Det var en dag i juli et år
Norge var i sjokk
Mange vakre sjeler var gått bort
Ryddet bort fra veien som heter livet
Ondskapen hadde grepet tak
Det var en kald dag
Det var hatets dag
Men noe merkelig skjedde
Vi ville ikke ha ondskap
Vi ville ikke ha hat
Vi ville ha kjærlighet
Vi ville ha omsorg
Vi ville være glad i våre medmennesker
Vi strødde roser på vår vei
I nestekjærlighet ville vi samles
Har vi glemt denne kjærligheten
Har vi glemt dette felleskapet
Hallo, hører dere, la ikke hatet slippe inn igjen
Fokuser ikke på ondskapen
La ikke kjærligheten til hverandre bli oppspist av hat
Det er vi som bestemmer hva vi vil ha
Ja, det skjer onde ting, men ikke la det være fokus i livene våre
Ikke spre rasistisk propaganda
Ikke la deg lure
Det ligger noen bak og pusher på
De ønsker ondskap
Hjelp dem ikke på veien med å spre deres budskap
Da skaper vi flere sånne dager i juli
Vi skaper flere menn og kvinner som kler seg i djevelens drakt og krever døden for våre unge
La deg ikke lure
De smyger seg inn bakveien, de når oss i våre hjem
De sprer propaganda og vi deler videre
Vær bevisst hva du er med på
Spre heller gode budskap
Spre kjærligheten til hverandre
La oss verne om omsorgen, felleskapet, det gode
De gode verdiene
Det vi vil ha
Det vi ønsker oss over alt her på jord
Fred
La oss samle oss om fred
Og kjælighet
La oss spre roser på vår vei
Hver dag
I dag
Godt dikt!
Jeg er SÅ enig ned deg, ikke la seg lure. Ha en fin dag 🙂
frodith: Takk det samme:)
Anonym: Takk:)
Hurra for alle som ser at det er roser vi må spre. Takk, Lillasjel 🙂
Rita: Ja, det er det viktigste vi gjør i dagens samfunn, spre det gode
Nydelig, Mariann. Du har et slikt nydelig hjerte <3
lisa: Tusen takk <3 Jeg har enda ikke fått vært inne og lest hos deg etter at jeg kom igjen, men har ikke glemt det <3
du leser når det lese passer deg 🙂
Lisa: Ja, det blir til akkuat rett tid, må ha ro rundt meg til å ta inn ordene, men gleder meg til den stunden <3