Dette innlegget er litt sært, er det ikke til deg, så la det bare passere:)
Av og til kommer sånne ord dalende ned til meg, denne gangen til en som har bedt om råd. På denne måten uveksler vi de ordene vi har behov for, for ofte er det litt vanskelig å få de til seg selv. Vi blir på en måte blindet av egne tankemønster.Når disse ordene kommer, vet jeg aldri om det er fra meg selv, eller hvor de kommer fra. Jeg kan heller ikke si at de er til noen andre enn meg selv, selv om jeg tror det. Jeg gir dem videre og så må vedkommende selv føle på om det stemmer eller ei.
Kjære venn
Det er på tide på nytt å tre inn i gudinnerollen
Den rollen du kjenner så godt fra svunne tider
Du kjenner seremoniene
Du har vært og du er, seremonimester
Det er nå på tide å ta tilbake disse kunnskapene
Du har visdommen i deg
Du må bare gå inn i deg selv og hente den
Tiden er inne nå
Tiden er inne til å la henne gå
La henne løsrive seg fra deg
Klipp trådene
Hun har den kunnskapen som skal til
Og hun lærer fortsatt
Dette er en gledens seremoni
Den skal stå i takknemllighetens tegn
Du føler en stor sorg
Sorgen har ikke noe med denne løsrivelsen å gjøre
Sorgen har du bært i mange tiår
Det er på tide at kroppen din lar den gå
Du har mye uforløst
Sorg, sinne, savn
Nå er tiden inne til å forløse
Det må du gjøre alene
Derfor trenger du også løsrivelsen
For din egen del
Grue deg ikke
Det går godt
Du vil føle deg lettet når alt er over
Da vil du se hvor stort alt er
Hvordan alt henger sammen
Ha tiltro
Flyt med
Stol på at alt er som det skal være
Dette er forløsningens tid
Det kan føles smertefullt mens det står på
Det vil bli lettere
Gled deg kjære venn
Det var dagens budskap
