Skal tro hvor mye kroppen reagerer på været.
Selv om jeg ikke bryr meg stort om det regner for jeg har det bra uansett, er det noen dager jeg må sparke ekstra hardt.
Jeg har ikke problemer med å sto opp for den tanken har jeg snudd.
Men kroppen er så tung og treg og sur.
Ja ikke i humør, jeg er ikke nedfor, men den har ikke lyst til å gjøre noe som helst.
I går gjorde vi svært lite.
Jeg leste stort sett hele dagen.
Men vi var en tur hos barnebarna.
Det er jo alltid koselig.
Vurderte en tur på Eggen, men fristet lite i tåkehavet.
Middag var lettvint fra fryseren.
Nå når vi har airfryer kan vi fryse både potet og blandaball.
Den blir jo så bløt i fryseren, så før har ikke det vært noe godt å varme opp.
Men når den får noen minutter i airfryeren blir det bra.
Så etter en time med sulling på iPad, tenkte jeg at frokost må jeg ha.
Og når jeg går på kjøkkenet, ja da slår det meg at jeg kan ihvertfall gjøre klar jord.
Først en liter som skal knas i.
Deretter 2 liter til og jorden er klar.
Når jorden er klar, kan jeg gjøre klar for såing.
Men utenom 4 krukker som skal ha tomat, chili og sitrongress, er det ikke mye frø igjen.
Jeg har pak choy og koriander og brønnkarse.
Ellers har jeg bare salat og persille og basilikum.
Og det har jeg nok av.
Jeg tok av en salat som jeg har lovt bort.
Så plantet jeg alle i en krukke.
Det er sikkert altfor tett.
Skulle nok hatt to Potter.
Usikker på om jeg skal pottet om basilikumene.
Når salaten ble pottet om, ja da må den auk-en rengjøres.
Det gadd jeg ikke nå. Så hardt sparket jeg ikke.
Jeg får se hva jeg gjør, om det blir sådd i dag eller i morgen.
Men jeg har lagt rent på sengene og gamleroboten ville vaske loftsgangen sa den.
Men den er nok like kvisam som meg for nå tutrer den om rengjøring av filter, med mere.
Kanskje er den sur fordi den er blitt erstattet med en ny?
Denne kom i dag og den er jeg så spent på.
Dette er seriebøker og jeg får snart nummer to og tre også.
Det er pocketbøker. Ser ut til å være noe jeg kan like.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Denne har fått omtale i dag.
Riis & Rodahl, Ulykkens år
Riis & Rodahl, Ulykkens år
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny historisk serie, noe jeg liker, hvis det bare ikke er for mye romantikk.
Her er det romantikk men akkurat i passe mengde.
Dette er en klassisk herskap og tjenere serie og jeg vet at mange elsker slike historiske bøker.
Det gjør jeg også.
Jeg liker å lese om hvordan ting var for mange år siden.
Her er handlingen lagt til en herregård i Danmark og huset er det virkelige Egeskov slott.
Fra omslaget:
Ulykkens år er første bok i en ny, storslått historisk romanserie fra Danmark og det virkelige Egeskov slott. Serien byr på intenst og medrivende drama fra 1800-tallets herskaps- og tjenerliv i Norden.
En tragisk hendelse en tidlig morgen i 1874 snur livet på hodet for den unge baronessen Jessie. Når storebroren blir funnet livløs i den kalde vollgraven rundt slottet, er hun med ett enearving til Egeskov, og med det følger forventninger om et stort offer.
Denne har jeg lest ferdig så den venter på omtale.
I morgen?
Denne gleder jeg meg til å begynne på i kveld.
Fra omslaget:
Sveriges feelgood-fenomen Karin Härjegård er tilbake med en ny roman fra vaffelkaféen på fjellet. En varm, gripende og inspirerende fortelling om å finne sin egen vei – og å våge å gå den.
Livet går ikke helt etter planen for Emily, som nærmer seg tretti. Tilværelsen hennes er mer styrt av familiens forventninger enn av egne drømmer. Under overflaten ulmer en kreativ lengsel – en lengsel hun snart innser at hun har arvet fra sin avdøde farmor, Hilda.
Hilda levde en gang sitt liv i Fjällnäs, og hennes historie fører Emily hit. Her er Helena, som vi kjenner fra «Årets feelgood»-vinneren Å isbade blant fjellene, midt i renoveringen av sin nye gård, samtidig som hun planlegger restaurantåpning. Emily tar inn i en av gjestehyttene til Helena, og de to kvinnene finner raskt et fellesskap i å utforske fjellene, skogene – og seg selv.
Pianisten ved fjellvannet er tredje bok i Karin Härjegårds høyt elskede serie med Helenas vaffelkafé som omdreiningspunkt.
Og så begynner jeg i ettermiddag på en av disse.
Jeg tror det blir Rovfugl.
Så har jeg MasterChef episoder jeg ikke har sett.
De må jeg se når gubben er på jobb, for han vil jo ikke se matlaging.
Men mens jeg ser MasterChef kan jeg jobbe litt med junistabel.
Og så må jeg gjøre Lillasjelaktiviteter.
I kveld er det siste meditasjonskveld for denne gang.
Nå blir det ikke nye før høsten.
Bare si fra hvis jeg skal sende beskjed når det blir nye.
Ikke før i begynnelsen av oktober….tror jeg
I dag