Menneskemøtene

De er viktige for meg

Jeg tenker på hvordan vi møtes

Aldri tilfeldig

Vi føres sammen

Noen skal vi møte flyktig

Mens andre holder vi følge med på veien

Noen føler vi at vi er helt avhengig av på reisen

Vi hjelper hverandre frem

Det er som om vi kjenner hverandre fra før

Vi har avtalt å møtes for å gi hverandre hånden et stykke på veien

Vi ser de samme tingene

Vi sier de samme ordene

Den ene ser hos den andre, det man ikke ser selv

Og i full respekt

Man kan være uenig, det er fint

Det verdsetter vi for da forstår vi at vi utvikles

Jeg er så glad i disse menneskemøtene

Jeg er avhengig av dem i min utvikling

Det er ikke alle jeg kan møte i min egen stue

Jeg bor på et lite sted, det er ikke noe stort åndelig felleskap

Jeg har kun noen få jeg kan si akkurat det jeg har på hjertet til

Det er ikke alle som kan tåle mine, kanskje av og til litt sære tanker

Heller ikke min måte å være på

Det er ingen samlinger, ingen kurs, ingen meditasjonskvelder

Stort sett går man veien alene

Derfor er møtene via det skrevne ord så viktig

Man kan møtes om man ikke møtes ansikt til ansikt

Jeg setter pris på hver eneste en av mine samtalepartnere

Hver på sitt vis inspirerer de meg

Det er jeg veldig takknemlig for

I dag