Jeg leste ordene “Jeg er sjel og ånd”

Det rare er at da rant en rørt tåre

Merkelig denne kroppen vår

Hvordan den reagerer på ting som for oss er ubevisst

Jeg har jobbet denne høsten med følelser

Med å se hvor mye jeg selv skaper

Hvordan dårlig man fungerer på de lave frekvenser

Hvor herlig man har det på de høye energifrekvensene

 

 

 

Gjennom den læringen forstår jeg at jeg er jo ikke kroppen min

Kroppen min med alle disse følelsene og den grublende hjerne

En hjerne der det sitter noen og prater så høyt til meg at jeg nesten blir gal til tider

Ja, nå hørtes jeg litt gal ut også

Men det er så mange tanker i hodet mitt

Det blir støy

 

Det er en annen ting jeg jobber med nå

Jeg må lære meg knepene for å få det stille der oppe

Tankestrømmen må minskes

Volumknappen må skrus ned

Jeg må mute tankene

Jeg ser det for meg at jeg skrur ned volumknappen

 

 

Det er da det slår meg at dette er bare innpakningen

Papiret er fargersprakende og omfangsrikt

Det har huller og er på mange måter mangelfullt

Men inni der er det noe helt annet

Jeg er sjel og ånd

Jeg er en sjel som har fått denne innpakningen

Innpakningen er ikke meg

 

Derfor kan jeg ikke bry meg så hardt om hvordan jeg er pakket inn

Analyseringer, grublinger, bekymringer, frykt, utseende og fysisk kropp

Det er ikke meg

Så hva er det da som er meg

Denne sjelen som har fått denne spesielle innpakningen

Hva er jeg her for å lære

Hva er min misjon

Vel, det endelige svaret får man vel ikke før man har forlatt kroppen igjen

Inntil da må jeg takle disse utfordringene

Jeg er sjel og ånd, men jeg er fast i en fysisk kropp

Ganske så spennende egentlig

Nå skal jeg skru ned lyden på tankene litt

Da blir det kanskje så stille at jeg kan høre meg selv

Den jeg egentlig er

I dag