Radioen står på her når gubben er hjemme.
Han står opp tre timer før meg og koser seg med radio og kryssord.
Jeg hører reklamen om pynteputer.
Det slår meg midt i magen.
Tenk hvilket liv vi har som har reklamer for pynteputer.
Pynteputer.
Vi lever i en velstand der pynteputer er noe som innbringer så mye penger for butikkene, at de investerer reklamepenger på de.
Vi sitter ved frokostbordet og lurer på hva vi skal spise for vi har så mye å velge i, at vi må spise det, før det blir øydelagt og må kastes.
Vi er opptatt av hva vi har lyst til å spise i dag, ikke hva vi har mulighet til å spise.
Vi er opptatt av å krangle om hvilken mat som er sunnest, ikke om det i det hele tatt er noe å fore magen med.
Vi betaler i dyre dommer for trær vi tar inn i huset, henger på det alskens pynt, har det et par uker, før vi hiver det på dynga.
Hvilke trender er det for året som kommer.
Vi tenker ikke miljøforurensing der vi tråler butikker etter nyeste moter enten det gjelder klær eller interiør.
Vi kaster det gamle og investerer i nytt.
Ja nå er det mye gjenbruk men det betyr at vi likevel hele tiden bytter ut det vi har med noe annet.
Vi må hele tiden ha endring.
Vi lever i en enorm overflod av velstand.
Tenker vi på alle de rundt om i verden som ikke drømmer om store hus, fordi behovet deres er å ha tak over hodet.
Tenker vi på de som er takknemlig for å få noe i magen hver dag, der et kjøleskap fylt med mat, ikke er noe som de har bilde av i hodet en gang.
Tenker vi på de som vil se forundret på oss hvis vi snakker om hvordan vi skal style håret eller hvilken make up som er den beste.
Tenker vi i det hele tatt på at ikke alle lever slik som oss.
De som er opptatt kun av å overleve fra dag til dag.
Om vi ikke kan fordele godene i verden, så kan vi alle gjøre litt.
For i vår velstand ville vi ikke takle deres tilværelse.
Vi er bortskjemte drittunger.
Pynteputer, har du hørt på makan
I dag
Uff, ja du har så rett. Når man kommer utenfor vårt rike land, så får man andre tanker ja. Vi er så heldige, men det er mange som ikke ser det selv! Mine slektninger var en tur i Manilla og jeg skal si de unge fikk andre tanker enn å ønske seg all verden til jul. Når man ser fattigdom og syke mennesker på nært hold og ingen hjelper dem, så blir man matt av reklame om pynteputer. Vi får dele litt på våre goder, så andre også kan få klær og mat på bordet. Godt nytt år til deg og takk for alle fine ord i året som gikk. Klemsiklem:)
Selv takk for det vakre du skaper <3 Glad våre veier møttes <3