Det er derfor vår egen jobb å prøve å gjøre strikken sterkest mulig

Det er ingen morsom jobb

Det kan være ganske krevende

Man må nemlig avstå fra ting vi liker å gjøre

Kanskje må vi finne nye ting, som krever mindre av oss

Det kan være store omstillinger

Det kan føles som store tap

En sorg over det man må gi avkall på

Det kan være ting man elsker å gjøre, som må over på sparekonto

Er man heldig, får man beholde de i mindre porsjoner

 

Ofte møter man forventninger fra de rundt seg, som en ikke kan imøtekomme

Det kan også føles sårt

Man venter en forståelse som man kanskje må se langt etter

Det er ikke så lett å forstå det man selv ikke har kjent på kroppen

Forståelse går begge veier

Grensesetting derimot er kun ditt eget ansvar

For hva skjer hvis du ikke gjør det

Jo da er du ikke til gagn for noen

Med trynet i asfalten får du ikke gjort stort

Det er kun du som kjenner det din kropp prøver å fortelle deg

Ikke en gang du selv, klarer å lytte godt nok til enhver tid

Av og til ryker den selv om du synes du har vært forsiktig

Da må du igjen lappe den sammen

Disse skiftningene i når du kan presse og når du må la være, er også en utfordring

For dine omgivelser kan dette være vanskelig å forstå

I det ene øyeblikket greier du, for så i neste øyeblikk å si at du ikke greier

Hvem kan vel undres over at det kan virke merkelig

Men sånn er livet for veldig mange

Og nettopp dette er veldig viktig

Det å omfavne det man greier

Da blir det ikke så vondt når man i neste øyeblikk må takke nei

Uansett om noen tror du snakker sant eller lyver, så er det du som må ta ansvaret

Det er du som er kaptein på skuta, enten du har stø,rask kurs eller kjører på et skjær og forliser

Ta ansvar, sett grenser

I dag

Ja, nå er hun på ville veier igjen, tenker du vel

De gamle uttrykkene som ble mye brukt før, er på vei ut

Å gjøre noen en bjørnetjeneste, tror mange betyr å gjøre noen en stor tjeneste

Det betyr det jo ikke

Det betyr at man tror man gjør noen en tjeneste, men så er det ikke det likevel

Man lurer seg selv på et vis, man vil være snill, men det blir bare feil

 

Så var det det med gulroten

En gulrot å strekke seg etter

Det betyr at man ser for seg en belønning for å motivere seg selv

Etter nyttår faller jeg lett inn i en liten felle

Jeg blir litt motløs i hverdagen

Vanskelig å finne motivasjon 

Å gå hjemme hele dagen krever mye arbeid med tanker

Da er gulroten god å ha

Jeg er nemlig så sykt heldig at jeg har mye å glede meg til

 

I februar skal vi på hotellweekend, Scandic Seilet i Molde.Vi blir hentet med buss utenfor døra hjemme og får full bevertning fra fredag til søndag.Det blir deilig.

Photo: Øyvind Heen – www.fjords.com

Lørdagskvelden skal vi skal spise middag i kalkgruvene på Eide.

Bildene fra kalkgruvene er hentet fra facebooksiden til Bergtatt:

https://www.facebook.com/bergtattopplevelser/

 

14 dager etterpå skal jeg på Hege Skøyen, sammen med revygjengen. Kollaps i kulissene.

http://www.riksteatret.no/repertoar/kollaps-i-kulissene/

http://www.tui.no/feriereiser/spania/gran-canaria/playa-taurito/suite-princess/bilder-og-film/pc-000075171/#vinter-17-18

I mars er vi en vennegjeng som skal hit.

I juli er det cruise i Middelhavet igjen, 14 dager fra Southampton til Spania, Gibraltar og Frankrike

Og en uke etter at jeg kommer hjem derfra er det igjen Arthur Findlay College i England

http://lillasjel.blogg.no/1478695738_09112016.html

 

Du verden, snakk om å være priviligert

Jeg er svært takknemlig, for jeg har hatt mine år med dårlig råd og vet hvor tungt det kan være

Men det må ikke være kun de store tingene som inspirerer og motiverer.

Man må bruke det man har rundt seg, de tingene man gleder seg over

For meg kan det være en stabel med bøker som venter på å bli lest

Et vakkert bilde som får meg til å drømme. Husk at de bildene du lager i ditt hode, tror hjernen er virkelighet og nyter du synet, vil det skape gode reaksjoner for kroppen din.

Farger er viktige. Farge har energier. Lukk øynene og føl den eller de fargene du først tenker på. Kjenn hva de gjør med kroppen din.

Brød til heving gjør meg glad

Det gjør også nystekte knekkebrød

Jeg gleder meg over lyset som igjen er på vei til meg

Over solen som kryper nedover fjellene, om tre uker når den huset mitt.

En liten blomst kan glede meg stort. Bruk telefonen din eller kamera og ta masse bilder. Når du tar bilder, blir du oppmerksom på detaljene. Da legger du merke til små vakre ting som ellers ville gått deg hus forbi.I tillegg er det tankeflukt og hjelper deg å være akkurat i nuet. Man kan ikke tenke fremover samtidig som man tar et bilde. Da forsvinner alt annet litt og du får fred for tankene.

Jeg gleder meg så inderlig til våren.

Er du litt motløs og trenger inspirasjon, se deg rundt

Glede deg over små og store hendelser

Det gjør godt for kroppen din

I dag