I dag har jeg fulgt min mor til fastlegen

Vi er der en gang i måneden

Min mor er dement

Hun husker hverken fortid eller nåtid

Hun bor i omsorgsleilighet

Hun greier å gå tur og hun handler mat

Heldigvis koker hun ikke mat lenger

Det er bare et tidspørsmål hvor lenge hun kan bo alene

Hun klager aldri over at hun er alene

Hun sier hun har det godt

Hun er så takknemlig for det hun har

Hun er så glad hun har familie til å hjelpe seg

Jeg gruer meg så innmari hver gang vi skal til legen

Det er tøffe prosesser som foregår inni en

Det er så masse gamle følelser som kommer frem i en, som en ikke helt vet å hanskes med

Jeg er heller ikke og besøker henne i leiligheten

Jeg må vel være en dårlig datter

Ja, kanskje det, men jeg greier ikke

En sånn tur til legen og  en matbit etterpå er så tøft at det er det jeg greier å psyke meg opp til

Det kommer så mye sårt opp i en

En mor som aldri egentlig har klart å være din mor, hun har hatt nok med egne traumer fra oppveksten

En mor som aldri har noe godt å s om noen, aldri noe godt å fortelle deg om din far som gikk bort når du var 11 år eller hans familie eller sin egen familie

En mor som aldri har et godt barndomsminne å fortelle deg

En mor som har holdt hele familien sin borte fra deg fordi hun ikke ville vite av dem

En mor du aldri har hatt en mor/datter samtale med

En mor som har rømt ned i flasken for å få fred for egne tanker

Du vet hun har gjort så god hun har kunnet, hun har bare hatt nok med å klare sitt eget liv

Du kan derfor ikke klandre henne på noe måte

Hun ble enke 42 år og det var vel det tapet som gjorde at hun rømte enda mer

Hun har rett og slett hatt nok med å klare å leve

Hun stilte bestandig opp som barnevakt når ungene var små

Du vet at hun er glad i deg, hun har bare aldri vært noe særlig interessert i å være sammen med barna sine

Nei, uff la meg slippe, var som regel svaret når du ba henne på middag

Likevel snakker hun om hvor glad hun er i alle

Hun forteller alle hvor stolt hun er av barnebarn og oldebarn

Det er ikke så lett å forstå

Hun har nå fått inkallelse til sykehuset for stoffskiftet hennes er for høyt

Hun har hatt hjerteinfarkt for noen år siden, så det er farlig med for høyt stoffskifte

Det er bare umulig å få forklart henne at dette er nødvendig

I 3 timer i dag var det de samme setningene om og om igjen

Hun vil ikke på sykehuset

Du er bare hysterisk sier hun

Legene bare kaller inn folk for å tjene penger

Vi skal dit i morgen

Hjemmetjenesten skal komme og vekke henne så hun er klar til jeg kommer og henter henne

Jeg gruer meg

Når jeg kom hjem fra legebesøket i dag gikk jeg rett opp i skogen

Jeg ville gå av meg selvmedlidenheten jeg kjente på

Jeg ville gå av meg sårheten

Jeg tenkte på mine venninner som hadde mistet sine mødre og hvordan de sørget

Kommer jeg til å sørge

Er det mor/datter forholdet vi aldri har hatt jeg kan sørge over

Eller kan man ikke sørge over noe som aldri har vært

Jeg la igjen noen tårer i skogen i dag

Jeg la igjen litt sårhet mellom trærne

Det falt noen dråper på benken min

Noen timer senere lager jeg middag

En sønn ringer og spør om jeg kan passe valpen hans

Den andre sønnen sender sms og vil ha middag

Barnebarnet på 4 år er på vei hit på besøk

Mannen min kommer hjem fra jobb

Det er da jeg innser hvor heldig jeg er

Jeg har et godt liv

Det er ikke meg det er synd på

Det er henne

Det er sårt

I dag

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20489312)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20489312)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20489312)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>