Man har ofte så store og mange forventninger til seg selv

Vi føler det er så mye vi burde gjøre og så kommer vi ikke i gang

Eller vi, jeg kan vel skrive jeg

Jeg har jo hanglet noen år fordi jeg gjorde meg selv til forsøkskanin

Jeg holder på å komme i form, men finner ikke helt igjen farten

Jeg føler jeg skulle gjort så mye mer

Jeg graver meg litt ned i tanker om hvor uvirksom jeg er

 

Når jeg tenker sånn, vet jeg at sånn er det mange som tenker

Jeg er slett ikke alene

Vi er så opptatt av alt vi ikke får gjort

Det er nesten så man blir utslitt av å tenke på det

Og så udugelig man føler seg når man går der uvirksom

Når formen er dårlig så har man jo unnskyldning

Kroppen er vant til å passe på

Ingen overdrivelse nå, husk kjære at jeg trenger hvile

Ja men nå da

Trenger du fortsatt hvile eller

 

 

Ja, kanskje gjør den det

Kanskje er det derfor vi blir uvirksom

Er det derfor vi til tider får lite gjort

Eller for lite gjort, for lite av det  vi synes er viktig å gøre

Ja, her føles det jo som jeg aldri får noe gjort

Helst vil jeg grave meg ned akkurat her jeg sitter og la fingrene gjøre jobben

Når de flyr over tastaturet, i det øyeblikket er jeg lykkelig

Alt annet forsvinner liksom i løse luften, før man daler ned igjen med et brak

Hva med alt det andre du skulle ha gjort da

Og det som skjer er at jeg grubler så mye på alt jeg skulle ha gjort, at til og med ordene forsvinner for meg

 

Hva gjør man så for å senke kravene til seg selv

Er det det at man har liten vilje til å presse seg

Det er en stor endring som skal skje når man er vant til å ta livet med ro og skal til å leve fortere igjen

Kroppen vil liksom ikke

Den roper til deg, hei, jeg vil ha roen min

Ikke dra meg opp nå igjen hører du

Sett deg ned, ta livet med ro, kos deg litt nå

Kose meg, ja det kan jeg

Det er faktisk det jeg er aller flinkest til

Det er alt det andre

Alt det andre som ligger der og venter

Sukk

Jaja, siden det har ligget der en stund, kan det vel vente litt til

I dag