Creation isn’t forcing or commanding something into existence. It’s more of a rolling over, a good stretch, blissing out, lying on the grass watching the flowers blowing in the breeze or the clouds floating by.
You live in a state of grace. You forget that when you feel good, only good things can come to you. It’s just a matter of relaxing, and things will come.
You are, in essence, bringing heaven to earth.
~ Abraham (Esther Hicks)
Jeg kommer tilbake til det med hjertets stemme
Det å lære den stemmen å kjenne
Den aller største utfordringen når du skal følge stemmen i hjertet ditt,det er at den er ikke høylytt
Den roper ikke ut at jeg vil på verdensomseiling
Jeg vil skrive bok
Jeg vil jeg vil , det er det eneste jeg vil
Jeg forlater alt jeg har for å gå for min drøm
Det er ikke stemmen til ditt hjerte
Stemmen i hjertet ditt gir deg små svake puff
Små dytt så du må kjenne etter om det stemmer
Og du aner ikke hvor det vil
I ditt bevisste sinn kan du ikke sette ord på det hjertet ditt vil
For du vet det ikke
Ja, jeg vet det høres rart ut
Jeg vet at vi ofte tar feil
Jeg vet at vi blir villedet av den knollen som sitter på toppen av hodet og tror den har svaret på alle livets mysterier
Den har ikke det serru, vi blir lurt
Artist ❥ Pam Carriker
https://www.facebook.com/JustChanneling
Når vi skal følge hjertet, da er vi på en vei vi ikke kjenner
Vi må godta at vi skal gjøre ting vi aldri har tenkt tanken på at vi skulle gjøre
Man må lære seg å se tegnene og følge dem
Deretter stoppe opp og kjenne etter om det er riktig
Av og til blir man nemlig så forundret at man nesten faller av stolen
Man gjør ting man ikke har i sin villeste fantasi tenkt tanken på å gjøre
Jeg skal gi et eksempel for å forklare
At jeg har fått det eksemplet er heller ingen tilfeldighet
Det kom nå ,akkurat nå ,slik at jeg kan bruke det til å forklare
Det er heller ikke tilfeldig at jeg ble alene hjemme denne helgen med tid til å skrive, nå når ordene trenger seg så innmari på
Da er det nemlig ikke rom for noe annet enn å få de ned
Jeg fortalte tidligere om da jeg ble ledet ut i poesien
Jeg har hele tiden hatt denne rare måten å skrive på
Det er forrresten nok et eksempel
Jeg har aldri tenkt tanken på at jeg skulle skrive med korte setninger og lite tegnsettting
Aldri i mitt liv, har jeg tenkt den tanken
Før jeg begynner å skrive blogg og så kommer ordene ut på denne måten
Det er hjertet som leder meg
Ingen tanke tenkt i hjernen, men jeg følger stemmen til hjertet
Og så var det poesien
The teacher is always with us. The teacher is always showing us precisely where we?re at – encouraging us not to speak and act in the same old neurotic ways, encouraging us also not to repress or dissociate, encouraging us not to sow the seeds of suffering? do we retaliate as we have one hundred times before, or do we start to get smart and finally hold our seat?▼
Mange misforstår ganske grundig det med å følge stemmen i hjertet
Det er ikke enkelt heller
Det krever trening
Det kreves og selvinnsikt
Det krever at man setter seg inn i hvilke tankemønstre som styrer en
Man må nemlig skille mellom den stemmen som hodet lager og det som er hjertets stemme
Stemmen i hodet er bygd opp fra erfaringer fra tidligere i livet vårt
Den setter sammen et språk av alle de tingene vi har opplevd, traumer vi har vært igjennom, oppdragelse, ting vi føler vi savner inni oss, ja en hel rekke ting
Deretter planter den denne talen i oss og vi tror det er hjertet som snakker
Hjernen vår lurer oss trill rundt den, om og om igjen
Mange ganger er vi ikke i stand til å se det
Hjertets stemme er helt annerledes
Det har ikke store vyer om å reise jorden rundt eller finne igjen vår første kjærlighet, reise fra mann og barn, flytte til Italia helt alene eller skrive en bok
Ja, jeg kan bruke det som et eksempel
Det er bestandig så fint å bruke seg selv som eksempel for da er det enkest å forklare
Dessuten er det et aktuelt tema for jeg har akkurat blogget om nettopp bokskrivingen
Hjertet mitt gir meg tegn som tyder på at det er riktig
Det gir meg tegn på hvordan jeg skal gå frem, og bekreftelser når det er riktig
Jeg følger de stemmene og gjør det jeg føler jeg skal
Men………..
Det er ikke sikkert jeg skal skrive en bok
Det er det hjernen som ønsker
Den sier Mariann, du er flink til å skrive og du liker å lese, tenk hvor flott det hadde vært om du kunne gitt ut en bok
Det er ikke hjertet, men hjernen
Men hjertet gir deg små hint på veien
Det kan være at du skal noe helt annet enn å skrive en bok, men for å få deg dit hjertet vil, må den finne på noe som interesserer deg, som skaper en glød i deg
Kanskje du vil ende opp til slutt med å finne indre fred, at det er det som er målet, målet er det kun hjertet ditt som kjenner
Det må få fanget interessen din så mye at du gjør de tingene det ønsker
Det kan være at du skal lese en spesiell bok for det er noe du skal lære, den boken får du tak i fordi du tror du skal skrive en roman og trenger research
Det kan være at du skal treffe en person, kanskje en sjelevenn, på et skrivekurs, for at dere sammen skal styrke energiene dere imellom, utvikle sjelen sammen,for dere har avtalt å møtes i dette livet
Det kan være du skal utvikle skrivingen din, fordi du skal skrive kurs og forelese
Det kan være at du rett og slett skal ha en drøm å holde fast i når du går hjemme og suller uten jobb
Derfor snakker hjertet til deg
Det er ikke den som sier Mariann, du skal skrive bok
Jeg har tidligere anbefalt Alkymisten av Paulo Coelho og jeg gjør det igjen
Den handler nettopp om dette
Du har en drøm og du følger hjertet og går for den, men du ender opp med noe helt annet til slutt, som da viser seg å være det hjertet ønsket
Den må bare få sparket deg avsted
Derfor tyr det gjerne til store drømmer og bruker hjernen til å spinne tanker så du skal begynne på reisen din
La oss nå si at du har en drøm du spinner på
Jeg kan bruke en mann som eksempel som tar kontakt med meg gang på gang
Han leser bloggen min så jeg vet at han leser dette også
Han er interessert i ei venninne av meg og har i tre år, sendt henne tonnevis med brev, mail ,sms
Hun møtte han for 25 år siden , kun noen få timer, da vi var sammen en vennegjeng
Så var det stille alle disse årene før da han startet denne beilingen
Mannen var gift og hadde barn og min venninne var slett ikke interessert i at en mann skulle drive på sånn
Hun liker ikke sånne pågående menn
Hun lot derfor være å svare han, i tre år har hun vært taus
Han fortsetter likevel, til og med til meg, har han begynt å sende sms
I dag fikk jeg en han sms der han skriver at han følger hjertet, så det er ikke sant at man bestandig skal følge hjertet, der tar jeg feil
Ja, tror dere at det er hjertet som følges her, eller er det hjernen som forer en med drømmer om noe man ønsker seg
Det er nemlig en ting som man kan lære når det gjelder å vite om det er hjernen eller hjertet som snakker
Dette er viktig, veldig viktig
Hvis du har en drøm, som min bokdrøm eller hans ubesvarte kjærlighet, og vi tror på den drømmen og går for den, men det blir hele tiden sparket beina under oss, da er det ikke hjertet som snakker
Hvis det er hjertet som taler, da blir det nemlig en realitet
Da legger nemlig tingene seg til rette for deg
Hvis jeg nå i min forfatterdrøm gang på gang på gang møter motstand, da må jeg stoppe opp
Deretter må jeg analysere
Hvorfor kommer denne motstanden
Er det blokkeringer i meg, er det tankemønstre som skal snues, er det noe jeg mangler i livet mitt som jeg må ha på plass først eller er det noe helt annet jeg skal
Det er det hjertet forteller oss
Det leder oss forsiktig med små steg avsted, hvis det vi gjør er riktig, da får vi en ny oppgave, sakte men sikkert går vi fremover
Men vi må ville lytte, hører dere det, vi må ville lytte
Vi må da slippe den drømmen litt og tenke oss litt om og kjenne etter
Hei hjerte, hva er det du prøver å si meg
Hvorfor stopper du meg gang på gang
Det betyr ikke at vi skal droppe drømmen med en gang
Vi kan se om det er noe annet vi skal erfare først
Hjertet er heller aldri negativ, hvis vi merker at vi er negativ til noe, da er det hodet som pirker i oss igjen
Hvis man beiler til samme person i 3 år og vedkommende ikke vil vite av deg og er blitt så lei av deg at denne nesten spyr, da bør det ringe noen bjeller
Er jeg på feil kurs her
Hva er det jeg mangler eller hva trenger jeg å endre med meg selv, eller hva er årsaken til at jeg ønsker dette så sterkt, hva er det jeg skal lære
Det er jo tydelig at det ikke er dette hjertet vil
Da hadde det vært et par av de to for lenge siden
Da vil det bli bok på meg om noen år
Jeg skjønner at dette ikke er enkelt
Og det er vel heller ikke det
Hvorfor gjør det dette tror dere, sender bare små puslespillbiter i gangen
Jo, er ikke det ganske innlysende
Hva hadde vi vel lært om livet og om oss selv hvis vi fikk lagt ut alle bitene foran oss
Vi skal ikke se hele bildet, da blir det vel ikke noe spennende
Spenningen er jo å se om vi får puslet bitene sammen så bildet blir seende helt ut til slutt
Greier man å lytte til hjertet, dablir livet mye mer spennende
Gjør man de tingene hjertet ønsker, da legger alt seg til rette for en
Tegnene daler ned fra sky, bit for bit faller ned i hendene på deg
Det er ikke de store drømmene som skaper lykken
De store drømmene, de er der for å motivere oss, gi oss drive til å stå på, til å begeistre oss
De store drømmene de er der for å få oss til å handle, til å gå fremover, til å strekke oss etter noe
Lykken den kommer i små øyeblikk den, fine små øyeblikk i gangen, der vi kjenner at vi lever
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive men noe ligger der og murrer
Derfor starter jeg bare og ser hva som skjer
Svart/hvitt, ja hva menes egentlig med det
Ser vi verden litt i svart/hvitt
Har vi vansker med å se nyansene
Står vi veldig steilt på det vi selv synes er riktig
Er vi lite villig til å se at også andre kan har rett
For meg er det ofte et tema til gjennomtenking
Hvorfor
Jo, fordi mange mener at jeg er veldig sta og vil ikke høre på andre
Nettopp derfor tenker jeg ofte grundig igjennom ting
Jeg veier for og imot og prøver å finne ut om det er hjertet som taler eller hjernen
Jeg er nemlig bevisst på at hjernen er innmari flink til å lure meg
Jeg vet som regel hva jeg føler er riktig og hva jeg føler er galt
Jeg er også opptatt av å følge hjertet mitt
Jeg følger ikke råd som for meg føles feil
Da får de heller kalle meg sta og egen, det gjør ikke noe
Dessuten er de da like sta, som absolutt vil ha meg til å gjøre som de sier
Det er kanskje der det ligger det med svart/hvitt
Vi er nok ikke flink nok noen til å respektere at vi mener forskjellig
Særlig når det gjelder temaer som er viktige for oss, eller sårbare
Og da kommer kanskje grunnen til at svart/hvitt kommer i hodet mitt
Det diskuteres høylytt i de alternative gruppene om det finnes både lys og mørke
Mange mener at det finnes kun lys og kjærlighet, mens andre insisterer på at det også finnes mørke, onde energier
Hva jeg selv mener, vet jeg faktisk ikke enda
Jeg er interessert i å høre om episoder folk har opplevd men ingen sier noe
Det er nok et tabubelagt område for både de som tror og ikke tror
For meg blir det litt dumt, for jeg tror at er noe tabubelagt og skal ties om, ja da skaper det frykt også
Det er utallige diskusjoner som foregår hele tiden, i alle grupper
Og det krangles og man går til personangrep
Det krangles i alternative grupper, det krangles i fotogrupper, det krangles hos skeptikerne, det krangles i grupper for kronisk syke
Ja, det krangles overalt
Mange greier ikke å finne seg i at noen mener noe annet enn de gjør selv
At noen har andre erfaringer, føler det annerledes, nei det skal være sånn som de mener det skal være
Noen ganger har jeg meldt meg ut av grupper fordi mange medlemmer ikke respekterer andre meninger enn sine egne og blir usaklige og slenger dritt til folk.
Da er det ikke noe interessant å diskutere noe som helst for meg
Jeg obeserverer en stund og gir det seg ikke, ja vips er jeg ute av den gruppen
Hallo, verden er ikke svart/hvit
Det er en haug av varianter ute der og vi må finne hver vår nyanse
Jobben vår er å finne ut hva som er riktig for oss selv
Man trenger ikke å velge side
Vi er så forskjellige
Hvorfor skal da du og jeg være like
Er det ikke ok at jeg mener noe som du sier er helt feil
Da må jeg finne meg i at du ikke er enig med meg, det er faktisk ganske fint det
Selv om du har en elegant designervæske betyr ikke det at den ikke kan være tung å bære
Man kan og ha plastnett, høres kanskje enkelt ut, men vi ser i samfunnet i dag mange som har alle sine ting i plastnett
Det triller dem med seg på en sykkel, eller i en handlevogn eller en trillebag
Det er deres synlige bagasje
Den usynlige ser vi ikke
Vi skjønner bare at den nok er så stor at den ikke får plass
Noen av oss har fargerike, lette kofferter med hjul
De triller nesten av seg selv
Av og til kommer nesten bagasjen før oss, alt er så enkelt
Noen kan ha trøblete hjul
Hjulet henger, så det er litt tungt å få den med seg
Det går litt på halv åtte til tider, mens det andre ganger triller lett
Noen har en stødig solid koffert med rem rundt, som de bærer selv
Ingen hjul som fyker avgårde, her går man rolig og sindig fremover
Man har god kontroll på det som er inni og kommer seg fremover steg for steg
Det er ikke størrelsen det kommer an på, ikke fargene heller
Både størrelse og farge kan lyve
Det kan være en ryggsekk fylt av stein
Bagasjen kan være så tung at man nesten ikke kommer av flekken
Det kan faktisk hende til tider at man ikke kommer av flekken, man blir værende på samme plass
Bagasjen hindrer en i å komme videre
Man graver seg på en måte ned i kofferten selv også, sammen med alle sine eiendeler og vil ikke legge den fra seg
Den bagasjen er tryggheten vår, vi vet ikke om noe annet
Hva skjer hvis jeg åpner den
Vil det da være så fullt der at den overmanner meg
Klarer jeg å se hva jeg skal beholde og hva jeg kan kaste
Evner jeg å se at det er faktisk jeg selv som må ta de valgene
Kun meg
Det er jeg som må rydde i egen koffert
Selv om jeg har bare en liten væske, kan det faktisk være veldig tungt og vanskelig
Kanskje jeg må be noen om å hjelpe meg
Alle har sin bagasje
Noen bærer lett, noen bærer tungt
Noen har bært lenge, altfor lenge
Andre blir stående på stedet hvil fordi de ikke klarer å bære kofferten sin selv
Som menneske møter man ofte tøffe tak i livet
Man legger stein etter stein i sekken
Mange av disse steinene har en tendens til å bli liggende der og hindre oss i å leve fullt ut
Det er da vi må finne motet vårt som ligger gjemt inni oss et sted
Vi må begynne å plukke ut steinene, en for en
Vi kan ta de aller minste først, for å trene oss
Bittesmå krystaller som er lette å ta bort
Etterhvert kan vi ta fatt på de større
Men ikke raskere enn vi kjenner at vi greier
Man kan ikke ha tidspress på seg
Alt må få komme når det skal
Etterhvert som bagasjen vår blir lettere, vil vi se at livet blir lettere å leve
Det blir mer fargerikt
Vi innser at det er kun oss selv som har ansvaret for å behandle vår bagasje
Den er for verdifull til at vi kan sende den avgårde på et samlebånd
Vi må bære den selv
Gleden og lykken er lett å bære
Fyll opp alle kofferter, bager, plastnett og ande væsker med små, men lykkelige øyeblikk
I dag
// <![CDATA[
var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(21379568)a(2109532)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(‘‘);
// ]]>
