Ja jeg er jo som de fleste vet, litt rar.

En av de tingene jeg tror på er at fuglene kan være sendebud fra de vi er glad i.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja, ikke at det påstår det men de har en  merkelig tendens til å dukke opp på rare måter innimellom.

Slik som i går når jeg ventet på mine reisevenner på Gardermoen, inne på flyplassen.

Først etter midnatt var vi på hotellet i går.

I dag tok vi taxi til skolen klokka 11.

Så var jeg her igjen. Er det gang 10 eller er de 11 skal tro.

Jeg rusler litt i parken.

Allerede har vi hatt gode samtaler om sårbarhet, forventninger og presset vi legger på oss selv for alltid være bra nok.

Så allerede forstår vi at i denne uken skal sårbarheten vår komme til overflaten.

Tårene sitter løst. Det er følelser som blir jobbet med. Gjerne av den gamle typen som vi har båret på siden vi var barn.

Det er gratis healing på lørdag og onsdag så vi var med på den. Og inni meg fikk jeg beskjeden om at denne uken skulle jeg ikke streve for å prestere, bare være her og få ro i kropp og sjel.

Selv om det ikke er så enkelt som det høres ut i det vi skal øve sammen.

Vi skal møte klokken 17.00 i plenum. Deretter er det middag 18.00 før vi møtes igjen fren til 21.00.

Da blir det nok en liten tur i baren, men skal tidlig i seng.

Fint er det å sitte her i parken. Og paparazzier ligger på lur overalt.

Jeg hadde lyst til å gå bort til kirken i dag.

Jeg har ikke vært der siden jeg var her første gang.

Jeg satte meg ned litt for en liten meditasjon.

Fin, liten kirke.

Mange gamle graver men mange ikke så gamle.

Her er Arthur Findlay og kona begravd.

Her er graven til tvillingbabyer.

De døde for 22 år siden.

Når vi tusler hjemover forstår jeg at jeg har fått enda en trener.

I stedet for å gå snarveien over jordet, drar hun meg med på en ekstra runde.

Det ble dagens trim.

Vi får rommet allerede klokka 14.00.

Dette var før kontorer men nå har de bygd om til enkeltrom og jeg er en av de heldige som har fått rom her.

Kjempestort rom. Rommene på skolen er jo de fleste små. Mange har bad på gangen og jeg måtte stå på venteliste for å få bad.

Flott bad har jeg.

Jeg går gjennom parken for å komme til rommet. 3 min å gå.

Ute hopper fuglene og de kvitrer og synger.

Jeg har fått et kort det står normal på.

Så flott, tenkte jeg. Bevis på at jeg er normal.

Men så slo det meg at kanskje jeg ikke er helt normal siden jeg må ha bevis for at jeg er det.

Haha

Det er bare for at spisesalen skal se at du har normal diett.

Ukas mål er slapp av, vær som du er.

Men det blir spennende å se hvor mye grining det blir, tenker jeg.

I dag