Anthem of the Seas, Villefranche

Vi skriver 10.juli 2015 og fra frokostbordet i dag ser vi rett på den Franske Riviera. Vi er like til høyre for Nice, nemlig den lile byen Villefranche. Her har vi vært noen ganger før og her er utallige muligheter til utflukter. Monaco, Cannes og mange andre flotte steder.

Vi derimot, skal ingen plass i dag. Vi skal bare ta oss en tur i land, finne oss en kafe og se på livet.



Slett ikke noe dårlig utsikt når man spiser frokost.





30 grader, det er slett ikke verst og jeg har nok jukset litt, for dette er ikke om morgenen, men om ettermiddagen og hvordan ser jeg det skal tro? Jo, for det er ettermiddagens program som står under, fra klokken 6 pm 🙂

Disse tavlene var touchskjermer. Her kunne du finne alt du hadde behov for av informasjon. Når man er ute på havet står det vindstyrke og hvor dypt det er ned, blant annet. Man kan se på kartet hvor man er og hvor man skal og hvor langt man har seilt og hvor langt man har igjen. Man kan og se hvor alle Rccl sine skip er plassert, hvilke havner de er i for øyeblikket. I tillegg til kveldens aktiviteter, osv

Da er vi på vei i land. Det ble litt ventetid på oss for å komme i tenderen for “alle” kom på en gang så det ble litt kø. Men det gikk ikke lenge før de satte inn flere tendere og tok unna køen. I Villefranche leier de båter til å ta folk i land og disse tar mellom 100 og 200 passasjerer så da går det unna. Det er en velsmurt maskineri.


I tillegg satte de inn noen livbåter for å få folk i land fortest mulig. Vi liker jo ikke å vente.










Hva gjorde vi, jo vi gikk 300 meter, kjøpte kaffe og cola til dronningen og noe mer forfriskende til herren. 1 øl, 2 bittesmå flasker cola og en kaffe, 25 euro pluss tips siden vi brukte Wifi 🙂 5,5 euro for 2 dl cola 🙂  Så jeg drakk cola for 100 kroner på et par slurker 🙂 Med andre ord, skal du på en billig ferie, ikke dra til den franske riviera, men nå skal det nok sies at de har noen få bord ved sjøkanten og det koster jo, beliggenheten.




Hjem, hjem , kjære hjem

Hjemlengselen ble stor og vi tuslet oss tilbake, men vi var ikke helt ferdig med Villefranche. Vi skulle snart se den fra en annen vinkel, nemlig fra luften.
Det får vi ta i neste innlegg.

Men før vi går opp i luften, roer vi ned i skyggen en stund. Mmmmmm, nydelig ja.

Anthem of the Seas, Seaflex og Robot

Etter Malaga, hadde vi en sjødag.

Vi bruker å tilbringe de dagene i solen eller i skyggen, med en bok. Total avslapping.

Men du verden det er mye aktiviteter ombord. De har et område ombord som heter Seaflex. Der er det masse folk i aktivitet hele dagen.

Det er jo dette som er sjødag for meg, avslapping og nytelse

Her er biblioteket mitt denne gangen, ble nok ikke lest alle nei, men jeg liker å ha noen å velge blant, og så er det jo både til meg og romkameraten min.

Barneparkering for alle aldre. Masse aktiviteter for barna, men på engelsk. Foreldre ingen adgang.

Den store hallen de kaller Seaflex er mye brukt. Her er det sirkusskole for ungdommer

De brukte banen til radiobiler

Men jeg var her

Det var timeplan over hva som foregikk. Det var alle typer ballspill, både fotball, wolleyball og basket. Det var litt kjekt å se for her var det mennesker i alle aldre og alle nasjonaliteter som lekte seg sammen.

Og det var rulleskøyter man fikk låne.

Men jeg var nok heller her og tok meg en matbit i Windjammer, buffeten. Her var det alt du kunne tenke deg av mat, pasta, pizza, taco, burger, stor salatbar, eller ferdige salater og sandwicher du kunne varme. Det var amerkansk mat, latinamerikansk,meksikansk,asiatisk, både kinesisk og indisk. De lagde lomper til deg med fyll i mens du ventet eller du kunne plukke ingredienser til pastaretter. Det var supper og masse frukt og for ikke å snakke om kaker og desserter.

Den brownisen der spiste jeg flere av, den var ganske god. Ellers ser kakene bedre ut enn de smaker.

En annnen nyoppfinning på Anthem er roboten som blander drinker. Det var egentlig litt tøft. Du får en ipad, der du logger deg inn og ser på menu og så trykker du order og du kommer i køen.

Nå var det ikke kø når vi bestilte og dronningen kan derfor fotografere husbondens Bombay Sapphire bestilling

Hele tiden stod det hvor den var i prossessen

Her kommer den. Den slo drinken i glasset og du la kortet ditt på og den kom seilende til deg.

Da var det min tur, og som dere ser er jeg nummer en i køen.

Her har den i isbiter

Apple blast, lagd uten menneskehender

I dag var vi tilbake på Silk, den asiatiske. Viatnamesiske tacos, de var gode


Lammeskank tandoori, eller ett eller annet sånt, godt var det

Åh nei da, den ble sikkert ikke glemt denne kvelden heller. namm

Det var to kafeer som var åpen stort sett hele natten i tillegg til roomservice. Det var en pizzeria og det var en kafe med sandwicher og kaker Sorrentos og Cafe Promenade. Roomservice var gratis unntatt mellom midnatt og klokken 6 om morgen, da måtte du betale 5 dollar. Jeg sovnet lenge før midnatt så det var ikke noe problem.

For de som vil lese mer om RCCL sine skip, både om Anthem og den nye Harmony, som er enda større, Oasisklassen

http://www.royalcaribbeanpresscenter.com/fact-sheet/26/anthem-of-the-seas/

Malaga, Anthem of the Seas

Onsdag 8. juli. Tidlig morgen i Malaga

Da har vi kommet til Malaga og er klar for utflukt igjen, til en ny grotte. Vi var jo på tre grotteturer denne gangen.

Området rundt Malaga er bare nydelig. Minner meg litt om Toscana med sine åser. Masse drivhus og frukttrær. Mange av bildene er tatt ut av bussvinduet så det forringer kvaliteten på de, men synes de ble ok likevel.

Forrige gang vi var i Malaga, dro vi på tur til Marbella og Puerto Banus.

http://lillasjel.blogg.no/1379866748_malaga_marbella_og_pu.html

Denne gangen startet vi turen med å kjøre buss til Balcon de Europa. Der var det fint. Der ville jeg hatt hus. Jeg spurte guiden hva et hus kostet der men hun var på ville veier, for hun sa at det kostet sikkert 200 tusen euro, men det er helt sikkert minst det doble. Vi hadde en guide som egentlig ikke visste noe som helst om noe. Jeg tror hun gjettet på det meste. Så denne turen ruslet vi mest for oss selv uten å bry oss med henne.

En dag på stranden hadde ikke vært å forakte. Det tar jeg neste gang jeg kommer til Malaga, nydelige strender


Her kunne jo huset mitt vært.
Balcon de Europe

Ja, det var ikke navnet på denne balkongen men på stedet 🙂

Han her hadde fått solstikk og stivnet som trollene. Tror han hadde stått der noen år.


Tenk å kunne hatt hus her da.

Dronningen har fått Cava



Så er vi klar for grottene. Mye finere lys, denne dagen












Vannakvedukten som er bygd her, er for å lede vannet over dalen.




Det var frukttrær og drivhus overalt


Det ble et par timer her i dag også.


Hvorfor bilde av salt og pepper. Jo bare for å fortelle at jeg har testet disse og da det kom veldig lite pepper, tenkte jeg at det kanskje var en sånn kvern, så jeg skrudde litt i bunnen av den. Det var visst ikke en kvern. Jeg spiste ikke opp den biten av kyllingen som hadde 100 gr pepper i en stor haug på ene siden.


Chic het restauranten i kveld. God mat der også. Favoritt nummer to.

Carpaccio, noe jeg synes er veldig godt.

Onioncruisted chicken

Og en himmelsk god sjokoladekake


Fikk nok plass til både en og to sånne når det lei litt på kvelden, denne kvelden også


Morgendagens avis, leveres på sengekanten hver kveld. Her står alle aktiviteter som foregår dagen etter.

Gibraltar, Anthem of the Seas, del 3

7.juli 2015

Vi forlater kongen på haugen og trår inn i underverdenen. Jeg er blitt fascinert av grotter siden jeg leste Hulebjørnens klan om jenta som vokste opp hos neandertalerne og bodde i sånne grotter. Michael`s cave var diger. Det holdes konserter der inne. Likevel var den ikke like idyllisk som grottene vi besøkte i Valencia.

http://lillasjel.blogg.no/1382263968_coves_de_sant_josep_v.html

Det som ødela aller mest for meg var fargene. Grelle farger passer definitivt ikke inne i fjellet og jeg skjønner ikke vitsen. Det skulle vissnok være så fint når det var vann inne der for da så man regnbuer, men helledussen da. Det ødela mye av gleden for meg.

Det sies at den eldste neandertaleren de har funnet, har de funnet her på Gibraltar og denne hulen må egne seg veldig godt som bosted.


Heldigvis klarte jeg å få noen bilder med vanlig lys, men det var slett ikke enkelt. De kunne gjort mye mer arbeid med lyssettingen i denne grotten.


Her er et stykke fjell delt over så man kan se alle lagene


Gibraltar er 5 km langt og har egen flyplass. Veien fra Spania krysser rullebanen og hver gang et fly skal lande eller lette, blir det rødt lys


Jeg synes turen ned igjen var litt nerverpirrende med de smale veiene og stor trafikk, men det gikk bra.


Vi hoppet av bussen for å finne et apotek og det var vel 7 stk bare i hovedgaten så det gikk fint. Vi fant også hjem igjen.

Hjernen min tuller med meg, hver gang jeg så et sånt skilt, sa hjernen min : Give away.

Det var helt sikkert etter at guiden viste oss en rekke trafikkskilt de ikke har andre steder, som dette:

Stjålet fra google

Sliten i beina og trøtt i kroppen, nå vil jeg hjem og slappe av

Der er hjemme, øverste rekka med vindu, ikke det runde og ikke det neste, men det neste igjen , der bor jeg.



Farvel the Rock for denne gang, en fin opplevelse.

Men dagen er jo slett ikke over. Vi har bare kommet til lunsj og den ble gjort unna i en fei i dag

En hotdog fra DogShopen og en boks cola.  Av og til er nå sånt veldig godt og de ostebrødene var gode. Det var og den posjerte løken og paprikaen som ligger under pølsen, en biffpølse.

 

Egentlig en perfekt cruisedag. Ny havn, nytt land å utforske. Så tilbake til skipet og nyte freden når andre er i land.

Vi fant noen deilige stoler i skyggen

Noe godt i glasset og dronningen slapper av

Utsikten kan man ikke klage på denne dagen heller

Vi går på American Icon Grill, i kveld. Det var den beste restauranten. Best service og best mat

Friterte blekksprutringer

Og en surf og surf filet mignot som var aldeles nydelig

Desserten var den vanlige

Og så en aldril så liten crescendo

Snork. Stille, cruisedronningen sover 🙂 Gjør seg klar for Malaga neste dag.

 

Gibraltar, Anthem of the Seas, del 2.

Vi er på vei opp på Gibraltarklippen i en sånn gondol. 7. juli 2015

Del 1: http://lillasjel.blogg.no/1438442715_gibraltar_anthem_of_t.html

Vi stiger høyt til værs med gondolbanen. Det gikk helt fint å ta den, tok ikke mange minuttene og den skled fint avgårde.

Nesten så det var mer skummelt når vi kjørte ned igjen på disse smale veiene og masse trafikk med de små bussene og drøssevis av taxier.

Vi ser hjem herfra.

Velkomstkomiteen er på plass.


De sier at man skal ikke åpne væskene sine så disse apene ser for da kan de gå til angrep for de håper det er mat der. Vi så ikke noen angrep noen, de var så fredelige så, bare søte var de.
Det er mellom 250 og 300 aper på klippen og de kan bli mellom 25 og 30 år gamle.

En liten en klorer seg fast til mammaen sin.

Det var kjempemorsomt å se hvordan de små lekte seg. Vi fikk se to små apebabyer der oppe. Guiden vår sa det var ikke så vanlig at man fikk se barna.

Den er da så søt.

Jeg var ikke så opptatt av apene før jeg kom dit, for jeg hadde jo hørt at de skulle være så masete og at man måtte passe seg så fælt for dem, men jeg ble jo helt henført med en gang. Jeg smeltet totalt 🙂






Apene får også mat der oppe, masse frukt og grønt så de ikke skal mase etter mat.

Dammen er svømmebassenget til apene.


Kongen på haugen.



Gibraltarklippen.

Fortsettelse følger, vi skal inn i Michaels cave.

 

Gibraltar, Anthem of the Seas, Del 1

En av de tingene som gjør Cruise så annerledes enn vanlig sydenferie er dette. Nemlig at du våkner opp og ser ut og du er kommet eller er på vei til et nytt sted.

Vi nærmer oss Gibraltar 7. juli 2015

Vil vi få se Gibraltar i dag. Vi seilte forbi for to år siden og så ingenting. Vil disen lette i dag skal tro?

Det gjør den.

Vi nyter frokosten mens vi ser på innseilingen til Gibraltar. Vi skal på tur i dag og jeg gleder meg.

Ikke måtte vi så tidlig opp heller i dag.

Møtested er i teateret. Vi viser billett, får en lapp med et nummer på bussen og setter oss og venter. Logistikken hos Rccl er fantastisk på utflukter. Det går som en drøm. Har aldri opplevd noe krøll annet enn at man må vente på enkeltpersoner som somler. Det er jo en del av de. Bildet viser baksiden av stolen for i de rillene kommer det luft ut av. Smart, ikke sant.

Her sitter vi fint og venter på å bli oppropt og når vår buss blir ropt opp, durer vi i land

Sommerfugler i magen, her har jeg aldri vært før.

Apene venter på oss.

Hvor er bussene skal tro, synes vi kan skimte dem der borte

Du verden, de var da kjempestore, haha. Ironi ja.

Åh helledussan, der er bide av kabelbanen. Den skal vi ta i dag. Jeg er så modig når jeg er på ferie.

Det er litt trangt for beina for en nordmann.


Men vi kom oss i gang.

Veiarbeid som i Norge? En arbeider og to ser på. Og hva med utstyret?

Hmmm, litt annerledes ja.

Mange flott høye bygg. Det er dritdyrt å bo i Gibraltar, så veldig mange kommer over grensen fra Spania for å jobbe. Gibraltar er under Britisk herredømme og sånn vil flertallet av befolkningen ha det.

Nå har vi kommet frem til banen. Der oppe skal vi dingle.

Inni dit skal jeg med både høydeskrekk og klaustrofobi. Jeg er som en annen person når jeg er på ferie. Jeg gidder liksom ikke å bry meg med fobier. Opplevelsestrangen blir for stor. Det fine med å være med på utflukt er at du kan tillate deg å le litt av den laaaaaaaaaaange køen av mennesker som venter på tur. Du får en billett i hånden og så går du ombord. Det dumme med utflukter er at de er hektiske. Av og til ønsker man seg mer tid. Men man får mye mer informasjon enn om man drar på egenhånd.

Gibraltar er bittelite og det er ikke noe problem å dra opp på klippen på egenhånd. Man kan ta banen eller man kan ta en taxi. De kjører helt opp og har man høydeskrekk i tillegg, er det jo en fin løsning.


Fortsettelse følger 🙂

Vi gjør oss kjent på Anthem of the Seas

Vi hadde lugar helt fremme i skipet, lugar 11504. Restaurantene var helt bak. Når skipet er 347 m langt, ble det lange korridorer og god trim

.tu.no/industri/2015/04/25/cruiseskipet-er-347-meter-langt.-det-kan-navigere-med-4-centimeters-margin

I alle korridorer står det skilt om hvor du er hen i båten og en oversikt over alle steder du måtte ha interesse av å oppsøke.

Vi fant ut at den raskeste veien var å gå lugarkorridorene. Her er jeg kommet halvveis i korridoren og enda er det langt til enden. Og det var nok enda dobbelt så langt igjen til endes.

 

Starter dagen med en deilig frokost. Ostebrød med gresskarkjerner, de var så gode at jeg spiste det hver dag .

 

Første sjødager fra Southampton kan være kalde.

Da er det om å gjøre å finne seg en rolig, stille krok,noe som er en utfordring.

På dette skipet viste det seg at kampen for solsengene pågitt for fullt

Kom du på dekk klokken 9, var nesten hver eneste solseng opptatt.

Mange reserverte senger, men kom aldri, eller de hadde solsenger flere steder samtidig

Ingen gikk og plukket bort om de ikke kom tilbake.

Der er Celebrity Cruises mye bedre.

De går rundt og inspiserer, er du lenge borte, setter de på en lapp og er du ikke tilbake på neste runde, rydder de sengen din.

Det merkes og på sjødagene at det var mye folk ombord, for området rundt bassenget var ikke så mye større.

Det føltes noe overbefolket til tider.

Men vi grov oss ned og hadde det fint.

Vi ser rett opp på sjiraffen og klatreveggen

Utenfor flowrideren og Ripcorden. Alle kunne få prøve Ripcorden, det vil si vindtunnellen der du prøver hvordan det er å være vektløs, men allerede første dag var det fullbooket, så det gadd vi ikke prøve på. Først måtte man være med på et introduksjonskurs og så hadde man et par minutter å fly på.

Hadde det ikke så aller verst. God bok også.

Det var dog andre som visstnok skulle ha de beste plassene men det er ikke bestandig det er best likevel serru. Det ser ikke noe videre varmt ut der oppe, innballet i håndduker med sikkertnok varm kaffe, men gjør nok ikke noe, bare man føler man er på riktig sted.

Riktignok måtte vi gå noen meter til baren, men vi fikk også besøk av herr bar fra tid til annen, selv om utvalget var begrenset, for meg som drakk mest alkoholfritt om dagen. Men han hadde vann, og det er jo deilig.

Og her kom første utfordringen for hun som er livredd dubbedingser. Ja, hvor mange ganger jeg trykte aner jeg ikke, rart jeg ikke står der enda, men det skjedde jo ingen verdens ting. Jeg gikk ut for å hente hjelp og da hørte jeg svuuuuuuuuuusj. ………..De var automatiske.

Middag på Grande. På denne restauranten er det formell bekledning. Herrene må ha jakke. Det er dog ikke mer alvorlig enn at hvis du glemmer jakken, får du låne en som du bærer på armen og henger på stolen 😀

Varm brie

Snegler i hvitløkssaus

Lammeskank

Musichall gikk over to etasjer. Her spilte de god, gammeldags rock. Her var det også mye quiz, men vi finner de vanskelig for spørsmålene er beregnet på engelske passasjerer. Heldigvis er det slutt på den tiden når de østeuropiske trioene klimpret på gebrokkent engelsk med en rytmeboks som støtte, gjerne skjærende falsk og med de ordene de trodde de skulle synge. Musikk og underholdning er nå topp profesjonell. Jeg har og klagd tidligere år på at musikken er beregnet på den eldre garde, de over 85, men nå er det blitt musikk også for oss under 85.



Jeg gjør oppmerksom på at bildene er tatt ved flere kvelder så dere ikke tror jeg drikker hele tiden 🙂

Hver kveld havnet vi i the Patisserie og denne kvelden var det noe feil med Bayleyskaffen min. Den ble tom. Derfor måtte jeg få en ny.

I og med at vi har mange restauranter og barer får man ikke så god personlig kontakt med de ansatte lenger, sånn man ofte gjorde det på de mindre skipene men vi ble nå veldig glad i Irina da, som lagde kaffe til meg hver kveld. Hun hadde bodd litt i Norge og kom med de få ordene hun kunne og det morsomste var tømmermann. Det synes hun var utrolig festlig. En kveld hun kom med kaffe og cognac sa hun, dobbel kaffe, dobbel bayleys, dobbel cognac, dobbel tømmermann 🙂

Det er mye kunst på dettte skipet også, men en annen type kunst, blant annet digitale bilder som hele tiden endres

I heisen var det store portretter av ulike dyr

Michael`s pub var en typisk irsk pub. Er ikke så glad i disse barene der det er helt mørkt inne, føler meg litt innestangt. Enda godt det er blitt røykfritt. Her inne solgte de typiske pubretter, de var ikke inkludert i prisen. Michael`s er også en av RCCl`s signaturbarer.

Timessalg. De kaller det timesalg, har store lager og fyller på etterhvert og folk handler. Hvis det er mye folk der når timen er over, ja da utvider de tiden.

Og mister rappkjeftet hadde bestandig et salgstricks på lur. Her reklamerte han for salg av solhatter for morgendagens varme i Gibraltar og likte ikke noe særlig når jeg påpekte at salget startet først etter at vi hadde forlatt Gibraltar 🙂

Her var observatoriet mitt. Her satt jeg med Bayleysen min og studerte folk, noe jeg aldri blir lei av.

Schooner bar er en bar som går igjen på alle RCCL sine skip. Før var det ganske så røykfulle men nå er det jo røykfritt inne, utenom en liten bit av casinoet. ute er det et par områder der det er lov å røyke.

Schooner bar har båttema. Taket på baren er formet som en båt og menyen på denne var fra gamle Rccl skip som Nordic Prince. Drinkene var veldig kostbare ombord 12 dollar var vanlig pluss 15 % tips, med høy dollarkurs, nærmer det seg norske priser.

Appletini for dronningen

På Schooner blir det ofte spilt piano eller som her, gitaristen fra We will rock you, det ene showet ombord.

Dronningen prøver pulslampen. Den blinker i takt med pulsen din.

Det var og mye interaktiv kunst ombord,men mangler bilder av de. Der kan du være med på å endre bildet selv, noe særlig barna syntes var fabealktig

På 11. og 12. dekk var det Adventure Ocean, barnehagen. Her kunne man plassere barn i alle aldre.

Det er mange etasjer. Heisen går til dekk 15

Enn annen vi møtte i heisen

Mannen hører ikke med til utstillingen 🙂

Her er et eksempel på den digitale kunsten ombord. Disse tre bilene er de samme, men de endrer seg hele tiden. Hvor vakkert det er, ja det er vel en annen sak.

Jeg hadde lastet ned en app på min Ipad før jeg kom ombord. Jeg kunne logge meg på Royal Iq uten å ha tilgang til internett. Her kunne man booke restauranter, show, osv. Men de har nok oppstartingsproblemer for vi fikk kun opp middag eller klokken 21. Vi vil spise ca 18.30 og gikk direkte til restaurantene og det var god plass, så det er nok noe tull i bookingsystemet.

Ellers synes jeg hele bookingen er noe tull. De reklamerer med at nå skal man kunne spise når og hvor man vil og gjøre det man vil, når det passer en og så legger de opp til at man må booke tid. Hvem gidder å planlegge ferien ned til den minste detalj. Hovedattraksjonen We will rock you, war fullbooket første dag, men vi kom inn ved å stå i kø et kvarter før.

Her står alle dine aktiviteter, fra utflukter til middager og show.

En liten nattmatbit

Natta. Man blir trøtt av alle inntrykkene.

Fortsettelse følger 🙂

Vi går ombord på Anthem of the Seas

04. juli 2015

Se der ja, der er Anthem of the Seas, vårt flytende hotell i 14 dager

Det er stort ja.

Og høyt, veldig høyt.

Men et flott skip.

Vi blir møtt med sjampanje.

Cruisedronningen ser fornøyd ut ut.

Inspeksjon av bad ferdig, mer enn godkjent. Her har vi alt vi trenger. lekkert og nytt. Skipet har jo vært på sjøen bare 3 mnd

Nei, den sparer vi litt.

Biblioteket fylles opp.

 

Vi blir møtt av noe av den nye teknologien. Wowklokkene.

Disse klokkene kunne vi bruke til betaling ombord og til å låse opp døren til lugaren vår. Det var en praktisk greie. Har man den på armen slipper man å passe på kortet hele tiden

Dette kortet brukes hele tiden ombord. Når man skal betale noe og når man går av og på båten.

Musterstation er hvilken livbåtstasjon vi hører til. Det første som skjer når man har fått alle passasjerer ombord er at det er livbåtøvelse. Når sirenen går skal man møte opp der man har fått beskjed om. Vi skulle møte på A1 som er Teateret.

Det står mannskap overalt og sier hvor du skal gå.

Det var deilig å sitte og vente, for som oftest har vi stått ute på dekk og bestandig er det jo noen som ikke dukker opp tidsnok som en må vente på. Nå scanner de kortet ditt når du kommer. Før måtte vi oppgi lugarnummer og navn og du ble krysset av på en liste, for det er oppmøteplikt.

Da ser vi at Brittania og Azura er på vei ut

I Southampton er det losen som har kontroll over båten på vei til og fra havn.  Brittania er en av de skipene som er innom Åndalsnes i sommer. Azura var innom flere ganger i fjor sommer. Fine skip fra P&O Cruises

Da følger vi etter. Dronningen pakker ut klærne og henger inn i skapet sitt mens hun nyter utsikten.

Da er vi klar for middag. Vi starter på den asiatiske restauranten Silk i kveld.

And og grønnsaker i Hoisinsaus med pannekaker.

Litt ost og kjeks til avslutning

Vi møter herr skøyerselger for første gang og han får oss til å le mye i løpet av cruiset. Han har mange salgstricks på lur og det er fornøyelig å sitte og høre på han.

Det er et ganske så stort mas ombord om salg, hele tiden deler de ut lapper om tilbud.

En Bayleyskaffe og en liten cognac, sa jeg liten, nei stor var det visst, mens vi betrakter menneskene ombord på Anthem of the Seas.

 

Du verden hvor trøtt man blir av reisingen. Finne senga er godt ja. Nok en gang har vi fått forklart at hver vår dyne er ønskelig. Dronningen nekter å dele sin dyne med sin sambo. Hun har og fått bestilt ekstra pute til å  ha under sine hovne bein. Teddi var en flink kar. Han ordnet alt vi ba om 🙂

Speil, speil på veggen der. Hvem er den heldigste cruisedronningen her 🙂

 

Det ligger en båt og venter på meg

 Ja, det gjør det

Det ligger en båt og venter på meg

Ja ikke bare meg, men 4300 andre også

Så det er ikke noe liten båt

Det er jo et stort skip

Den heter Anthem of the Seas

Den er helt ny, sjøsatt i april 2015

Der skal jeg nyte livet

Gjett om jeg er takknemlig

 

 Lugaren min ser dere, den er helt foran, fremover. andre rekke fra toppen , vindu nummer to fra venstre 🙂 Snart titter jeg ut av det vinduet 😀

Anthem of the Seas: Southampton, England – Til sjøs – Til sjøs – Gibraltar, Storbritannia – Malaga, Spania – Til sjøs – Villefranche (Nice), Frankrike – Palma de Mallorca, Spania – Palma de Mallorca, Spania – Ibiza, Spania – Til sjøs – Cadiz (Sevilla), Spania – Til sjøs – Til sjøs – Southampton, England

Planene for turen er lagt sånn noenlunde. Jeg liker å booke på forhånd. Jeg synes det er bortkastet å bruke tid på å orientere seg om utflukter når jeg først er ombord. Det er ikke inne i skipet mens de reklamerer for utflukter jeg vil bruke tiden min. Jeg vil være ute, ute i solen.

Vi reiste fra Southampton også i 2013. Da passerte vi Gibraltar i tåkehavet. Nå skal vi i land, så jeg håper på å se litt mer.

 

Fra broen på Adventure of the Seas forbi Gibraltar mens tåkelurene gikk hele tiden. En spesiell opplevelse. Nå skal vi i land og jeg vil ha blå himmel. Jeg skal nemlig på utflukt.

See the African continent and two oceans-the Mediterranean and Atlantic-from Europa Point, Gibraltar’s southernmost tip. Ride a cable car 1,400 feet up to the Upper Rock of Gibraltar, where you will discover prehistoric St. Michael’s Cave, with its magnificent rock formations, and delight in the mischievous antics of Barbary Apes at Apes Den. At the Gibraltar Museum, built on the site of the old Moorish Baths, admire an impressive collection of artifacts.


De som tror det ikke er noe å gjøre når man er på cruies, de tar grundig feil. Det er travelt. På denne turen har vi 6 dager vi ikke er i land, men vanligvis er det mellom 1-3 sjødager og de dagene er deilige, for da kan man gjøre akkurat det man vil ombord. Vi ligger som regel ute i solen med bøkene våre og bare slapper av. Det er dusinvis av ting å være med på, men vi liker å være litt lat.

Dagen etter Gibraltar, er vi i Malaga. Sist vi var i Malaga, var vi på utflukt til Marbella og Puerto Banus. Denne gangen skal vi på grottetur. Det blir tre grotteturer denne gangen, for jeg synes det er så spennende.

http://lillasjel.blogg.no/1379866748_malaga_marbella_og_pu.html

Caves of Nerja – MG03
Begin with 35-mile drive on coastline east of Málaga. Enroute guide familiarizes you with area, Nerja town, and caves. Inside are stalagmites and stalactites, including 105-ft (32 m) high central column in Cataclysm Chamber. Following a staircase, arrive at Hall of Nativity, Proceed up steps into the Hall of Tusk, before taking stairs leading to vantagepoint above highest part of Hall of Cascade. Departing caves, see Roman Aqueduct as you leave Nerja for journey back to Málaga. Note: Must walk 1 mile over uneven, narrow cobblestone surfaces, uphill grades and 100+ steps. Actual viewing time in caves is about 45 mins. Caves are not wheelchair accessible.

 

Vi var på grottetur i 2013 også, i Valencia.

http://lillasjel.blogg.no/1382263968_coves_de_sant_josep_v.html

Deretter blir det en sånn dag tenker jeg.

Og litt sånn. Det er drøssevis av restauranter ombord, noen inkludert mens andre må du betale ekstra for. Du spiser når du vil. Noen plasser kan du spise i shorts og singlet om du vil, andre steder kan det være formel eller casual. Her gjør man akkurat som man ønsker.

Roomservice får du også, her har vi bestilt oss litt ost og kjeks

Dagen etter er vi i Villefranche på den Franske riviera. Det er like ved Nice. Dette er en bitteliten by og vi kommer nok til å rusle oss en tur i land her og kose oss på uterestaurant og se på folkelivet

Deretter går vi til Palma på Mallorca. Her ligger vi over natten, men vi er ikke noe natteranglere så det blir nok en ettermiddagstur i gamlebyen tenker jeg. Kanskje se kirken for den så jeg ikke sist jeg var i Palma. Da tok vi en hoppe på, hoppe av buss men vi var ikke ved kirken.


 Etter Mallorca går turen til Ibiza og der skal vi på vår tredje grottetur. Vi har aldri vært på Ibiza og gleder oss spesielt til denne havnen. Gibraltar, Ibiza og Cadiz er nye havner for oss.

 

 Explore Ibiza’s dramatic underwater world at the Caves of Can Marca. You’ll be amazed by nature’s handiwork- beautiful underground lakes and intricate limestone designs. At Port of Eulalia, stroll the palm-lined promenade running the length of its family friendly beach. Your final stop in Ibiza City includes a visit to D’Alt Vila, a UNESCO World Heritage Site, where the cobblestone streets and medieval fortress tell the story of a town rich in culture and history.

Neste havn er Cadiz i Sevilla og her vil jeg på Sherrysmaking.

Cadiz, Jerez and Sherry Cellars

OVERVIEW: This half-day guided panoramic tour features the province of Cádiz, from its dry coast to the fertile cultivated lands of nearby Jerez de La Frontera. HIGHLIGHTS: Relax on a guided panoramic motor coach tour of Cádiz featuring the monuments and landmarks of the city center. Enjoy a walking tour of the sherry producing city of Jerez and witness the reminders of Moorish Spain remaining in Jerez today. Learn about grape cultivation, sherry production and bottling and sample locally produced sherry.

Og innimellom må vi ha tid til litt mer sånn

Og litt sånn

Og kanskje noen sånne

Og hva med en dessert, tja, tror jeg skal kose meg jeg

I dag

#cruise #Anthem of the seas #Middelahavet

Fra Alta til Øksfjord

Jeg var på søskenbarntreff i Alta 5-8 juni. Min mor er fra Skognes, en liten gård man må ha båt for å besøke. Det var litt for surt og kaldt denne dagen til at vi kunne dra over fjorden i åpen båt, så det får vi få til en annen gang. Jeg var der i august 2010.

Vi leide likevel bil og kjørte fra Alta til Øksfjord bare for å se oss litt rundt og hilse på noen av våre mange slektninger.

Det er ikke all verdens til kvalitet på bildene. Det var litt overskyet når vi startet og jeg tok de fleste gjennom bilvinduet.



Tirpitz  lå der en stund, før den ble senket utenfor Tromsø











Utrolig hvor fint det blir når den blå himmelen får komme frem







Vi måtte jo bare stoppe ved en samecamp. Tidlig i sesongen, lite å få kjøpt annet enn produsert i Kina, men tørket reinkjøtt var gode saker.



Sopnes Kirke ble ikke brent under krigen. Tyskerne turde ikke brenne de kirkene som hadde kirkegårder. Det er den Luthersk-Læstadianske menighet som har tilhørighet i denne kirken.

Her er tuftene etter huset der mamma er fra. Selve huset ble brent under krigen og deretter gjenoppbygd. Senere ble det flyttet til Øksfjordbotn der det er i bruk den dag i dag.

Så langt unna er det. Man må over  fjorden her med båt.



Gressklipper i Finnmark. Innbyggererne er slett ikke noe glad for at reinen går i hagene deres og det kan vi jo forstå.

Så har vi kommet til veis ende for denne gang. Nå ser vi Lopphavet. Dette er ute på neset i Øksfjord, så langt man kommer med bil. Vil man videre fra Øksfjord må man ta ferge.


Det var minner fra min Finnmarkstur, ikke bilder av toppkvalitet men sånn var det på den dagen jeg var på tur. Vakkert er det ihvertfall i Finnmark.