“Det er mange kunstnere som maler hus, og det ser ut som vi elsker hus… Hus med sjel, fargerike hus, falleferdige hus, brygger osv….. Begynner vi å bli lei disse husmotivene, eller vil de alltid være like populære….? Og i tilfelle…hvorfor…?”
Med en gang mitt høysensitive hode får sånn spørsmål, så begynner det å jobbe
Hus ja, hva er det med disse husene
Vi blir ikke mette av å se på de
Ja, selvfølgelig ikke alle mennesker da, men vi er mange
Jeg samarbeider med 4 kunstnere på Lillasjelsiden min på facebook, og alle maler de blant annet hus
Det er hvite hus, hus med alle farger, det er flotte hus, romantiske hus, falleferdige hus, hus fra Sunnmøre, Nord-Norge, Sør-Norge, det store utland, Italia, for ikke å snakke om Hellas
De hvite og blå husene i Hellas får oss jo til å nesten dåne av begeistring
Blikket dveler med bilde av disse husene, skuldrene senker seg, man finner ro
Huset i drømmen var min egen kropp, mitt eget sinn
Det sies jo at alle drømmer handler om oss selv, hva vi skal bearbeide, uansett hvem du drømmer om
Drømmer du om en navngitt person, har som regel denne ingen annen rolle i drømmen enn å være et symbol for noe
I takt med at jeg tok de store takene med å endre tankeganger, fra negativ til en smule mer positiv og begynte å gi meg selv det jeg ønsket fra andre, som gode tilbakemeldinger og oppmerksomhet, pusset vi opp de store tungeoppussingsobjektene som kjøkken og bad
Jeg har aldri likt å pusse opp og jeg har heller ikke likt meg selv, det er selvfølgelig en sammenheng her
Merkelig nok da, så tar jeg fatt på begge de oppgavene samtidig
Ferdig med de rommene og mer positiv og glad, og tilfreds med både meg og livet og huset
Nå er de mest arbeidskrevende rommene ferdig og vi går i gang med de neste
Eller vi, det er vel han jeg bor sammen med som tar seg av rommene i huset
Jeg tar meg av rommene inni meg selv
Nå er det bare enkle rom igjen, ikke så mye arbeid, bare litt sånn småtteri, som soverom og gang, så er både jeg og huset på plass der vi skal
Fotografen bak bildene er Dag Terje Alnes. Trolltindene og Rauma elv
Jeg sitter på toget Tankene jobber på egenhånd som de bruker å gjøre Min høysensitive hjerne jobber for meg Den lager bilder i hodet mitt Den lager tanker til disse bildene som kommer i hodet Jeg ser elven Elven Rauma, tidligere en elv full av yrende liv Tjenestefolket på gårdene hadde avtale om at de skulle få laks til middag kun tre dager i uken Det var tonnevis av laks og ørret Nå en død elv, rotenonbehandlet
Likevel gir den ikke opp, elven Ja, den er liten på denne tiden, vi skriver november Likevel gir den ikke opp Den snegler seg nedover Romsdalen Finner seg en vei om det er aldri så trangt Om den er aldri så liten Den er likevel ikke hjelpesløs Den har fortsatt en spire av kraft i seg
Det er trangt Kreftene er få, men den gir seg ikke Den har ikke før passert en hindring før det kommer en ny Den smyger seg forbi Noen ganger stopper den opp aldri så lite Finner en stille flekk og kan roe seg litt ned La trærne og fjellene speile seg litt Lar de se hvor vakker den er Før den fortsetter på ferden
Er det ikke sånn livet er Vi møter hindringer, vi møter begrensninger Vi må lære oss å smyge oss forbi dem Bruke tiden, lete etter mulighetene De er der Vi må bare finne dem I dag
Romsdalshorn speiler seg i Rauma elv, ved utløpet ved Åndalsnes, der den går ut i Romsdalsfjorden
Sitter på toget På vei til nye eventyr Kjenner det er godt å bryte noen rutiner Komme meg litt ut av komfortsonen Når man er mye hjemme, kan alt utenfor bobla bli litt vel skremmende Det er da man må være litt på vakt Det er lett at det kan bli tungt å komme seg over dørstokken
Jeg sitter feil vei Funderer litt på dette i det jeg fysisk ser det trygge forsvinne Jeg passerer barndommens rike, vakre Romsdalen De majestetiske Trolltindene forsvinner av syne For meg blir det litt symbolsk Kanskje det av og til er sunt å sitte feil vei på toget
Jeg kjenner jeg blir rørt Det har vært mye jobbing med egne begrensninger den siste uken Jeg er egentlig en tøff person, jeg er ikke så redd utfordringer Likevel lager man seg begrensninger inni seg Prosesser man skal jobbe med hvis man vil bli fri Jeg vil bli fri Å sitte feil vei på toget Det er faktisk litt fint i dag
Jeg ser at jeg fysisk legger disse begrensningene bak meg Jeg ser at jeg legger barndom og oppvekst bak meg Dette er startskuddet Startskuddet til noe nytt Hva det nye er, ja det vet jeg ikke Jeg sitter jo med ryggen til Jeg må bare flyte med Jeg slipper ned skuldrene Jeg slapper av og kjenner på følelsen
Følelsen av å være på vei Fortsatt på veien som heter livet Det er fint I dag
Creation isn’t forcing or commanding something into existence. It’s more of a rolling over, a good stretch, blissing out, lying on the grass watching the flowers blowing in the breeze or the clouds floating by.
You live in a state of grace. You forget that when you feel good, only good things can come to you. It’s just a matter of relaxing, and things will come.
Jeg har hele tiden hatt denne rare måten å skrive på
Det er forrresten nok et eksempel
Jeg har aldri tenkt tanken på at jeg skulle skrive med korte setninger og lite tegnsettting
Aldri i mitt liv, har jeg tenkt den tanken
Før jeg begynner å skrive blogg og så kommer ordene ut på denne måten
Det er hjertet som leder meg
Ingen tanke tenkt i hjernen, men jeg følger stemmen til hjertet
Og så var det poesien
The teacher is always with us. The teacher is always showing us precisely where we?re at – encouraging us not to speak and act in the same old neurotic ways, encouraging us also not to repress or dissociate, encouraging us not to sow the seeds of suffering? do we retaliate as we have one hundred times before, or do we start to get smart and finally hold our seat?▼
Mange misforstår ganske grundig det med å følge stemmen i hjertet
Det er ikke enkelt heller
Det krever trening
Det kreves og selvinnsikt
Det krever at man setter seg inn i hvilke tankemønstre som styrer en
Man må nemlig skille mellom den stemmen som hodet lager og det som er hjertets stemme
Stemmen i hodet er bygd opp fra erfaringer fra tidligere i livet vårt
Den setter sammen et språk av alle de tingene vi har opplevd, traumer vi har vært igjennom, oppdragelse, ting vi føler vi savner inni oss, ja en hel rekke ting
Deretter planter den denne talen i oss og vi tror det er hjertet som snakker
Hjernen vår lurer oss trill rundt den, om og om igjen
Mange ganger er vi ikke i stand til å se det
Hjertets stemme er helt annerledes
Det har ikke store vyer om å reise jorden rundt eller finne igjen vår første kjærlighet, reise fra mann og barn, flytte til Italia helt alene eller skrive en bok
Ja, jeg kan bruke det som et eksempel
Det er bestandig så fint å bruke seg selv som eksempel for da er det enkest å forklare
Dessuten er det et aktuelt tema for jeg har akkurat blogget om nettopp bokskrivingen
Hjertet mitt gir meg tegn som tyder på at det er riktig
Det gir meg tegn på hvordan jeg skal gå frem, og bekreftelser når det er riktig
Jeg følger de stemmene og gjør det jeg føler jeg skal
Men………..
Det er ikke sikkert jeg skal skrive en bok
Det er det hjernen som ønsker
Den sier Mariann, du er flink til å skrive og du liker å lese, tenk hvor flott det hadde vært om du kunne gitt ut en bok
Det er ikke hjertet, men hjernen
Men hjertet gir deg små hint på veien
Det kan være at du skal noe helt annet enn å skrive en bok, men for å få deg dit hjertet vil, må den finne på noe som interesserer deg, som skaper en glød i deg
Kanskje du vil ende opp til slutt med å finne indre fred, at det er det som er målet, målet er det kun hjertet ditt som kjenner
Det må få fanget interessen din så mye at du gjør de tingene det ønsker
Det kan være at du skal lese en spesiell bok for det er noe du skal lære, den boken får du tak i fordi du tror du skal skrive en roman og trenger research
Det kan være at du skal treffe en person, kanskje en sjelevenn, på et skrivekurs, for at dere sammen skal styrke energiene dere imellom, utvikle sjelen sammen,for dere har avtalt å møtes i dette livet
Det kan være du skal utvikle skrivingen din, fordi du skal skrive kurs og forelese
Det kan være at du rett og slett skal ha en drøm å holde fast i når du går hjemme og suller uten jobb
Derfor snakker hjertet til deg
Det er ikke den som sier Mariann, du skal skrive bok
Jeg har tidligere anbefalt Alkymisten av Paulo Coelho og jeg gjør det igjen
Den handler nettopp om dette
Du har en drøm og du følger hjertet og går for den, men du ender opp med noe helt annet til slutt, som da viser seg å være det hjertet ønsket
Den må bare få sparket deg avsted
Derfor tyr det gjerne til store drømmer og bruker hjernen til å spinne tanker så du skal begynne på reisen din
La oss nå si at du har en drøm du spinner på
Jeg kan bruke en mann som eksempel som tar kontakt med meg gang på gang
Han leser bloggen min så jeg vet at han leser dette også
Han er interessert i ei venninne av meg og har i tre år, sendt henne tonnevis med brev, mail ,sms
Hun møtte han for 25 år siden , kun noen få timer, da vi var sammen en vennegjeng
Så var det stille alle disse årene før da han startet denne beilingen
Mannen var gift og hadde barn og min venninne var slett ikke interessert i at en mann skulle drive på sånn
Hun liker ikke sånne pågående menn
Hun lot derfor være å svare han, i tre år har hun vært taus
Han fortsetter likevel, til og med til meg, har han begynt å sende sms
I dag fikk jeg en han sms der han skriver at han følger hjertet, så det er ikke sant at man bestandig skal følge hjertet, der tar jeg feil
Ja, tror dere at det er hjertet som følges her, eller er det hjernen som forer en med drømmer om noe man ønsker seg
Det er nemlig en ting som man kan lære når det gjelder å vite om det er hjernen eller hjertet som snakker
Dette er viktig, veldig viktig
Hvis du har en drøm, som min bokdrøm eller hans ubesvarte kjærlighet, og vi tror på den drømmen og går for den, men det blir hele tiden sparket beina under oss, da er det ikke hjertet som snakker
Hvis det er hjertet som taler, da blir det nemlig en realitet
Da legger nemlig tingene seg til rette for deg
Hvis jeg nå i min forfatterdrøm gang på gang på gang møter motstand, da må jeg stoppe opp
Deretter må jeg analysere
Hvorfor kommer denne motstanden
Er det blokkeringer i meg, er det tankemønstre som skal snues, er det noe jeg mangler i livet mitt som jeg må ha på plass først eller er det noe helt annet jeg skal
Det er det hjertet forteller oss
Det leder oss forsiktig med små steg avsted, hvis det vi gjør er riktig, da får vi en ny oppgave, sakte men sikkert går vi fremover
Men vi må ville lytte, hører dere det, vi må ville lytte
Vi må da slippe den drømmen litt og tenke oss litt om og kjenne etter
Hei hjerte, hva er det du prøver å si meg
Hvorfor stopper du meg gang på gang
Det betyr ikke at vi skal droppe drømmen med en gang
Vi kan se om det er noe annet vi skal erfare først
Hjertet er heller aldri negativ, hvis vi merker at vi er negativ til noe, da er det hodet som pirker i oss igjen
Hvis man beiler til samme person i 3 år og vedkommende ikke vil vite av deg og er blitt så lei av deg at denne nesten spyr, da bør det ringe noen bjeller
Er jeg på feil kurs her
Hva er det jeg mangler eller hva trenger jeg å endre med meg selv, eller hva er årsaken til at jeg ønsker dette så sterkt, hva er det jeg skal lære
Det er jo tydelig at det ikke er dette hjertet vil
Da hadde det vært et par av de to for lenge siden
Da vil det bli bok på meg om noen år
Jeg skjønner at dette ikke er enkelt
Og det er vel heller ikke det
Hvorfor gjør det dette tror dere, sender bare små puslespillbiter i gangen
Jo, er ikke det ganske innlysende
Hva hadde vi vel lært om livet og om oss selv hvis vi fikk lagt ut alle bitene foran oss
Vi skal ikke se hele bildet, da blir det vel ikke noe spennende
Spenningen er jo å se om vi får puslet bitene sammen så bildet blir seende helt ut til slutt
Greier man å lytte til hjertet, dablir livet mye mer spennende
Gjør man de tingene hjertet ønsker, da legger alt seg til rette for en
Tegnene daler ned fra sky, bit for bit faller ned i hendene på deg
Det er ikke de store drømmene som skaper lykken
De store drømmene, de er der for å motivere oss, gi oss drive til å stå på, til å begeistre oss
De store drømmene de er der for å få oss til å handle, til å gå fremover, til å strekke oss etter noe
Lykken den kommer i små øyeblikk den, fine små øyeblikk i gangen, der vi kjenner at vi lever
