Et utdrag fra teksten du finner hvis du følger linken nedenfor
Det er skrevet av Gro-Helen Tørum
En dame som inspirerer meg
Hun setter ord på akkurat sånn jeg føler det og det er så fint å lese
Bildet er og tatt fra hennes side sammen med denne teksten:
“Jeg undrer meg over mange ting, jeg er i det hele tatt en undrer, en som liker det ukjente og som forsøker å forstå, uten å stille krav til de to strekene under svarene, men heller fokusere på stadig flere spennende spørsmål. I de siste dagne har jeg ofte tenkt; “Er du egentlig den du tror du er?” og svaret er nei. Jeg er ikke bare det jeg tror, men også det alle andre tror, jeg ser mine medmennesker og idet jeg stiller spørsmål om deres liv, er det som om de kommer med svar som ligger litt utenfor det de selv trodde – før jeg spurte.
Jeg har lært meg å stille meg selv dette spørsmålet, hver eneste dag gjør jeg opp et regnskap på hva jeg har vokst til å bli, gjennom dagen. Jeg finner en rød tråd i det hele og gjenkjenner at drømmen fra i går blir til virkelighet i dag, fordi jeg våger å ta den imot og ikke legge restriksjoner på leveransen, men heller tro at jeg kan tåle stadig mer av selve livet.
Så hvem er vi egentlig, hva er det som bor i oss og hvordan kan vi komme frem med det vi lengter etter å avsløre, hvordan kan vi romme vår egen rekkevidde, uten å begrense oss til sannheten fra i går?”
Jeg kjenner meg så godt igjen i det hun skriver
Det gjør godt inni en å se at andre har ordene for hvordan det føles inni meg selv
Jeg undrer
Ja, jeg elsker å undre og la meg forundre
Jeg funderer på det aller meste’
Særlig på oss mennesker
Hvordan vi tenker, hvordan vi oppfører oss
Hva har vi opplevd forut for våre handlinger
Hvorfor er jeg den jeg er
Hvorfor gjør jeg og reagerer jeg som jeg gjør
Jeg synes mennesket er en fascinerende studie
Noengang også skremmende
Det er så mye jeg ikke forstår
Jeg skal ikke forstå alt
Det er ikke min oppgave
Jeg er en observatør, jeg skal lære
Vær ikke redd for å stå frem selv om du er annerledes enn de rundt deg
Tør å stå i din egen kraft og vis oss hvem du er, så kanskje tør vi og
Mariann Sæther Tokle
Det er ikke bestandig enkelt å være en sjel og et hjerte i en menneskekropp
Det er og et element til som heter hjerne
Hadde vi alle snakket fra hjertet, hadde det nok vært fredelig på jorden
Vi er her for å lære
Vi skal lære å omforme mørke til lys
Da trenger vi det mørke også
Hvis ikke hadde vi ikke visst å finne lyset
Det gode, det varme, kjærligheten, omsorgen, gleden
Jeg tror jeg har en oppgave
Det er den jeg er midt i studiene til
Det er omfattende studier
Det er livets skole
Spennende er det
https://www.facebook.com/nybs.no
Akkurat nå står jeg på en bakketopp og ser vidt utover
Veien ser lett ut akkurat nå
Jeg ser det er en sving der fremme
Jeg undres på hva som er bak den
Det er og en liten høyde der
Den skal jeg hoppe ned fra
Jeg har et prosjekt på gang som krever at jeg henter frem motet mitt
Jeg risikerer å falle
Ikke så veldig høyt, men litt
Den risikoen må jeg ta
Jeg kan ikke hele tiden kun observere
Man må og handle
Man må ta mot til seg og kaste seg ut i livet og satse på at det finnes noe å stå på der
Det er fin utsikt fra bakketoppen
I dag