I meditasjon blir vi bedt om å stå på en grønn slette
Vi ser opp på et høyt fjell
Der oppe er et tempel
Et tempel som har stått der i tusener av år
Jeg går opp til det tempelet
Det er spesialdesignet for meg
Der vet jeg at jeg vil møter akkurat det jeg har behov for
Det jeg møtte var på min måte min egen begravelse
Men like selvfølgelig visste jeg at det var jo ikke det
Hele min familie på den andre siden satt andektig og ventet på meg
Min far holdt tale
Han fortalte meg at han bestandig hadde vært hos meg
Han visste jo alt om hvor stor min sorg hadde vært når han valgte å gå
Han visste og hvordan jeg hadde fortrengt alt for å klare hverdagen
Jeg var 11 år
Hva visste vel jeg hva disse sårene skulle gjøre med kroppen min
De ble jo ikke pleiet og tatt vare på
De ble skubbet bort så ingen så dem, ikke engang meg selv
Han sa at nå var tiden inne til å la det gå
Begynne et nytt liv
Et liv der ikke alt jeg har opplevd og for ikke å snakke om, alt jeg har savnet i livet, skal påvirke tegnestiftene jeg nå bruker for morgendagen
Nå er tiden kommet til at jeg skal trygg og rolig stå frem som den jeg er ment til å være
Så kommer min mor
Hun gikk over for to år siden
Hun sier at hun forstår og mitt savn etter det jeg aldri fikk
Men det var bare sånn det måtte være for å gi meg min lærdom
Lærdom jeg nå kan ta i bruk i mitt nye liv
Hun forteller meg hvor glad hun er i oss alle
Noe hun også sa mens hun var her, men som jeg ikke helt hørte
Nå derimot, forstår jeg så mye mer
Hvordan vi velger en del ting vi skal lære på reisen vår
Hvordan ting blir vist oss
Og hvem har sagt oss at vi skal flyge som en vind over slettene
Hvem har fortalt oss at det ikke skal tordne eller være så sterke vinder at vi blir blåst over ende
Ingen har noengang fortalt oss det
Vi må bare stole på at alt går bra
Vi kan ikke grave oss ned i frykt
Frykten hindrer oss i å være frie
Vi må gripe de blanke arkene vi får med stor takknemlighet
Vi må skaffe oss det største malerskrinet vi kan finne
Så må vi fylle sidene i vår bok med det som gir vårt liv mening
Vårt liv
Ikke din nabos, eller kollega eller venn
Det er ikke deres liv du skal leve
Det er ditt
I dag
Dette hadde jeg behov for å lese i dag <3 Takk!
Så fine ord. og det er sant. For med det som bakteppe blir alt annerledes.
<3 takk BforB:
<3 Hanne:
Ja, man må ta fatt på SITT liv, ingen andres. Det er våre egne veier vi må gå. Lage selv 🙂
Så kloke ord fra ei med masse erfaring. Lev DITT liv I DAG. 🙂
Tone: takk <3 ja, jeg prøver 🙂
Ja, helt klart og du verden hvor spennende det er 🙂 frodith:
Ååå, så spennende! Og så sant! Så godt det må være å få høre.
Ja, viktig å leve sitt eget liv, og ikke andres. Noen, blant annet meg selv, har til dels levd livet gjennom andre også. Jeg har levd litt av livet mitt gjennom mine barn. Men det har kanskje vært nødvendig, for at jeg ikke skulle gi opp. Men nå begynner jeg å bli sterk nok, til å leve MITT liv. Som du sier her i teksten.
Veldig fint skrevet, og absolutt til ettertanke 🙂
Det som jeg føler er viktig er å klippe den røde tråden som følger min historie, så jeg ikke gir de videre til mine barn 🙂 Eva:
Ja, det var en fin opplevelse 🙂 Min matgale verden:
Ja, vi får med oss litt av hvert i bagasjen – og så spørs det hvordan vi velge å bære den. Sterke møter du har hatt. Min far døde også tidlig, men det var en såkalt sjukdom….hvordan og hvorfor det nå oppstår hos et menneske.. Tror han er med oss som fortsatt lever på jorda – og synes det du skriver om her er en slags bekreftelse på at de som har gått over fortsatt følger med oss på sin måte. Takk for at du deler. 🙂
Ja jeg er ikke i tvil om st de er her, etter denne uken, alt jeg har sett demonstrert og og erfart selv 🙂 karidansen: