Noen ganger i livet må man ta en sjanse
Man må satse
Og når man satser er sjansen der for at man taper
Men hva hvis man aldri tør
Hvis man plasserer begge beina trygt i bakken
Hvis man aldri tør å ta det neste steget
Hva da
Jo, da er det et større tap
Da mister man en bit av selve livet
Puslespillet blir aldri ferdig
Man vil for alltid mangle biter
Man vil sitte der og lure på hva de bitene ville vise
En bit av det eventyret livet er
Ja, noen ganger er livet en grøsser
En skrekkfilm vi gjerne ville ha sluppet å se
Men vi kan ikke kjøre safe hele tiden
Vi må tørre å kjøre ned i noen dumper av og til
Bare rett frem blir forferdelig kjedelig
Det må ikke være de store eventyrene vi snakker om
Det kan være å ta kontakt med noen
Det kan være å sette grenser for en selv
Eller en reise eller noe du har hatt lyst til å kjøpe deg
Uansett hva det er, så la ikke frykten for det ukjente stoppe deg
Ta mot til deg
Plukk frykten ut av sekken din
Se at den ligger igjen på bakken
Den renner bort som en liten bekk
Eller er det en stor elv
La bakken sluke den foran føttene dine
Løft hodet og se fremover
Mot horisonten
Sett deg selv fri
I dag
Ja, man må tørre litt 🙂 Selv om fler bakke er ganske greit også 😉
frodith: Ja,det må ikke være de store sprangene:)
Frykten hindrer oss i mye. Godt å ta et sprang innimellom, og da særlig når det viser seg at det var helt rett 🙂
Ja, særlig da 🙂 Og mye som er enkelt for mange,man være skremmende for andre 🙂 Anne Grethe/FotoSeljordslia:
Uten bakkene oppover, ville man jo aldri oppleve utsikten heller! Kloke ord! Ha en fin kveld 🙂
natheless: Helt sant 🙂