Det er som jeg har store, tunge støvler på beina 

De sitter fast i ei myr

Som om myren  prøver å sluke meg

Som om jeg stamper og stamper med beina, men kommer ingen vei

Jeg står fast

Jeg liker ikke å stå fast

Jeg liker bevegelse og utvikling

Jeg får litt panikk av å stå fast og ikke komme videre

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg løs

 

Plutselig slår det meg

Jeg må forlate støvlene

Jeg er ikke avhengig av dem

Kanskje har de vært et symbol på tryggheten jeg har hatt behov for i livet

Nå holder den tryggheten meg tilbake

Som om en del av meg vil fremover, men noe holder meg igjen

Jeg ser ikke helt veien foran meg og da blir jeg redd

Jeg blir redd fir hva som kan vente bak neste sving

En frykt jeg har båret siden jeg var barn

Nå er den frykten blitt til store støvler jeg ikke får rikket på

Store støvler som holder meg igjen

I øyeblikk tar jeg mot til meg og trår ut av støvlene

Men så skjer der noe som trigger frykten, og jeg hopper ned igjen i de

Jeg søker igjen tilflukt i det trygge

Der jeg kan gjemme meg for verden rundt

Helst ville jeg i de øyeblikkene vært usynlig, så ingen kunne se meg 

Så ingen kunne nå tak i meg og dermed trigge frykten min

 

Men jeg kan ikke bli stående i myren resten av livet

Jeg må oftere trå ut av støvlene

Samtidig må det gjøres forsiktig 

Jeg vil ut i ny læring, jeg vil ha fremgang og utvikling 

Jeg vil ha nye opplevelser

Jeg elsker nye opplevelser

Jeg elsker å reise

Da er det kanskje der redningen er

Reise litt på en ny vei

En vei der jeg føler veien er uten myren så jeg ikke har bruk for støvlene

Den reisen er ikke nødt til å være verden rundt

Egentlig kunne man tatt med seg et telt og bodd et par dager i skogen

Men siden jeg ikke er noe teltmenneske, tror jeg at jeg dropper det

Men en liten hyttetur hadde vært fint

Jeg tror jeg bytter støvlene med et par lette sandaler og drar på hyttetur 

I dag