Av og til kan en bitteliten endring i livet få oss til å tenke

Jeg har tatt bort en kommode som stod i gangen min

Jeg har erstattet den med et høyt skap

Den kommoden var ikke mye brukt, mest oppbevaring for klær som aldri er i bruk

Skal tror hvorfor man gjemmer på alle de klærne man aldri bruker

Men det er nå et annet tema

 

Nå er den stygge fæle kommoden fjernet og hva skjer

Hvor mange ganger i løpet av dagen har jeg tenkt tanken på å legge fra meg noe på den kommoden

Den var en sånn mellomstasjon

Der la vi nøklene våre, brillene våre, knappen som falt av, de små skattene til Lucas som små skjell og perler og steiner, mobiltelefonen, alle de ting som man legger fra seg for man skal bare noe annet først, som kaffekoppen, eplet eller tvkanna

Ja, i løpet av en dag er det mye som er innom den kommonden

Nå er den borte og man må lære seg nye rutiner

Rutiner man ikke legger merke til før de må endres

 

 

Det er da vi kommer til pusten

Det er da vi kommer til de spenningenne vi går med i kroppen

Ofte tar jeg meg i å spenne alle muskler i kroppen, ja det kjennes nesten ut som det er alle

Kjeven holdes stiv, skuldrene er oppe ved ørene, magen og underlivet suges inn i kroppen

Er det rart vi blir syke

Vi lar kroppen gå konstant i alarmberedskap

Vi er klare til angrep mot ville dyr 24 timer i døgnet

Ja, vi stresser jo om natten også

Jeg ser på Oppdrag Lykke på Nrk

Jeg har smugtittet på programmet som blir sendt den 11.oktober

Der ble stressnivået målt på en av deltagerne og hun var stresset også  om natten

Jeg har lavt stoffskifte

Mange som har lavt stoffskifte våkner med skyhøye stresshormoner

 

Hva kan vi gjøre med dette

Det er ting vi ikke reflekterer over, vi durer bare avgårde

Vi skal hit og vi skal dit, begivenhetene står i kø

Det er da vi må forstå at mental trening er like viktig som både fysisk trening og sunn mat

Det å kunne ta seg noen minutter i løpet av dagen og sjekke tilstanden i kroppen er superviktig

Det kan være et minutt, et lite minutt, hvem har ikke tid til det

Dra pusten dypt noen ganger, senk skuldrene, løsne litt på kjeven, ja til og med når jeg skriver kjenner jeg at jeg strammer kjevemuskulatur

La oss ta noen sekunder eller helst minutter å slappe av

Det skal så lite til

 

Jeg er helt sikker på at vi kan gjøre det til en rutine like mye som det å legge fra seg nøklene på kommoden

Sett på alarm på telefonen

Heng opp en lapp på kjøleskapet eller pcen eller  veggen

Ta et par minutter om morgenen og før du sovner om kvelden

Kontroller at skuldrene er senket, kjevene avslappet, magen er ute og pust rolig

Koble ut tankene et lite øyeblikk

Lær deg til å bare være i de sekundene, minuttene du greier

Begynn med den tiden du klarer i starten og øk på hvis det kjennes riktig

Jeg lover deg at det er like avhengighetsskapende som både alkohol, tobakk og andre nytelsesmidler

Konsentrasjonen blir bedre, du får mer energi, du sover bedre og immunforsvaret blir sterkere

Tar du deg tid til å puste litt

I dag

 

 Bildene i dag er bilder jeg har fått låne av andre for å  sette tekst på dem.

Jeg publiserer sånne bilder på Lillasjelsiden min nesten hver dag.

Jeg får stadig nye samarbeidspartnere så det blir nok mange spennende bilder fremover.

Klikk liker og legg til i nyhetsoppdateringene så ser du når de blir publisert

www.facebook.com/Lillasjel

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355752)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355752)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355752)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

Jeg sier jo ofte at jeg er litt rar

Ja, jeg er det og jeg liker det

Jeg tenker så mye og føler så mye

Før ble jeg sliten av det

Alle disse tulletankene som svevet rundt i hodet mitt til ingen nytte

Det ble så fullt oppi der

Vanskelig å sortere

 

Etter at jeg leste om høysensitivitet falt alt på plass

Det var en velsignet god dag

Jeg leste at vi er mange mange, en av fem faktisk, som har sånne hoder som meg

Jeg ble så glad

istedetfor å fokusere på hvor slitsomt det var, ser jeg nå hvor bra det er

Det er helt suverent

Jeg har jo tilgang til en hel eventyrverden som mange andre ikke får tak i

De aner ikke hva de går glipp av

I tillegg har jeg tatt ordene i bruk så nå kommer de ut av hodet istedetfor å lage kaos der

Det er en stor glede

 

I går hadde jeg et innlegg som var inspirert av en sko

http://lillasjel.blogg.no/1381078473_06102013.html

 

Foto Mona Martinsen

 

Jeg har fått kontakt med flere som er glad i å ta bilder

Disse bildene elsker jeg å legge tekst til og legge ut på Lillasjelsiden min på facebook

www.facebook.com/Lillasjel

En av de er Evelyn Saintenoy

Hun har tatt disse bildene når hun har gått tur i naturen

Jeg synes de er så vakre

Nå er det nok mange igjen som vil rope ut, helledussan Mariann, det er da søppel, du ser da vel det

Ja, jeg ser det

Det er vel det vi kaller søppel, ting som er kastet

 

Noen har kastet disse tingene i naturen

Men hvem er det som har kastet dem

Hvilken historie ligger det bak

Alle disse tingene har tilhørt noen

De har vært i bruk

De rommer en historie vi ikke kjenner

Tingene på bildene her rommer mange skjebner

 

Unge, gamle, familier og enslige

Gode hjem og hjem med utfordringer

Lette liv og strabasiøse liv

Liv i sus og dus og liv i fattigdom

Hver eneste ting har sin historie

Hver eneste ting har vært eid av et menneske

Et menneske med sin personlige historie

 

Vi er snar til å dømme i dagens samfunn

Vi setter merkelapp på hverandre

Vi er ikke flinke nok til å se at det er en historie bak hver enkelt av oss

Alle har en skjebne vi ikke når tak i, en skjebne vi ikke kjenner til

Vi lager vår egen histoire til hver enkelt menneske vi møter

Den historien trenger ikke å ha rot i virkeligheten i det hele tatt

Likevel mener og tror og vet vi, alt om denne personen, tror vi

Vi mangler ofte respekt for at medmennesker rommer så mye som vi ikke kan sette oss inn i

Respekt for at vi er ulike individer, ulike skjebner, ulike personligheter

Hvis alle hadde vært like, ville det bli et kjedelig samfunn

 

For meg er også bildene vakre å se på

Kanskje nettopp på grunn av historiene de rommer, men ikke bare derfor

Fargene og måten de er satt sammen på

For meg blir de små perler av kunstverk

Det å ha øye for å se det som ligger rett foran nesen vår

Det å kunne dra pusten, være i nuet og se med hjertet

Det å lære seg å betrakte livet fra et stille sted

Ikke bare jage fra plass til plass uten å ha tid til å feste blikket

Vi har en tendens til å være i neste situasjon før vi er ferdig med den forrite

Det er en kunst å lære seg å se med hjertet, se historien bak

Man får en kontakt med noe unikt inne i seg selv

Det gir et øyeblikk av hverdagslykke

Stopp opp, dra pusten litt, ta deg tid til å se deg litt rundt

Se menneskene rundt deg inn i øynene

Se naturen hvor vakker den er

Se tingene du omgir deg med et nytt bilkk

I dag

 

 
Følg med og del gjerne Lillsjelsiden min, for der kommer det enda flere vakre bilder i tiden fremover

www.facebook.com/Lillasjel

 

Foto Mona Martinsen

 

Jeg fant dette bildet hos en facebookvenn

Hun hadde så masse vakre bilder og så falt jeg for dette

Jeg falt helt pladask

Hvorfor det, et bilde av en sko

Jeg kan ikke forklare det

Jeg vet bare inni meg at det er en historie her

Det ligger en historie bak dette bildet

En liten pike med en sko

 

Et slikt bilde skaper følelser i meg

Det skaper spørsmål

Det skaper tanker

Hvem var denne piken

En liten sjel som skal trå seg gjennom livet

Hun lever i nuet

Hun kan ikke påvirke så mye av livet sitt akkurat nå

Hvordan vil livet hennes arte seg

Hvilke motstand vil hun møte, hvilke gleder vil hun få

 

Vi kan lage oss en hel histoire om denne piken

En hel histoire på grunnlag av en sko

Er det ikke det vi gjør hele tiden

Vi lager historier om mennesker vi ikke kjenner

Det er ikke bestandig de gode historiene heller

Vi har vel en tendens til å dømme andre

Vi vet så mye bedre hva andre skulle gjort i enhver situasjon

Selv om vi ikke kjenner deres historie

Vi ser bare en liten sko

 

Likevel vet vi best

Vi gjør alt så mye bedre

Vi går forbi dem og ser ned på dem og vi snakker om dem bak ryggen deres

Er det ikke sånn det er

Viser vi forståelse når vi møter mennesker med en annen historie enn oss

Møter vi dem med medmenneskelighet og varme

Klarer vi å tenke oss til at andre har en annen historie enn oss selv

Har  hatt andre opplevelser, som har formet dem

Skulle vi kanskje vært et bedre medmenneske

I dag

 

Jeg fant dette diktet imen vet ikke hvem som har skrevet det

Medmenneske

Du går forbi oss, men du ser oss ikkje

snakka om oss, men aldri te oss

 

Livet kjøm ikkje med nokken garantia

Du har ingen bytterett

og ingen angrerett

 

Me sto der me au,

stolt, rak, side om side

 

Men me blei det kornet som måtte vike i stormen

Tvønge ner i kne, ligg me att ute

For A4 var aldri et alternativ

Så neste gang du møte en av oss

Vis oss den respekten som me fortjene

 

For det er kaldt ute

 www.facebook.com/Lillasjel

On a day when the wind is perfect,
the sail just needs to open
and the love starts.
Today is such
a day.
~ Rumi
Art © Amanda Cass
Rivers in the Ocean

 

Vi mennesker er rare

Vi inneholder så mange rare følelser og tanker

Ihvertfall gjør jeg det

Jeg er litt skuffet, men også lettet på samme tid

Det er vel sånn hjernen vår virker kanskje

 

Jeg søkte på skrivekurs hos Gyldendal

Man skulle sende 10 sider tekst

Kurset går neste helg

Jeg hadde ikke så store forventninger egentlig, men samtidig ante jeg ikke hva de så etter, så håpet var der

Man må jo være realist og forstå at det er ofte man ikke har de kvalifikasjonene noen ser etter

Det er sånn når man søker jobb også

Man kan til og med ha de rette kvalifikasjonene, men likevel bli slått av noen som er bedre

Da må man bare innse at noen er flinkere enn en selv eller bedre egnet på andre vis

Hvis vi ønsker oss det sterkt nok, har vi noen valg å ta

Vi må vurdere om vi skal skaffe oss mer kunnskaper eller om vi i det hele tatt har det som skal til

Har vi ikke det, må vi gå for noe annet, så enkelt er det

 

We can let the circumstances of our lives harden us so that we become increasingly resentful and afraid, or we can let them soften us and make us kinder and more open to what scare us. We always have this choice▼

https://www.facebook.com/IamWalkingmyTalk?ref=stream

 

Jeg er derfor ikke så  veldig skuffet

Jeg hadde kanskje trodd jeg ville være mer lei meg

Istedet så gjør hodet noe rart

Det skaper tanker om hvor deilig det skal være å slippe å reise til Oslo neste helg

Jeg har hostet i 3 uker og er ikke akkurat i toppform

Samtidig så skjønner jeg at det er sånne tanker som kommer for å trøste oss selv

Det er litt fascinerende

Hvis jeg hadde kommet med hadde jeg sagt noe helt annet

Da hadde jeg jublet og sikkert sagt at jeg hadde vært veldig skuffet hvis jeg ikke kom med

Disse tankene våre de jobber for oss

I dette tilfellet kan de gjøre meg veldig skuffet eller ikke så skuffet

Jeg kan grave meg ned i fortvilelse eller jeg kan gå videre

På den måten ser vi at vi kan være med å skape vår egen hverdag

Vi kan være med og bestemme om det skal være en god eller en dårlig dag

 

Noe er  endret hos meg

Jeg skrev et innlegg om skrivekurset på bloggen min

Jeg ville øve meg på å være modig og utsette meg selv for risikoen for nederlag

Jeg har ikke vært så flink til å gjøre det

Jeg har hatt et ønske om å gjøre alt riktig

Nå er  ikke det ønsket like sterkt lenger, det har blitt til noe annet

Jeg ønsker å ha mot til å gå for det jeg har lyst til

Jeg har lyst til å trosse de tankene som holder  meg tilbake

Frykten for nederlag, holder jo oss ofte tilbake

Vi er så redd for å få nei at vi tør ikke å prøve

 

“With even a little intuitive wisdom we will be able to see clearly the ways of the world. We will come to understand that everything in the world is our teacher.”

~ Ajahn Chah~
Walking My Talk

 

Det rare som skjer nå, er at jeg takler nederlaget mye bedre

Jeg søkte på en jobb før ferien som jeg ønsket meg  sterkt

Den fikk jeg ikke

Nå fikk jeg ikke skrivekurs heller

Hadde det vært for noen år siden ville jeg vært så lei meg

Jeg hadde følt meg udugelig

Slik er det ikke lenger

Jeg er ikke udugelig, jeg har bare ikke det som skal til hverken til den jobben eller til det skrivekurset

Det betyr ikke at jeg ikke kan brukes til noe annet

Det kommer nye muligheter

Ja, ikke husarbeid da, for det egner jeg meg heller ikke til, ja det var en spøk

 

Nå går jeg over på et nytt kapittel

Jeg åpner den første siden og aner ikke hva som står der

Foreløbig host host og ikke så mye annet

Det er noen blanke sider der, mange faktisk

Ja, når jeg ser etter så er det bare blanke sider

Da har jeg utrolig mange muligheter

Hva i all verden skal jeg fylle alle de sidene med

Hmmm, jeg får finne frem fargeblyantene

Dette blir spennende

I dag

 

Øver meg på å være modig

Never lose hope, my heart, miracles dwell in the invisible

https://www.facebook.com/mevlana

 

www.facebook.com/Lillasjel

På vei fra Gardemoen til Seljord 21.juli 2013

 

Noen dager er så fine

Det er spesielle dager med opplevelser som gjør at sjelen min synger

Ja, noen vil kanskje si at det høres banalt ut og dumt

Det gjør ikke noe for meg om de synes det

Jeg vet at det er mange som skjønner hva jeg snakker om

Det er dager da du på en måte lever mer intenst

Ikke at du flyger hit og dit, men at du har opplevelser som setter spor

Opplevelser som du kjenner fysisk i kroppen selv om de ikke er fysiske

I dag har vært en sånn dag

 

Først skal vi gå litt tilbake i tid

21.juli 20.30 landet vi på Gardemoen

Vi var avslappet og matt etter 14 dager på Cruise i Middelhavet

Vi skulle kjøre til Seljord i Telemark, en tur på 2,5 time

Runden i tax-free og toll gikk fint, vi fant bilen og seg ned i setene

Månen var vidunderlig vakker

Himmelen var bare et kunstverk

Jeg var egentlig allerede ganske salig

 

Himmelen tar på seg alle farger, men ikke så enkelt å få dem frem gjennom bilvinduet

 

Vi nyter å høre norsk radio, P4 så klart, men etter en stund vil ikke P4 underholde oss mer

Forholdene ligger ikke til rette for det så vi slår over på P2

Av alle ting, hører aldri på P2

Hør sier jeg til gubben, det er hun som har hatt ME og har skrevet seg frisk

Hmmmmm hører jeg, han aner ikke hva jeg snakker om

Jeg hadde hørt om henne, at hun hadde skrevet en bok og nå kommet med nummer to

Hun heter Kjersti Annesdatter Skomsvold

Hun har skrevet bøkene Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg , og monstermenneske

Det var den siste jeg hadde bitt meg merke i , spesiell tittel liksom

 

Det blir mørkt og enda mer magisk for det er fullmåne og den er så stor.

Alle de tre bildene er fra denne bilturen

 

Jeg lyttet

Jeg lyttet enda mer

Jeg seg tilbake i bilsetet, skrudde opp lyden og lyttet

Sjelen min danset

Ja, jeg synes synd i alle de som ikke har kjent gleden i kroppen når sjelen danser

Den både danser og synger

Du føler en ro inni deg, du føler en nytelse, du kjenner at du lever

Hun hadde så fine ord

Hun hadde så fin stemme å si alle de fine ordene med

Det var så fint

Det var så fint at jeg husket det intervjuet og når det var

Kanskje var det nettopp det

Jeg visste vel egantlig allerede da at det ikke var tilfeldig

Tilfeldig

At intervjuet går akkurat da når vi sitter i bilen, akkurat kommet til Norge igjen, på akkurat en kanal vi ellers aldri hører på, på et tidspunkt jeg aldri hører på radio

Neppe

 

Monstermenneske, Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, litt trist matematikk. Jeg skal skrive anmeldelse når jeg har lest bøkene. Den siste er en diktsamling som kommer ut nå i oktober, de to første er romaner

 

Så går det noen måneder, litt over 3 mnd faktisk

Kjersti Annesdatter Skomsvold kommer på Rauma folkebibliotek

Hæ sier jeg til Biblioteksjefen, kommer hun hit

Åh så jeg som enda ikke har lest bøkene hennes

Ja, jeg har ikke lest dem og da er det nok fordi tiden ikke har vært riktig for det, så det kommer når det skal

Hvor tilfeldig er det at akkurat hun som er den eneste jeg har hørt intervju med skulle komme hit, akkurat hit til det lille tettstedet Åndalsnes, ja er vel by da men, akkurat hit

Hit til meg

Det ble akkurat så magisk  som jeg ønsket det skulle være

Jeg elsker ordene

Jeg kan ikke for det, men jeg elsker ordene

Hun er så vakker, det lyser av henne og hun har så mange ord

Hun har så mange ord inne i hodet sitt, sånne rare sammensetninger av tanker og ord, jeg elsker sånne hoder med så vakre ord

Ja men det er faktisk sant ,jeg gjør det

Jeg blir nesten satt i transe

Jeg blir salig, salig som en liten engel, jeg bare siger inn i en lykksalighet, jeg lar sjelen min danse, jeg kjenner tårene kommer i øynene mine, ja ikke bare av ordene, men det er noe der som griper meg, noe jeg ikke helt hva det er, det er sjelen min som flommer over av glede på et vis, jeg blir så rørt, jeg tørker tårer og tørker tårer og ser meg litt forvirret omkring og håper at ikke alle ser det, for dette er egentlig ikke noe å gråte over, det er bare fint

Jeg vil bare at det skal vare og vare, at ordene bare vil fortsette

Vi snakker og får signatur og jeg kjøper bok og vet jeg skal lese når tiden er inne

Men jeg vet ikke helt hva det er jeg er så grepet av

Jeg er jo ikke sånn med alle jeg hører

Det må være noe med kombinasjonen av en fin stemme, sen litt sårbar stemme men likevel så sterk, og så alle ordene og for ikke å snakke om alle tankene

Jeg vet hvordan det er å ha så mange tanker i hodet

Jeg elsker å møte andre som har like mange tanker i hodet som meg selv

Da føler jeg en samhørighet

Jeg drar hjem salig av opplevelsen

 

Jeg kommer hjem, siger ned med en liten meditasjon og så ser jeg på Ari og Per på TV Norge

Wow, enda en opplevelse på samme dag

For et flott program

De drar til byen Mostar i Bosnia

En by preget av borgerkrigen som tok så mange liv og skapte så mye fiendskap mellom innbyggerne

3 ulike folkegrupper sammen og kun 20 år siden det var krig mellom dem

Mange er preget for livstid men de må prøve å leve fredelig sammen likevel,  men det ulmer i kulissene

Jeg var selv i Slovenia i fjor og guiden vi hadde der på utflukt til Ljublana fortalte oss en del om hvordan forholdene var under borgerkrigen

Naboene passer ungene til hverandre om dagen, men om natten kunne de møtes i kamper om liv og død

Det er vanskelig å forstå for en som lever i et fredelig land

Et gripende og fint program

Det fine er at Ari og Per virker så ærlige, de har en herlig humor oppi det hele og er ikke så redd for å dumme seg ut eller vise sine svake sider, de virker rett og slett så herlig menneskelig og befriende

Den kule Ari som elsker klær og stasj og så Per som er helt motsatt, de utgjør et radarpar når det gjelder å vise hvor ulik vi mennesker er og hvor flott det er

 

http://www.tvnorge.no/programmer/ari-og-per-l-ser-verdensproblemer/f%C3%B8rste-verdensproblem-i-rekka-1.25760

 

Det har vært en flott dag

Ja, jeg glemte å nevne at Litteraturkvelden ble delt med en av mine beste venner

En jeg helt og holdent kan være meg selv sammen med

Bare det i seg selv er herlig for sjelen

Jeg nevnte heller ikke at jeg jobber for trygd på biblioteket 4 timer i uken for å komme meg ut

Det var slik jeg fikk vite at hun skulle komme, Kjersti Annesdatter Skomsvold

Tilfeldig

Neppe

Jeg elsker disse menneskemøtene, enten det er nå via Tv-skjermen eller face to face eller gjennom bøker

De gjør at sjelen min hopper inni meg av glede

Takk for magiske øyeblikk

I dag

Continue reading “VINDU MOT VERDEN”

 

På denne veien jeg går for tiden til åndelig oppvåkning opplever jeg at jeg får puslespillbiter lagt i hendene

Ja ,dette er nok et innlegg for spesielt interesserte

Mange har ikke noe tro på dette, med det har jeg

Det er ikke så enkelt å forklare men når man ser tilbake så ser man at man har fått små hint til hva som skal læres

Noen ganger kan disse hintene komme med kort tid imellom

Andre ganger kan det gå år

Plutselig tenker du tilbake, aha, var det derfor jeg skulle dit eller treffe den personen eller lese den boken

Noen ganger er de store og tydelige, du har liksom ikke noe valg

Andre ganger kommer de som små drypp

 

Slik har det vært med mine Middelhavsturer

Jeg har vært på 10 Cruise i Middelhavet

Først ved det 7. fant jeg ut at det var en hensikt med disse turene

Ja, nå kan  jeg ikke påstå det, for det er bare noe jeg tror

På det 7.cruiset møtte jeg nemlig en person som jeg har sjelelig kontakt med

http://lillasjel.blogg.no/1368867436_sjelevenner.html

Det var på den turen jeg fant ut at jeg hadde blitt ført på det ene stedet etter det andre, steder som har sterke energier fra sterke personer eller hendelser

Maria er den jeg har møtt oftest

Maria er jo en helgen i den katolske kirke så henne er det naturlig man møter i Middelhavslandene

Det rare var at hun var fraværende denne turen

 

 

Første havn vi gikk i land denne gang var i Malaga

Vi var på utflukt til Marbella

I Marbella var vi inne i en kirke hvor jeg tok en del bilder

http://lillasjel.blogg.no/1379866748_malaga_marbella_og_pu.html

Smakebit fra Cruiset

http://lillasjel.blogg.no/1379249191_smakebit_cruise_adven.html

Etter at jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde tatt bilder av Fatima

Vår frue av Fatima er en tittel på jomfru Maria og en minnedag i den katolske kirkes kalender

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5r_Frue_av_F%C3%A1tima

 

 

Senere kom vi til Valencia og var på grottebøsøk i Sant Josep caves

Det var en vidunderlig opplevelse, vakkert var det

Vi satt i en båt og ble ført innover fjellet på en elv, vakker lyssetting og trolsk stemning

Der var jeg ute for en annen opplevlese også

Jeg har lest Hulebjørnens klan, av Jean Auel

På den tiden var de jo veldig åndelig av seg, med healing og seremonier der de er i transe, som en meditasjon

Jeg likte veldig godt de bøkene og har lest dem faktisk tre ganger

De bodde i sånne grotter i fjellet

Jeg ble regelrett rørt inne i det fjellet der jeg seilte inn i stillheten med vakker lyssetting

Det var en form for gjenkjennelseseffekt

Men vi snakker om små hint

Hintet og assosiasjonen til Hulebjørnens klan kom nemlig i Cartagena

Hvem ville vel trodd meg hvis jeg sa at de kom trillende på en stor juksebjørn:)

Bare ta en titt på bildet under

Først etter at jeg kom hjem så jeg forbindelsen mellom grottebesøket og bjørnen

Jeg er litt tungnem av meg til tider men ting skal ta litt tid

 

Men det var Fatima ja, vi snakket om

I Souvenirbutikken ved grottene, fant jeg en figur jeg bare kjente at jeg måtte ha

Først etter at jeg hadde kjøpt den, så jeg at det stod Fatima

Jeg tenkte ikke så nøye på det akkurat da, men den var fin syntes jeg

Den skal jeg ha  på healingrommet mitt

Nest siste havnen vi var i, var Lisboa

Hvem andre møtte oss i kirken der enn Fatima

Denne gangen gjenkjente jeg henne fra figuren jeg hadde kjøpt

Først når jeg kom hjem så jeg at det var vårt tredje møte på 9 dager

 

Nå spør du deg kanskje hvor dette fører meg

Hvorfor disse møtene med Fatima og er det tilfeldig

Jeg vet ikke

Jeg aner faktisk ikke

Men tidligere erfaringer viser meg at når tegn blir vist på denne måten, da betyr det ett eller annet jeg skal bli oppmerksom på

Det er en lærdom her som skal hentes

Det slo meg akkurat nå at før jeg dro på ferie leste jeg en bok som het Fatimas hånd.

Tilfeldig?

Hmmm, jeg tror ikke det

Lærdommen av dette kommer helt sikkert for en dag

Det stresser jeg ikke med

Jeg vet bare at en dag sier jeg Aha, var det det jeg skulle lære

Men kanskje ikke

I dag

 

Namaste

 

På facebook møter du meg på Lillasjelsiden: www.facebook.com/Lillasjel

 

 

 

 

 

Jeg er så fascinert av mange ting, blant annet dører

Når v er på ferie lar jeg meg bestandig begeirstre av alle de fine dørene

Ja, alle er ikke fine

Noen er ganske  så shabby og lite vellikeholdt

Dørene er egentlig som vi mennesker

De rommer alle kategorier

 

 

I tillegg er døren symbolsk

Vi har hele tiden valg i livet

Vi kan velge hvilke dører vi skal åpne og hvem vi skal lukke

Ja, noen vil vel si at det er dører man ikke får til å lukke

Dører som er åpnet der man ikke vil gå inn, men blir tvunget

Noen skubber en innenfor uansett hvor mye vi stritter imot

Ja, sånn er nok livet

 

 

Av og til må vi inn gjennom en dør vi så helst at vi slapp å åpne

Det er da vi må finne de nye dørene innenfor den døren som er presset på oss

Kanskje er det en liten glugge vi kan krype ut igjennom

Kanskje viser det seg at døren vi motvillig gikk inn igjennom fører til en stor flott ny dør

En mulighet vi ikke hadde sett før

Noen dører er tunge å åpne mens andre står åpen hele tiden

 

 

Hele tiden må vi velge

Denne reisen gjennom livet er nå engang sånn

Det er det som er det fine med det også

Jeg liker å åpne dører

Jeg synes det er spennende

Hva skjuler det seg bak den døren der

Hvis jeg aldri tør å se etter, går jeg kanskje glipp av noe

Kanskje velger jeg feil dør til tider, det har saktens hendt

Da har jeg lært noe av det også

 

 

Jeg har også lært meg å lukke en dør

Jeg liker å lukke dører som ikke gagner meg

Av og til må vi rett og slett lukke en dør før vi kan få åpnet en ny

Det er ikke bestandig så lett å se

Vi føler oss kanskje fastlåst,  føler vi har mistet nøkkelen

Da må vi rett og slett lete hvis vi vil videre

En eller annen plass ligger den gjemt

Gjerne inne i hjertet ditt

Det er ikke bestandig nøkkelen til neste dør er å ta og føle på

Den kan være inne i ditt eget skattkammer

Tør du å åpne døren

I dag

Facebook: www.facebook.com/Lillasjel

 

Koppen er designet av denne damen: https://www.facebook.com/LadyAugust4Fun?fref=ts

I dag har jeg brukt bilder fra facebooksiden min: www.facebook.com/Lillasjel

 

Jeg legger ikke skjul på at jeg liker å være litt rar

Jeg har mange merkelige ideer og tanker

Jeg ser ofte helt annerledes på ting enn de rundt meg

Jeg kan lage en hel historie utav en liten episode som andre lar gå ubemerket hen

Jeg liker å få være meg og jeg trener på det

Det er ikke så enkelt å være seg selv nemlig

Man kommer gjerne inn i en “jeg gjør alt for å være snill og grei og alle skal like meg” rolle

Jeg har ihvertfall vært i den rollen i årevis

Jeg er der litt enda

 

Nå er det kanskje noen som kjenner meg som påpeker at jeg stiller på scenen når det er revy

Man kan vel ikke være redd for å være rar når man gjør sånt

For meg blir det noe helt annet

Der kan jeg øve så mange ganger jeg vil, alt er kontrollert og regissert

Jeg tar på meg en annen rolle enn meg selv

Selv om jeg sysler med tanken på et lite nummer som heter “Jeg er rar jeg”

 

Når jeg sier at jeg er litt rar jeg skjønner du , så iler folk til og skal trøste

Du er da vel ikke rar du da Mariann

For meg er det ikke noe negativt å være rar, for meg er det positivt

Jeg forbinder ordet rar med å tørre å være litt annerledes

Vi er ikke alle skapt like og det å være som en er,  det er viktig

Jeg er likevel innmari redd for å dumme meg ut

Derfor er jeg ikke helt i mål

Jeg øver på å tørre å gjøre ting, og si det høyt, uten å være redd for nederlaget

 

Gyldendal har annonsert et skrivekurs i midten av oktober

Deltagerne plukkes ut basert på innsendte tekstprøver, 10 sider

Jeg har nemlig  lyst til å skrive en bok

Den blir ikke noe virkelig historie, alt blir oppdiktet

Ideen er likevel å følge mine forfedres historie bakover i tid

De kom fra Nord- Sverige tror jeg

Det er en roman og ikke autentisk så uansett kan jeg late som om de kom derfra

Min bestemor på morsiden kom til Finnmark og bosatte seg der

Det blir derfor en roman der man følger kvinnenes hiistorie i flere generasjoner

Boken skal hete “Den røde tråken”

Den røde tråden er overgrep mot kvinner og barn og hvordan det påvirker slekten i generasjoner

Som voksne er vi nemlig alle preget av livet til våre foreldre og besteforeldre

Traumer og opplevelser setter spor og påvirker livet vårt og vi fører det videre

Jeg har til og med begynt å lese fra det området for å danne meg et inntrykk av hvordan det var der

I dag må jeg levere søknaden

Jeg skriver derfor dette blogginnlegget og aner ikke om jeg kommer med

Jeg skulle skrive masse de siste 14 dagene, men har vært så forkjølet og slapp at jeg har ikke fått gjort det jeg skulle.

Jeg aner ikke om jeg har det som skal til

Det kan jo være tusenvis av søkere

 Kunstner Frode Nybø, Nybs

https://www.facebook.com/nybs.no?fref=ts

 

Jeg øver meg på å være modig

For meg er ikke det å sende inn de 10 sidene som er å være modig

Der kjenner de meg nemlig ikke

Jeg risikerer ikke noe annet enn å få beklager du kom ikke med

Det modige er å fortelle alle om det og så kanskje få nei etterpå

Det er nemlig ikke noe moro, det er et nederlag

Det er jo greit nok å ha drømmer, men å si det høyt, det er skremmende

Jeg er jo også realist og vet at det så skulle kunne skrive en bok, det er ingen enkel sak

Det er derfor liten sannsynlighet for at denne fantasien skal bli virkelighet

Hvis man ikke tør å tenke tanken, da vil det ihvertfall aldri bli noe av

Jeg må slutte å være så redd for å dumme meg ut

Derfor øver jeg på å være modig

I dag

 

Svaret et kommet og det ble ikke noe skrivekurs på meg

Ikke det at jeg hadde så store forhåpninger, men selvfølgelig har man et lite håp

Så får vi se om vi prøver en annen gang

Først må jeg finne ut om jeg har det som skal til

Man må jo ha beina på jorda og innse at det er ikke bestandig man har de kvalifikasjonene som skal til

Da må man enten skaffe seg de eller man må vurdere om man ikke skal gå videre med det

Det får fremtiden vise 🙂

 

Han trengte vingene. De viser oss fantasiens grenseløse horisonter.

De bærer oss til våre drømmer

De fører oss til fjerne steder.

Det er vingene som gjør det mulig for oss å bli kjent med våre medmenneskers røtter og lære sammen med dem

Paulo Coelho

Facebook: Martha Sofies bilder https://www.facebook.com/Akvareller?fref=ts

 

Det er heldigvis sånn i dag at elektronikken har gjort store fremskritt

Det er slutt på de dager når man kjøpte en film der man kunne ta 24 bilder

I tillegg måtte vi betale for fremkalling

Hadde man bilder man ikke kunne bruke, ja da var det tapte pennger

I dag knipser vi i vilden sky

Samme fotograf hadde og en billedserie for en stund siden som var ganske fornøyelg og ganske lite flatterende for undertegnede

http://lillasjel.blogg.no/1364319003_spaghettigryte_supere.html

 

 

I sommer inviterte jeg til grillparty

Jeg hadde egen sjefsfotograf som tok bilder av forberedelsene

Han meldte seg ihvertfall frivillig til å fotografere og jeg takket  for det

Man kan  nok le av hans måte å se hva som er viktig å få dokumentert, men samtidig følger det noen assosiasjoner med dette også

Nemlig at vi ser omgivelsene og opplevelsene våre på ulik måte

Det må det være rom for i samfunnet vårt

Vi er ikke like

Vi må respektere at noen tar andre valg enn oss selv

Som gubben prøver å fortelle meg ofte, at det er ikke alle som tenker som deg vettu

Nei, det er ikke det, og det er ikke alle som tenker som deg heller

Vi som mennesker er ulik, både oppvekst, nasjonalitet, opplevelser, lærdom, erfaringer er forskjellig

Man kan ikke forvente at en som kommer fre et krigsherjet land ser ting på samme måte som vi her i fredelige Norge

I disse valgdager med facebook som arena, eller media generelt har vi sett mye til dette

Hvordan vi dømmer andre mennesker fordi de har et annet syn på saker og ting enn vi har selv

Derfor er det og litt alvor bak disse bildene

Husk at situasjoner kan se annerledes ut gjennom et annet menneskes øyne

I dag