Jeg hadde et innlegg for noen år siden

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Jeg kom til å tenke på det i dag.

Jeg snakket nemlig med en venn her om dagen om tiltaksløshet.

Når man går hjemme hele dagen og man ikke kommer i gang med noe.

 

Det er jo så mye man kan gjøre.

Sette på alarm så man går noen skritt hver gang alarmen piper.

(Jeg har en alarm som sier mjau, vil inn, vil ut da)

Gjøre øvelser med armene når jeg sitter.

Gå litt frem og tilbake på balkongen.

Gjøre litt husarbeid hver dag.

Ja det er tusenvis av ting man kan gjøre.

Ting som ville vært fornuftig å gjøre og som jeg greier.

Men så gjør jeg det bare ikke.

Det er da jeg spør meg selv, hvorfor gjør jeg ikke dette?

 

Jeg har kommet frem til et svar.

Jeg har ikke vilje nok.

Hver eneste dag skal man bruke viljen til det man må gjøre.

Det kan være å vaske klær.

Det kan være å dusje.

Det kan være du må på butikken.

Man må lage mat.

I dag måtte jeg lage en pesto før basiikumen visnet.

For meg er det viktig å få skrevet noen ord på bloggen, så det ikke faller bort.

Jeg skal ha aktivitet på Lillasjelsiden min, for det er viktig for meg.

Hver dag er det mange små ting man må grave dypt i viljestyrken for å få gjort.

 

Det er på et vis ikke automatikk i noe av det en gjør når en har lite krefter.

Man er på sparebluss.

Som når telefonen din begynner å få dårlig batteri og lader dårlig.

Det kan være tungt å komme i gang.

Og i gang må man igjen og igjen.

Det er bare livsnødvendig så lenge man greier det.

Man kan ikke bare visne bort i en stol så lenge kroppen fint klarer å bevege seg.

Derfor må man ta tak i viljen igjen og igjen.

 

Men så blir det nok.

Man bruker så innmari mye av den til det som friske mennesker ikke tenker over at de gjør.

Igjen og igjen sier man til seg selv at nå må jeg bare gjøre det.

Noen dager får man til å gjøre dette mange ganger.

Andre dager er det som om man er limt fast til stolen.

Jeg er jo av de heldige som har en kropp som fungerer.

Tenk på alle de som ikke har det, eller som har store smerter samme hva de gjør.

Men det jeg vil frem til er at ja det er mye man kan gjøre.

Men det er ikke så enkelt å greie alle de tingene bestandig.

Å innføre nye små rutiner som vil gjøre en godt.

Men å gi seg er heller ikke noe alternativ.

Viljen er fin å ha, men vi kan ikke ha overforbruk slik at måleren kommer på rødt.

Man er et menneske.

Man greier ikke å være flink hele tiden til absolutt alt.

Se på deg selv hender det seg jeg sier, har ikke også du noe du ikke kommer i gang med?

Det er så lett å se hvor lite jeg gjør.

Men for meg er det lille jeg gjør, faktisk ganske så mye.

Det kan være jeg bruker viljestyrken min mye mer enn mange andre gjør.

Men jeg er ikke like flink bestandig.

Jeg kan ikke gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg kunne ha gjort som jeg ikke gjør.

Da ødelegger jeg dagen min.

Jeg må være fornøyd med det jeg gjør, men samtidig være åpen for de dagene når jeg greier mer.

Det aller rareste er at man er ikke fornøyd da heller.

For innerst inne er man fortsatt den man en gang var.

Da man mestret alt man nå ikke mestrer.

Er ikke det rart?

I dag