Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive men noe ligger der og murrer
Derfor starter jeg bare og ser hva som skjer
Svart/hvitt, ja hva menes egentlig med det
Ser vi verden litt i svart/hvitt
Har vi vansker med å se nyansene
Står vi veldig steilt på det vi selv synes er riktig
Er vi lite villig til å se at også andre kan har rett
For meg er det ofte et tema til gjennomtenking
Hvorfor
Jo, fordi mange mener at jeg er veldig sta og vil ikke høre på andre
Nettopp derfor tenker jeg ofte grundig igjennom ting
Jeg veier for og imot og prøver å finne ut om det er hjertet som taler eller hjernen
Jeg er nemlig bevisst på at hjernen er innmari flink til å lure meg
Jeg vet som regel hva jeg føler er riktig og hva jeg føler er galt
Jeg er også opptatt av å følge hjertet mitt
Jeg følger ikke råd som for meg føles feil
Da får de heller kalle meg sta og egen, det gjør ikke noe
Dessuten er de da like sta, som absolutt vil ha meg til å gjøre som de sier
Det er kanskje der det ligger det med svart/hvitt
Vi er nok ikke flink nok noen til å respektere at vi mener forskjellig
Særlig når det gjelder temaer som er viktige for oss, eller sårbare
Og da kommer kanskje grunnen til at svart/hvitt kommer i hodet mitt
Det diskuteres høylytt i de alternative gruppene om det finnes både lys og mørke
Mange mener at det finnes kun lys og kjærlighet, mens andre insisterer på at det også finnes mørke, onde energier
Hva jeg selv mener, vet jeg faktisk ikke enda
Jeg er interessert i å høre om episoder folk har opplevd men ingen sier noe
Det er nok et tabubelagt område for både de som tror og ikke tror
For meg blir det litt dumt, for jeg tror at er noe tabubelagt og skal ties om, ja da skaper det frykt også
Det er utallige diskusjoner som foregår hele tiden, i alle grupper
Og det krangles og man går til personangrep
Det krangles i alternative grupper, det krangles i fotogrupper, det krangles hos skeptikerne, det krangles i grupper for kronisk syke
Ja, det krangles overalt
Mange greier ikke å finne seg i at noen mener noe annet enn de gjør selv
At noen har andre erfaringer, føler det annerledes, nei det skal være sånn som de mener det skal være
Noen ganger har jeg meldt meg ut av grupper fordi mange medlemmer ikke respekterer andre meninger enn sine egne og blir usaklige og slenger dritt til folk.
Da er det ikke noe interessant å diskutere noe som helst for meg
Jeg obeserverer en stund og gir det seg ikke, ja vips er jeg ute av den gruppen
Hallo, verden er ikke svart/hvit
Det er en haug av varianter ute der og vi må finne hver vår nyanse
Jobben vår er å finne ut hva som er riktig for oss selv
Man trenger ikke å velge side
Vi er så forskjellige
Hvorfor skal da du og jeg være like
Er det ikke ok at jeg mener noe som du sier er helt feil
Da må jeg finne meg i at du ikke er enig med meg, det er faktisk ganske fint det
Selv om du har en elegant designervæske betyr ikke det at den ikke kan være tung å bære
Man kan og ha plastnett, høres kanskje enkelt ut, men vi ser i samfunnet i dag mange som har alle sine ting i plastnett
Det triller dem med seg på en sykkel, eller i en handlevogn eller en trillebag
Det er deres synlige bagasje
Den usynlige ser vi ikke
Vi skjønner bare at den nok er så stor at den ikke får plass
Noen av oss har fargerike, lette kofferter med hjul
De triller nesten av seg selv
Av og til kommer nesten bagasjen før oss, alt er så enkelt
Noen kan ha trøblete hjul
Hjulet henger, så det er litt tungt å få den med seg
Det går litt på halv åtte til tider, mens det andre ganger triller lett
Noen har en stødig solid koffert med rem rundt, som de bærer selv
Ingen hjul som fyker avgårde, her går man rolig og sindig fremover
Man har god kontroll på det som er inni og kommer seg fremover steg for steg
Det er ikke størrelsen det kommer an på, ikke fargene heller
Både størrelse og farge kan lyve
Det kan være en ryggsekk fylt av stein
Bagasjen kan være så tung at man nesten ikke kommer av flekken
Det kan faktisk hende til tider at man ikke kommer av flekken, man blir værende på samme plass
Bagasjen hindrer en i å komme videre
Man graver seg på en måte ned i kofferten selv også, sammen med alle sine eiendeler og vil ikke legge den fra seg
Den bagasjen er tryggheten vår, vi vet ikke om noe annet
Hva skjer hvis jeg åpner den
Vil det da være så fullt der at den overmanner meg
Klarer jeg å se hva jeg skal beholde og hva jeg kan kaste
Evner jeg å se at det er faktisk jeg selv som må ta de valgene
Kun meg
Det er jeg som må rydde i egen koffert
Selv om jeg har bare en liten væske, kan det faktisk være veldig tungt og vanskelig
Kanskje jeg må be noen om å hjelpe meg
Alle har sin bagasje
Noen bærer lett, noen bærer tungt
Noen har bært lenge, altfor lenge
Andre blir stående på stedet hvil fordi de ikke klarer å bære kofferten sin selv
Som menneske møter man ofte tøffe tak i livet
Man legger stein etter stein i sekken
Mange av disse steinene har en tendens til å bli liggende der og hindre oss i å leve fullt ut
Det er da vi må finne motet vårt som ligger gjemt inni oss et sted
Vi må begynne å plukke ut steinene, en for en
Vi kan ta de aller minste først, for å trene oss
Bittesmå krystaller som er lette å ta bort
Etterhvert kan vi ta fatt på de større
Men ikke raskere enn vi kjenner at vi greier
Man kan ikke ha tidspress på seg
Alt må få komme når det skal
Etterhvert som bagasjen vår blir lettere, vil vi se at livet blir lettere å leve
Det blir mer fargerikt
Vi innser at det er kun oss selv som har ansvaret for å behandle vår bagasje
Den er for verdifull til at vi kan sende den avgårde på et samlebånd
Vi må bære den selv
Gleden og lykken er lett å bære
Fyll opp alle kofferter, bager, plastnett og ande væsker med små, men lykkelige øyeblikk
I dag
// <![CDATA[ var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21379568)a(2109532)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(‘‘); // ]]>
Den kommoden var ikke mye brukt, mest oppbevaring for klær som aldri er i bruk
Skal tror hvorfor man gjemmer på alle de klærne man aldri bruker
Men det er nå et annet tema
Nå er den stygge fæle kommoden fjernet og hva skjer
Hvor mange ganger i løpet av dagen har jeg tenkt tanken på å legge fra meg noe på den kommoden
Den var en sånn mellomstasjon
Der la vi nøklene våre, brillene våre, knappen som falt av, de små skattene til Lucas som små skjell og perler og steiner, mobiltelefonen, alle de ting som man legger fra seg for man skal bare noe annet først, som kaffekoppen, eplet eller tvkanna
Ja, i løpet av en dag er det mye som er innom den kommonden
Nå er den borte og man må lære seg nye rutiner
Rutiner man ikke legger merke til før de må endres
Det er da vi kommer til pusten
Det er da vi kommer til de spenningenne vi går med i kroppen
Ofte tar jeg meg i å spenne alle muskler i kroppen, ja det kjennes nesten ut som det er alle
Kjeven holdes stiv, skuldrene er oppe ved ørene, magen og underlivet suges inn i kroppen
Er det rart vi blir syke
Vi lar kroppen gå konstant i alarmberedskap
Vi er klare til angrep mot ville dyr 24 timer i døgnet
Ja, vi stresser jo om natten også
Jeg ser på Oppdrag Lykke på Nrk
Jeg har smugtittet på programmet som blir sendt den 11.oktober
Der ble stressnivået målt på en av deltagerne og hun var stresset også om natten
Jeg har lavt stoffskifte
Mange som har lavt stoffskifte våkner med skyhøye stresshormoner
Hva kan vi gjøre med dette
Det er ting vi ikke reflekterer over, vi durer bare avgårde
Vi skal hit og vi skal dit, begivenhetene står i kø
Det er da vi må forstå at mental trening er like viktig som både fysisk trening og sunn mat
Det å kunne ta seg noen minutter i løpet av dagen og sjekke tilstanden i kroppen er superviktig
Det kan være et minutt, et lite minutt, hvem har ikke tid til det
Dra pusten dypt noen ganger, senk skuldrene, løsne litt på kjeven, ja til og med når jeg skriver kjenner jeg at jeg strammer kjevemuskulatur
La oss ta noen sekunder eller helst minutter å slappe av
Det skal så lite til
Jeg er helt sikker på at vi kan gjøre det til en rutine like mye som det å legge fra seg nøklene på kommoden
Sett på alarm på telefonen
Heng opp en lapp på kjøleskapet eller pcen eller veggen
Ta et par minutter om morgenen og før du sovner om kvelden
Kontroller at skuldrene er senket, kjevene avslappet, magen er ute og pust rolig
Koble ut tankene et lite øyeblikk
Lær deg til å bare være i de sekundene, minuttene du greier
Begynn med den tiden du klarer i starten og øk på hvis det kjennes riktig
Jeg lover deg at det er like avhengighetsskapende som både alkohol, tobakk og andre nytelsesmidler
Konsentrasjonen blir bedre, du får mer energi, du sover bedre og immunforsvaret blir sterkere
Tar du deg tid til å puste litt
I dag
Bildene i dag er bilder jeg har fått låne av andre for å sette tekst på dem.
Jeg publiserer sånne bilder på Lillasjelsiden min nesten hver dag.
Jeg får stadig nye samarbeidspartnere så det blir nok mange spennende bilder fremover.
Klikk liker og legg til i nyhetsoppdateringene så ser du når de blir publisert
// <![CDATA[ var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355752)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write('‘); // ]]> // <![CDATA[ var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355752)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write('‘); // ]]> // <![CDATA[ var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21355752)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write('‘); // ]]>
Jeg hadde ikke så store forventninger egentlig, men samtidig ante jeg ikke hva de så etter, så håpet var der
Man må jo være realist og forstå at det er ofte man ikke har de kvalifikasjonene noen ser etter
Det er sånn når man søker jobb også
Man kan til og med ha de rette kvalifikasjonene, men likevel bli slått av noen som er bedre
Da må man bare innse at noen er flinkere enn en selv eller bedre egnet på andre vis
Hvis vi ønsker oss det sterkt nok, har vi noen valg å ta
Vi må vurdere om vi skal skaffe oss mer kunnskaper eller om vi i det hele tatt har det som skal til
Har vi ikke det, må vi gå for noe annet, så enkelt er det
We can let the circumstances of our lives harden us so that we become increasingly resentful and afraid, or we can let them soften us and make us kinder and more open to what scare us. We always have this choice▼
Jeg hadde kanskje trodd jeg ville være mer lei meg
Istedet så gjør hodet noe rart
Det skaper tanker om hvor deilig det skal være å slippe å reise til Oslo neste helg
Jeg har hostet i 3 uker og er ikke akkurat i toppform
Samtidig så skjønner jeg at det er sånne tanker som kommer for å trøste oss selv
Det er litt fascinerende
Hvis jeg hadde kommet med hadde jeg sagt noe helt annet
Da hadde jeg jublet og sikkert sagt at jeg hadde vært veldig skuffet hvis jeg ikke kom med
Disse tankene våre de jobber for oss
I dette tilfellet kan de gjøre meg veldig skuffet eller ikke så skuffet
Jeg kan grave meg ned i fortvilelse eller jeg kan gå videre
På den måten ser vi at vi kan være med å skape vår egen hverdag
Vi kan være med og bestemme om det skal være en god eller en dårlig dag
Noe er endret hos meg
Jeg skrev et innlegg om skrivekurset på bloggen min
Jeg ville øve meg på å være modig og utsette meg selv for risikoen for nederlag
Jeg har ikke vært så flink til å gjøre det
Jeg har hatt et ønske om å gjøre alt riktig
Nå er ikke det ønsket like sterkt lenger, det har blitt til noe annet
Jeg ønsker å ha mot til å gå for det jeg har lyst til
Jeg har lyst til å trosse de tankene som holder meg tilbake
Frykten for nederlag, holder jo oss ofte tilbake
Vi er så redd for å få nei at vi tør ikke å prøve
“With even a little intuitive wisdom we will be able to see clearly the ways of the world. We will come to understand that everything in the world is our teacher.”
Det er spesielle dager med opplevelser som gjør at sjelen min synger
Ja, noen vil kanskje si at det høres banalt ut og dumt
Det gjør ikke noe for meg om de synes det
Jeg vet at det er mange som skjønner hva jeg snakker om
Det er dager da du på en måte lever mer intenst
Ikke at du flyger hit og dit, men at du har opplevelser som setter spor
Opplevelser som du kjenner fysisk i kroppen selv om de ikke er fysiske
I dag har vært en sånn dag
Først skal vi gå litt tilbake i tid
21.juli 20.30 landet vi på Gardemoen
Vi var avslappet og matt etter 14 dager på Cruise i Middelhavet
Vi skulle kjøre til Seljord i Telemark, en tur på 2,5 time
Runden i tax-free og toll gikk fint, vi fant bilen og seg ned i setene
Månen var vidunderlig vakker
Himmelen var bare et kunstverk
Jeg var egentlig allerede ganske salig
Himmelen tar på seg alle farger, men ikke så enkelt å få dem frem gjennom bilvinduet
Vi nyter å høre norsk radio, P4 så klart, men etter en stund vil ikke P4 underholde oss mer
Forholdene ligger ikke til rette for det så vi slår over på P2
Av alle ting, hører aldri på P2
Hør sier jeg til gubben, det er hun som har hatt ME og har skrevet seg frisk
Hmmmmm hører jeg, han aner ikke hva jeg snakker om
Jeg hadde hørt om henne, at hun hadde skrevet en bok og nå kommet med nummer to
Hun heter Kjersti Annesdatter Skomsvold
Hun har skrevet bøkene Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg , og monstermenneske
Det var den siste jeg hadde bitt meg merke i , spesiell tittel liksom
Det blir mørkt og enda mer magisk for det er fullmåne og den er så stor.
Alle de tre bildene er fra denne bilturen
Jeg lyttet
Jeg lyttet enda mer
Jeg seg tilbake i bilsetet, skrudde opp lyden og lyttet
Sjelen min danset
Ja, jeg synes synd i alle de som ikke har kjent gleden i kroppen når sjelen danser
Den både danser og synger
Du føler en ro inni deg, du føler en nytelse, du kjenner at du lever
Hun hadde så fine ord
Hun hadde så fin stemme å si alle de fine ordene med
Det var så fint
Det var så fint at jeg husket det intervjuet og når det var
Kanskje var det nettopp det
Jeg visste vel egantlig allerede da at det ikke var tilfeldig
Tilfeldig
At intervjuet går akkurat da når vi sitter i bilen, akkurat kommet til Norge igjen, på akkurat en kanal vi ellers aldri hører på, på et tidspunkt jeg aldri hører på radio
Neppe
Monstermenneske, Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, litt trist matematikk. Jeg skal skrive anmeldelse når jeg har lest bøkene. Den siste er en diktsamling som kommer ut nå i oktober, de to første er romaner
Så går det noen måneder, litt over 3 mnd faktisk
Kjersti Annesdatter Skomsvold kommer på Rauma folkebibliotek
Hæ sier jeg til Biblioteksjefen, kommer hun hit
Åh så jeg som enda ikke har lest bøkene hennes
Ja, jeg har ikke lest dem og da er det nok fordi tiden ikke har vært riktig for det, så det kommer når det skal
Hvor tilfeldig er det at akkurat hun som er den eneste jeg har hørt intervju med skulle komme hit, akkurat hit til det lille tettstedet Åndalsnes, ja er vel by da men, akkurat hit
Hit til meg
Det ble akkurat så magisk som jeg ønsket det skulle være
Jeg elsker ordene
Jeg kan ikke for det, men jeg elsker ordene
Hun er så vakker, det lyser av henne og hun har så mange ord
Hun har så mange ord inne i hodet sitt, sånne rare sammensetninger av tanker og ord, jeg elsker sånne hoder med så vakre ord
Ja men det er faktisk sant ,jeg gjør det
Jeg blir nesten satt i transe
Jeg blir salig, salig som en liten engel, jeg bare siger inn i en lykksalighet, jeg lar sjelen min danse, jeg kjenner tårene kommer i øynene mine, ja ikke bare av ordene, men det er noe der som griper meg, noe jeg ikke helt hva det er, det er sjelen min som flommer over av glede på et vis, jeg blir så rørt, jeg tørker tårer og tørker tårer og ser meg litt forvirret omkring og håper at ikke alle ser det, for dette er egentlig ikke noe å gråte over, det er bare fint
Jeg vil bare at det skal vare og vare, at ordene bare vil fortsette
Vi snakker og får signatur og jeg kjøper bok og vet jeg skal lese når tiden er inne
Men jeg vet ikke helt hva det er jeg er så grepet av
Jeg er jo ikke sånn med alle jeg hører
Det må være noe med kombinasjonen av en fin stemme, sen litt sårbar stemme men likevel så sterk, og så alle ordene og for ikke å snakke om alle tankene
Jeg vet hvordan det er å ha så mange tanker i hodet
Jeg elsker å møte andre som har like mange tanker i hodet som meg selv
Da føler jeg en samhørighet
Jeg drar hjem salig av opplevelsen
Jeg kommer hjem, siger ned med en liten meditasjon og så ser jeg på Ari og Per på TV Norge
Wow, enda en opplevelse på samme dag
For et flott program
De drar til byen Mostar i Bosnia
En by preget av borgerkrigen som tok så mange liv og skapte så mye fiendskap mellom innbyggerne
3 ulike folkegrupper sammen og kun 20 år siden det var krig mellom dem
Mange er preget for livstid men de må prøve å leve fredelig sammen likevel, men det ulmer i kulissene
Jeg var selv i Slovenia i fjor og guiden vi hadde der på utflukt til Ljublana fortalte oss en del om hvordan forholdene var under borgerkrigen
Naboene passer ungene til hverandre om dagen, men om natten kunne de møtes i kamper om liv og død
Det er vanskelig å forstå for en som lever i et fredelig land
Et gripende og fint program
Det fine er at Ari og Per virker så ærlige, de har en herlig humor oppi det hele og er ikke så redd for å dumme seg ut eller vise sine svake sider, de virker rett og slett så herlig menneskelig og befriende
Den kule Ari som elsker klær og stasj og så Per som er helt motsatt, de utgjør et radarpar når det gjelder å vise hvor ulik vi mennesker er og hvor flott det er
