Jeg er på alternativmesse i helga. Der øver jeg meg på å følge hjertet. Jeg skal skrive mer om mine opplevelser etterhvert. Men vil fortelle en liten episode. Jeg går rundt på messeområdet. Jeg følger intuisjonen. Føttene stopper opp ved en bod der de selger kort. Der var jeg dagen før også. I flere år har jeg tenkt å kjøpe meg en kortstokk. Ja, ikke med kløver og spar, men med budskap. Hver gang jeg har sett på, har jeg møtt motstand. Det har jeg gjort på denne messen også. Likevel har jeg havnet der igjen. Det står to damer ved siden av meg. De forteller at de har mange kortstokken og har lyst på flere. Jeg blander meg inn i samtalen. Ja, slik er jeg nå bare. Uhøflig er det nok, men gir og mange gleder. Jeg forteller at jeg har lett i mange år men aldri kjøpt. Her en ny en, sier hun som eier butikken. Den er bare nydelig. Jeg tenker, aha, sikkert den jeg skal ha. Jeg tar den opp og tenker nei, ikke den heller. Likevel blar jeg opp og kommer til siste siden. Der er det bilde av en annen stokk. Mother Mary av Alana Fairchild. Jeg tenker at kanskje er det den. Jeg sier til damene ved min side. Skal tro om hun har den til salgs. Ja, se der, svarer damen. Den ligger der, midt foran deg. Der lå den jo, rett foran nesen min. Rett foran hånden min. Her er jeg sa den. Jeg er den du skal ha. Ja, sa jeg den skal jeg ha. Den er min. Hjertet mitt sier at valget var riktig. I dag.
Dette innlegget er litt sært, er det ikke til deg, så la det bare passere:)
Av og til kommer sånne ord dalende ned til meg, denne gangen til en som har bedt om råd. På denne måten uveksler vi de ordene vi har behov for, for ofte er det litt vanskelig å få de til seg selv. Vi blir på en måte blindet av egne tankemønster.Når disse ordene kommer, vet jeg aldri om det er fra meg selv, eller hvor de kommer fra. Jeg kan heller ikke si at de er til noen andre enn meg selv, selv om jeg tror det. Jeg gir dem videre og så må vedkommende selv føle på om det stemmer eller ei.
Det at andre også kan føle seg truffet er en bivirkning
En ganske så fin en også
Vi er nok mange som sliter med mye av de samme problemstillingene
Dette her er ett av de sære, åndelige innleggene mine
Ligg derfor unna hvis du ikke tror på det åndellige
Jeg tror jeg er under utvikling åndelig
Ja, det tror jeg faktisk
Om noen synes det høres teit ut, så vær så god
I høst har jeg hatt opplæring i energier og hvodan vi skaper og om tiltrekningskraften
Jeg ser at jeg selv er medskaper
Er jeg nede i energiene, tiltrekker jeg meg også mer av de lave
På de lave energiene ligger det mye bekymringer og ikke så gode følelser
Men vi skaper også sammen
Det ser jeg også med de jeg møter
Vi hjelper hverandre med å se ting, både de gode og de negative
Hvis vi er åpne for å se det
Jeg bruker jo skrivingen for å bli bevisst hva som skjer med meg
Det er derfor jeg sier jeg skriver til meg selv
Jeg får også input fra venner, både på facebook og real life
Det var sånn jeg forstod at alle disse bergogdalbbaneturene mine i høst har vært læring
Ja, jeg visste det jo egentlig for jeg har følt det
Men man tenker så mye rart i eget hode
Det å skille mellom beskjeder til oss og tanker vi selv har, er ikke bestandig så enkelt
Da er det fint å få det bekreftet fra andre
Jeg skal lære å kjenne forskjell på energier på lave og høye frekvenser
Og jeg skal se hvordan jeg selv påvirker og skaper disse, alene og sammen med andre
Etter at jeg hadde fått bekreftet det jeg selv følte, at det var læring om energiene, spør jeg
Hvor lenge skal man være i læring da
Er det ikke snart nok
Disse periodene er tunge og det har vær mange av dem
Da kommer svaret og det føles så riktig
“Tja, det spørs hvor mye du trenger å lære. Så lenge du kjenner du reagerer på andre, og ser ned på deg selv eller andre, så lenge du ikke er fornøyd med livets utfordringer, så lenge du har frykt eller behov for å kontrollere eller fremmheve dine meninger.. Så lenge du ikke kjenner at du er fullt å helt i kjærlighet til alt…….. Så vil det fortsette… ” http://www.bentepettersen.com/
