Solen tilbake, ihvertfall fra morgenen.

Klar for enda en nydelig dag.

Forelesningen i dag grep meg veldig.

Hvor viktig det åndelige er for oss mennesker.

Dette å kjenne på denne kraften i energiene.

Nå har jeg også så smått begynt å se de også.

Hvordan vi når hverandre med tankene båre.

Hvor viktig det er å prøve så godt man kan, å være et bra medmenneske.

Kommunikasjonen og hjelpen vi får fra åndeverden.

Jeg skrev et eget innlegg om hva jeg følte under første forelesningen.

http://lillasjel.blogg.no/1528894845_ydmyk_og_takknemlig.html

Etter forelesningen hadde vi healing.

En skulle heale, en var klient og den tredje skulle sende energier til healeren.

Når jeg sendte energier til healeren, tror jeg det var energier jeg så.

Men må finne ut om det var noe jeg ønsket å se.

Jeg må forske mer.

Deretter når jeg var healer, lærte jeg noe.

Jeg bruker å gå rett ned i transe, men denne gangen var jeg ikke så dyp.

Jeg Ble så vist at det stod en vokter ved siden av klienten.

Denne følte jeg var der for å passe på hans private sfære, som jeg følte var viktig for han. 

Jeg ble også vist mer og ble usikker på hvorfor.

Jeg skulle ned i dyp transe, ikke lett.

Når man er i dyp transe, ser man ikke så lett bilder og får informasjon.

Jeg spurte hvorfor de viste meg dette.

De sa det var fordi noen ganger hadde jeg behov for å vite ting som klienten hadde bruk for.

Jeg sa ikke noe om dette til klienten, for det var jo kun en lærersituasjonen.

Etter dette, gikk jeg lett ned i dypere transe.

Men under healing kan det variere hvor dypt man går, etter hva det er de ønsker å heale.

Alt har sin frekvens. 

 

Etter lunsj har vi workshop med healing.

Vi eksperimenterer for å kjenne forskjellen på energiene.

Denne gangen var det en healer og en klient mens vi andre skulle kun sende energier til dem.

Jo mer energi åndeverden har å heale med, jo sterkere, mer kraftfull blir healingen.

Når John of God healer, har han jo hundrevis av mennesker som sitter der så åndeverden har mye energisupport.

Det var morsomt å kjenne forskjellen på energien.

Noen ganger føltes den tung , så kald, så lettere, det gikk i svingninger på et vis.

Så ble klienten byttet ut mens healeren fortsatt satt i transe.

Poff, så endret energien seg igjen.

Etterpå hadde vi selvhealing før vi gikk sammen to og to.

Den  ene blendet med åndeverden mens den andre visualisere et symbol.

Spennende å eksperimentere. 

 

I gruppene etter workshop, hadde vi igjen skrift og tale.

Det er så morsomt.

Den ene skal koble seg på den andre og finne et ord, setning, tema.

Så skal man ned i transe og skrive.

Når man er ferdig å skrive, skal den andre ned i transe og tale.

Det rare er at ofte er det samme tema.

Når jeg talte, var temaet farger.

Når det var min tur å skrive var temaet det å lære bort.

Samme tema men helt ulik vinkling. Det er helt magisk at det går an.

Her er ordene jeg fikk som min partner serve til meg.:

Construction 

To build large skyscrapers, first we must go back to the building blocks of that of a child.

 Connecting the colors and the abc s.

It is important for the foundation of anything we build to be strong and able to support .

 over time with a little help from your dear friends, the opportunity that you seek will be made easier.

Take rest when the moon rises in the sky.

Take time to watch the twinkling of the stars

and allow us to drop down to you the inspiration into your mind,

 like a star that falls from the night sky.

 

Allow yourself to reconnect to that little girl you once were .

engage one more within her mind,

remember the excitement when new thoughts would sprinkle within yourself 

 

I kveld var det sense der lærerne tar ned avdøde. De er bare så flinke. Kjempekjekt.

Etterpå kom endelig den første runden i baren. Koselig 

 

Jeg ble så emosjonell under første forelesning i dag.

Først ble det sagt at man ikke skulle bruke mediumskapet for å bli rik og berømt

Man får hverken pengene eller berømmelsen over til den andre siden

Vi er de samme når vi dør men vi utvikles videre uten kropp

Alt kommer an på hva vi gjør ut av det livet vi lever her og nå.

At vi har hjertet med oss i hverdagen

At vi er her i kjærlighet

Selv om det er noen du ikke liker, kan du likevel sende dem kjærlighet

Det er så tydelig å merke her på skolen, de som ikke har funnet denne kjærligheten i seg

De er så inderlig opptatt av at alt skal være så riktig til enhver tid.

Vi skal oppføre oss på en bestemt måte, snakke på en bestemt måte, spise på en bestemt måte, alt må være så riktig for at man skal være spirituell

Men det er ikke det det handler om

Det handler om å finne kjærligheten inni seg

Kjærligheten til livet

Det gjelder å se menneskene rundt seg

Ikke fordi du skal gjøre det av plikt men fordi det gir deg selv kjærlighet

Jeg føler det er derfor jeg er blitt gjort oppmerksom på de små menneskemøtene jeg har hatt de siste årene

Små møter med fremmede som en kanskje ikke ville tenkt over, men jeg kjenner de er viktige for meg.

Ikke for at jeg skal være viktig for dem, men for at de er viktig for meg

 

slik som mannen jeg møtte på Kreta.

Han bodde i et skur ved veien.

Men han var så stolt av blomsterpynten han hadde arrangert utenfor at han ba meg ta bilde av han.

Jeg glemmer han ikke.

Den lille jenta i barnehagen som hadde så strålende energi at jeg med tårer i øynene, bare måtte skrive om henne.

Den spanske som satt på benken like ved meg, som hikstet og gråt.

Etter at jeg spurte om hun var OK, fikk hun samlet seg og man kunne se lyset komme tilbake i øynene hennes og hun takket og takket.

For henne var det nok at noen så henne den dagen.

Og hos meg satte det spor.

Mannen i glasshuset i Bodø som ropte etter meg og spurte hvor jeg kom fra. Det var masse mennesker men han ropte etter meg.

Jeg kunne valgt å ignorere, istedenfor ble det noen ord og et minne for livet.

Jeg mener ikke at vi skal manisk ta kontakt med alle, men å kjenne følelsen i hjertet.

Stoppe opp litt og vurdere situasjonen og lytte til stemmen inni deg.

Uten at vi helt forstår det, åpner disse energimøtene oss mer opp spirituelt.

 

Jeg ble enda mer emosjonell når en mann reiste seg og fortalte sin historie.

Han hadde låst døren fra innsiden, tatt masse tabletter og ville dø.

Søsteren hans var i USA mens han var i England.

Hun følte det på seg og fikk en venn av han til å klatre inn gjennom vinduet

Det reddet livet hans.

 

Og så kjente jeg på takknemligheten over at jeg har kommet inn på denne reisen som gjør meg så lykkelig.

Jeg ble fortalt sist jeg var her under en reading at min far, som døde når jeg var 11 år, har ledet meg hit.

Når Siri skulle snakke fra åndeverden til meg i går, kom han plutselig igjennom.

Jeg tror ihvertfall at det var han for jeg kjente en enorm kjærlighet og tårene strømmet.

Men jeg er stolt av meg selv for jeg har funnet min vei helt alene.

Jeg har oppdratt meg selv og fulgt hjertet som har ledet meg dit jeg er i dag.

Og aldri har jeg hatt det bedre med meg selv.

Selvfølgelig går ikke alt på skinner.

Et liv gjør ikke det, det er bekymringer og vanskelige dager.

Men jeg er lykkelig og takknemlig.

Og det ble jeg påminnet under forelesningen

I dag

 

  

I dag er det overskyet på Arthur Findlay.

Men det er bare himmelen ellers har vi det fint her.

Det var en flott dag i går med mye læring.

Det er ikke bare det spirituelle man lærer om her på skolen.

Det skjer ting inni en også.

og det rare er at ofte er det synkronisert på et vis.

Det du tenker på om kvelden, blir et tema neste dag.

 

På vei til skolen i dag tidlig, tenkte jeg på alle bildene jeg bestandig tar til bloggen, når jeg er her.

Jeg tenkte at det er som om jeg ser ting fra ulike vinkler.

At jeg stadig oppdager nye ting, nye detaljer, når jeg bare ser på det på en litt annen måte.

Når så vedkommende som skrev til meg i går, leste ordene til meg i dag, sa de nettopp dette.

Når jeg ser for meg det neste bilde jeg skal tegne, tenker jeg at det skal reflektere what i need.

At jeg skriver akkurat det på engelsk, er slik hodet fungerer når jeg er her.

Det dukker opp ord på norsk og ord på engelsk.

Når jeg i går morges tenkte på det neste bildet, sa hodet mitt at det skal ha en solid base to stand on.

At grunnmuren min må være fast og stødig liksom.

Men det rare var at når forelesningen begynte sier læreren nettopp de ordene.

Need a solid base er ikke noe jeg tenker til vanlig, liksom.

Men sånn er det, man plukker opp ord og setninger, før de blir sagt.   

Vi startet med en fin meditasjon i dag, sterke energier.

Forelesningen handlet i dag om ulike fysiske medium som har levd.

Fysiske medium er de som får ting og mennesker til å materialisere seg foran en.

Det har fantes en del av de i historien.

Jeg synes dette er fascinerende og en dag skal jeg bivåne en sånn seanse.

Det er ikke mange av de i dag og av de som driver med det, er det mange som driver med humbug.

 

 

 Vi øvde på tale igjen etter lunsj under workshopen.

Jeg var også vitne under en healing.

I England er det ikke lov å ta imot en healingklient uten å ha et vitne tilstede..

Men det var en lærerik seanse.

Når læreren gikk inn i transe ble hun helt grå i ansiktet og så ut som hun var 100 år.

Etter noen minutter kom fargen tilbake.

Jeg så også en sky av blå energier over klienten.

Jeg har sett energier før, men kun et par ganger.

En gang var da det strømmet grønne energier fra fingrene mine.

Og plutselig ble bildet lite, ikke forstår jeg hva som skjer.

Siste økt før middag skulle vi observere en person som var i transe.

Total fiasko for meg. Ikke så jeg energier og ikke fikk jeg inn noe som helst.

Jeg håper vi skal øve igjen for jeg vil svært gjerne se energier.

Da er det enklere å vite når noen har kontakt eller ei.

 

Kveldsøkta i dag var heldigvis ikke krevende.

Vi gjorde spennende eksperiment med healing.

De som absolutt ikke tror man kan kjenne energier, ville blitt forbløffet hvis de var der.

Først prøvde vi med to healere som sendte healing til hver sin person.

Klienten satt med ryggen til healeren.

Først skulle de sende transehealing alene.

Etter en stund skulle halve forsamlingen sende ordet love til den ene healeren og resten skulle sende love til den andre.

Både pasient og healer kjente en enorm forskjell.

Det gjorde vi i salen også.

Så fikk nye prøve seg som healere og klient men denne gangen sa ikke læreren fra når vi andre skulle sende love.

Hun bare viste oss med hendene.

Men igjen merket alle en enorm forskjell på energiene.

Det er helt merkelig, men i et brøkdel av et sekund kjenner du bare poff, så kommer denne enorme trykkbølgen av energi.

Det er sterke energier på skolen så det merkes ekstra godt, men denne øvelsen skal jeg prøve hjemme også. 

 Aller sist healer vi to og to sammen.

Jeg og Siri healer hverandre.

Vi samarbeider også tidligere på dagen når vi skulle tale fra åndeverden. 

Siri Rød er bare superflink så jeg får litt prestasjonsangst men når det gjelder healing, skal jeg ikke prestere, så da går det bra.

Siden vi har jobbet sammen to ganger i dag, tror jeg  at jeg kan legge bort frykten min nå.

Nå skulle vi først sende vanlig spirituell healing for så å sende transehealing. 

Begge merket stor forskjell så det er klart at jeg skal bruke enda mer  transehealing enn jeg har gjort. 

Noe barrunde er uaktuelt i kveld også.

Jeg har nå brukt å ha ett barbesøk den uken jeg har vært her, men denne gangen har jeg ikke maktet.

Vi får se i morgen kveld, for da skal vi bare være publikum, ikke jobbe selv. 

 

 

Himmel og hav for en læring som kommer når man er her på skolen.

I går kom jeg i gang med det kreative.

http://lillasjel.blogg.no/1528703109_slik_fler_jeg_det_akkurat_n.html

Jeg fikk ned en tegning og følte meg så lykkelig.

Jeg krabbet så under dyna igjen.

Da kom tanken igjen om det gule, jeg må få inn mer gult.

Jeg stod opp igjen og rotet ned masse gult og så følte jeg at det måtte noe turkise striper inni der.

Hva skjer så.

Jo, jeg angrer og tenker at nå har jeg ødelagt hele tegningen.

 

Når jeg så stod opp i dag, var lykken borte, erstattet av irritasjon.

Du verden hvor teit jeg kan være, tro at dette var noe bra liksom.

Slik tenker jeg selv om dette ikke er et bilde som skal på noe vegg.

Det er et bilde som skal uttrykke hva jeg har inni meg.

 

Jeg snakket med Anne Marie etter frokost og hun har jo svarene selvfølgelig

Så snart hjernen vår kobles inn, drar vi frem vår indre dommer

 Og så drar vi frem det negative med det vi gjør, fremfor å se det positive.

Du er ikke bra nok tanken, dras frem fra det ubevisste, du duger ikke.

Det gjorde jeg selv om bildet kun skulle være å bruke fargene intuitivt. 

 

Og under første meditasjon husket jeg på hva som ble sagt under en reading jeg hadde i høst

Læreren sa da at jeg var omringet av gult.

Hun så for seg som om jeg var omringet av bøker.

Og det er jo det jeg er, sitter der med stabler av bøker rundt meg. 

Akkurat som Anne Marie sa også så forbindes gjerne det gule med skole, lærdom, utvikling.

Og for meg er de turkise stripene et symbol på inspirasjonen jeg får fra bøkene. 

Neste bilde vil hete What do i need 

Det sier hodet mitt 

I dag 

 

Det var vakkert å vandre gjennom parken i dag på vei til frokost.

Men parken er vidunderlig vakker i all slags vær.

Alle typer trær og busker, plantet til minne om de som har gått ut av tiden.

 

 

Først på programmet i dag var temaet healing.

Det er en fornøyelse å høre på Sharon Harvey.

Hun er så engasjert, så dedikert og  så inderlig opptatt av det hun holder på med.

Hun sier at mediumskap er healing.

Å gi svar og trøst til de som har mistet noen.

Dette å forstå at de fortsatt er her rundt oss, bare en tanke unna.

Og det med tanken fikk vi demonstrert.

Hun sa at ingen trenger å forberede seg på å heale, de kan bare gjøre det umiddelbart.

Hun ba en elev komme frem, sette seg på en stol foran oss og be om å få sende oss healing.

Og øyeblikkelig i det tanken ble satt, endret energiene seg.

Vi kjente roen og freden senket seg i rommet.

.

Deretter ba hun en å komme opp for å tale.

Det var en hun visste gikk lett ned i transe.

Hun begynte å si de ordene som kom og det var inspirert tale.

Så ba Sharon henne å gå dypere og poff, der endret energiene seg drastisk.

Jeg ble så forbløffet over hvor raskt endringen kom.

Plutselig ble energiene kjempesterk, jeg hadde gåsehud og tårene rant. 

Det er så emosjonelt når åndeverden kommer gjennom.

Det har jeg følt hjemme også når jeg tar ned ord fra de som har gått bort. 

Jeg blir så påvirket mentalt. 

Men det bruker visst å gi seg etterhvert som man har gjort det mange ganger. 

Jaja, et par år sier de

 

Husk at man må ikke jobbe som healer for å utvikle healingevnene sine.

Å gi healing bør være en naturlig ting i hverdagen.

Alle som jobber med mennesker bør bruke evnene sine.

Healing er ikke bare å få pasienter på en benk.

Det er smilet og hilsenen du gir til en  fremmed på toget.

Det kan være en venn du intuitivt føler trenger en god tanke.

Omtanken og omsorgen du møter dine medmennesker med i hverdagen. 

Jeg har mange små menneskemøter jeg husker i årevis.

Det kan også være at noen sa et ord eller en setning, som følger meg resten av livet.

Har du opplevd at du plutselig sier noe til noen som du ikke hadde planlagt å si.

Ord som vil være til hjelp for vedkommende.

Det er også healing.  

Etter lunsj ble jeg møtt av Nøtteliten.

Turen tar egentlig bare to minutter men jeg bruker mye lengre tid.

Jeg stopper jo opp og er henrykt for hver en harepus og ekorn jeg ser.

 Både før og etter lunsj, øvde vi på transehealing.

Deretter gikk vi over til skriving og tale. 

Før middag gjorde vi første skriveøvelse.

Vi skulle gå inn i energiene, skrive inspirert, og deretter se om vi ble ledet inn i lett transe mens vi skrev.

utfordringen er jo at det er mennesker fra ulike land.

For meg blir det ikke riktig å skulle lese opp noe på norsk.

Jeg startet å skrive på engelsk, men så fortsatte jeg på norsk.

Vi hadde ikke tid å lese det opp, så jeg oversatte det senere.

Vi skal lese det for hverandre i morgen.

Jeg følte jeg hadde fin kontakt mens jeg skrev, så det blir spennende å se om det stemmer. 

 

Etter middag var vi samlet alle tre gruppene.

Læreren i min gruppe, Lillian Steiner, hadde den seansen.

Vi skulle gå sammen to og to.

Først skulle den ene skrive, så den andre tale.

Etterpå skulle vi bytte.

Etter at den første hadde skrevet, skulle den andre tale, uten at det som var skrevet, ble lest opp.

Først etter talen, skulle det skriftlige leses.

Dette for at vi ikke skulle påvirke hverandre.

Det var lettere å tale for meg denne gangen.

Jeg følte godt energien og ordene kom på engelsk ganske lett.

Hvis jeg kom ut av det litt, hentet jeg meg bare inn igjen.

Heldigvis føltes de visst riktige også.

Etterpå byttet vi og jeg skulle skrive.

Å skrive er jo noe som faller lett for meg, i og med at jeg skriver mye Lillasjelord.

Jeg sier aldri noe om hvor de ordene kommer fra, for jeg vil ikke påstå noe jeg er usikker på.

Dessuten føler jeg at det er ikke så viktig om jeg skriver ut fra min klarsynthet eller om det er fra åndeverden.

Det viktige er at ordene føles riktig og at det er healing i dem.

Jeg strevde med å skrive denne gangen for jeg følte jeg fikk ikke samme kontakten som når jeg talte.

Jeg tok meg derfor god tid og fikk ikke ned så mye.

Jeg tenkte derfor at det var inspirert skriving, altså fra meg selv.

Men når jeg så skulle lese de, ja da var energiene der.

Læreren sa at det var vanlig at når man gjorde mye den type arbeid, kunne ikke energiene hele tiden være så sterke for da ville jeg blitt utmattet. 

Det var derfor en flott opplevelse på slutten av en slitsom dag. 

Det rareste var at de første ordene vi skrev, hadde mye til felles.

Ikke så rart for det er en intelligent kilde man har med å gjøre.

Vi var svært fornøyd begge vi to samarbeidspartnerne, en fra Norge og en fra Australia.

I dag

Slik føler jeg det akkurat nå

Ja, det var hva jeg følte trang til å få til

Helt tussete hele greia, men morsomt 

Jeg føler jo så inderlig for tiden at jeg må finne igjen kreativiteten min.

Finne igjen fargene mine.

Tørre å slippe meg løs.

 

Jeg har sett for meg et bilde i hodet der jeg leker med en form for tegnestifter.

Jeg ser at jeg jobber med fingrene i en form for inspirasjon, i en egen rytme

Jeg har lurt på om det finnes sånne tegnestifter som jeg innbiller meg at jeg skal bruke.

Jeg har derfor fått tak i noe som heter pastellkritt.

Det er harde kritt men de kan jobbes med.

 

Jeg lar meg jo lede av min indre stemme så godt jeg får det til.

Men noen ganger har jeg motstand.

Men jeg kjøpte noen tegnesaker her borte.

Helt side jeg kom hit på rommet mitt, kviskrer en stemme inni meg.

Gult ……. gult……. hører du, gult.

Dagene her er lange og slitsomme og jeg trenger hvile.

Men så ligger de der og hvisker til meg da, gult, begynn med gult

Slik føler jeg meg akkurat nå.

 

Og jeg tenker nei, jeg skal ikke prøve dette nå.

Det er for sent.

Jeg vil lese litt og så sove.

Gult…… begynn med gult…..,Sånn føler jeg det akkurat nå

Jeg prøver å lese men stemmen fortsetter……gult, begynn med gult.

Så hva gjør jeg.

Jo jeg står opp igjen, pakker ut tegnestiften og finner den gule.

Jeg setter noen strek og jeg fylles av lykke.

Yes, jeg er i gang, de kjennes riktige ut.

Disse kan jeg lære meg å leke med.

Jeg fortsetter med å følge inspirasjonen min.

Sånn føler jeg meg akkurat nå.

Vel, jeg skal ikke påberope meg å ha noe Picasso akkurat.

Men så skal jeg heller ikke ha noe kunstutstilling

Jeg skal bare tegne ut litt prestasjonsangst.

Jeg skal tørre å følge inspirasjonen inni meg.

Så slik føler jeg meg

I dag

 

Når jeg så stod opp i dag, var lykken borte og erstattet med andre tanker. Jeg synes bildet var gruelig teit. Hadde jeg ikke visst at dette er gamle fordømmende tanker fra mitt indre, som vil ut, så hadde bildet gått i søpla. Jeg hadde ihvertfall ikke vist det til noen.

Men nå vet jeg bedre. Jeg vet at det er nettopp derfor jeg skal ta i bruk kreativiteten og inspirasjonen min, for å få bukt med disse destruktive tankene. 

 

 

 

I dag startet vi med foredrag om transe

Lærer Simone starter med å si at det hun sier, er hva som er hennes sannhet

Det er dette jeg liker så godt her ved skolen, dette at de oppfordrer alle til å finne ut hva som er riktig for dem.

Det er det jeg sier når jeg skriver blogg også.

Dere er slett ikke nødt til å tro på det samme dem meg.

Og jeg kan også endre mening underveis.

Derfor kan jeg ha endret min oppfatning slik at det jeg skrev for noen år siden, ikke er riktig for meg i dag.

Hver og en må finne sin vei, sin lærdom.

 

 

Hun sa noe fint i dag som passet meg.

Jeg er ikke kroppen min, jeg er lyset son er i kroppen min.

Jeg innrømmer glatt at jeg har komplekser i forhold til min fysiske kropp.

Derfor var det fint å tenke at vi skal ikke forholde oss til hverandres fysiske kropper men til lyskroppene

Og det er kanskje derfor vi dras mot noen mennesker også.

Vi trekkes mot lyset deres.

Det lyser stråler jo ofte ut gjennom øynene.

Og noen har en sterk utstråling.

 

 

Hun snakket også om det som for henne ikke stemmer med det vi hørt om transe

Det er ikke noen som kan ta kroppen vår i besittelse

Det er ikke noe vi trenger å være redd.

Vi skal ikke sove når vi er i transe for vi skal være bevisst tilstede i den frekvensen som kreves.

Sover vi, kan vi jo ikke kontrollere noe som helst.

Hun snakket også om dette med hjelpere og åndeteam.

At vi ikke har en hjelper men så mange vi har behov for.

Slik er det jo i oppveksten også, vi har utallige lærere.

 

Når vi er i transe blander vi energi, blir i ett med åndeverden.

Det er et fantastisk verktøy for selvutvikling.

Vi kommer nærmere den vi er som mennesker og vi utvikles og modnes.

Jo dypere kontakt vi utvikler, jo åpnere blir vi.

Healingen blir mer effektfull og det blir lettere å jobbe med mediumskapet

 

Etter lunsj i dag hadde vi workshop der vi øvde på tale.

Det var fin læring.

Jeg fikk det til litt men jeg datt inn og ut av det, for jeg koblet inn hjernen, for jeg ble engstelig for ikke å finne de engelske ordene.

Derfor skulle jeg snakket norsk. 

Det hadde ikke gjort noe om de andre ikke forstod ordene.

De skulle jo bare følge med på kraften som kom igjennom.

Når jeg konsentrerte meg, klarte jeg igjen å oppnå kontakt.

Det nest tullete var at når jeg skulle gi healing senere, ja da fikk jeg ordene jeg manglet.

Slik tuller hjernen med oss. 

Jeg lærte mye om energiene i denne sekvensen.

 Jeg kjente når andre som talte, hvem som hadde kontakt med åndeverden og hvem som snakket inspirert, dvs fra ditt indre.

Når kontakten med åndeverden var der, kjente jeg tårer i øynene, en sterk kjærlighet inni meg og energiene var veldig sterke. 

  

Etterpå var vi igjen i grupper.

Da øvde vi på transehealing.

Det er bare helt herlig synes jeg.

Da går vi ned i transe og overlater til åndeverden å heale.

Det er ganske så sterkt.

Og herlig bare å lene seg tilbake og la de gjøre jobben.

Men litt hardt også for man må holde fokus på å være i transe og man må ikke falle i søvn. 

 

I kveld er det gudstjeneste og de er spesielle her på Arthur Findlay.

Da er det sang og budskap og så er det noen av lærerne som tar ned beskjeder fra pårørende.

Der var fine budskapet i kveld, rørende.

Jeg måtte tørke mange tårer når en ektemann kom igjennom 

Det er deilig å bare skulle  være publikum, ikke måtte prestere noe. 

Etterpå er baren åpen for de som har energi igjen.

Jeg er ikke en av de så jeg trekker meg tilbake 

I dag

 

Cilla & Rolf Börjlind, Springflo

Jeg skjønner ikke hvordan så mange krimforfattere greier å komme med bok etter bok, som alle er like spennende.

Dette paret har skrevet manus til 26 Beckfilmer.

Dette er første boken om Olivia Rønning og Tom Stilton

Nummer to, den tredje stemmen har jeg lest, men ikke nummer tre, Svart daggry og nummer Fire, sov du vesle spire. 

Jeg skal selvfølgelig lese de også, for dette er en type krim jeg liker.

Spennende og vanskelig å helt gjette sammenhengen. 

Jeg ser at springflo også er en serie på tv og den har jeg ikke sett, så det må jeg finne ut av

 

 

     

Da er jeg her igjen for fjerde gang.

Første gang var jeg overrasket over alt jeg fikk til.

Andre gang var jeg litt irritert fordi jeg trodde jeg kunne mer.

Tredje gangen var jeg roligere og hadde ikke så veldig prestasjonsangst.

Jeg tenkte skitt au, det får gå som det går.

Og hva tenker jeg nå.

Hjelp, jeg vil hjem igjen til tryggheten. 

Jeg vet ikke om jeg er klar for dette.

Men nå er jeg her så jeg får bare gjøre så godt jeg kan. 

 

 

Jeg kom frem til skolen ganske tidlig på formiddagen. 

Jeg ruslet derfor ned til the village .

Denne lille karen ønsket meg velkommen.

Det er så fint å gå denne veien gjennom skogen.

Rene skjære idyllen.

Aller først var jeg og fikk healing.

Et par ganger i uka er det frivillige fra kirken, som kommer til skolen og tilbyr healing.

Det var deilig og avslappende. 

 

Lille harepusen venter ved grinda

 Det er en kjempestor butikk som selger utstyr til maling og tegning, så det var første målet mitt for dagen. 

Utover høsten og vinteren har jeg nemlig planer om å bruke mer av kreativiteten min.

Den har ligget brakk noen år, så nå er tiden inne.

 

På butikken dukket det opp et par kjente fjes.

 

Kjempekoselig å møtes gjen.

Vi gikk for å spise lunsj.

Deretter tilbake på Arthur Findlay for å slappe av litt og kjenne på nervene.

Jeg fant stolen min.

Den har en merkelig tendens til å være ledig når jeg kommer.

kanskje fordi jeg prøver å komme meg ut av spisesalen fortest mulig.

Når 90 personer samles blir det et ganske så høyt lydnivå. 

Etter middag i dag ble vi delt inn i grupper.

Jeg tror det er ca 12 i hver gruppe.

Der er folk fra Australia, Belgia, Finland, Sveits, Amerika, England, Hellas, Sverige,  ja der er bare de jeg kommer på i farta

Det første vi gjorde i kveld var å meditere sammen, gå i transe og kjenne på gruppeenergien.

Jeg tror dette blir bra jeg.

Jeg kan ta det med ro og bare la det skje det som skjer.

Men altfor utslitt i kveld til noe barrunde.

Så her er det straks god natt, See YouTube tomorrow.

I dag

 

 

Ja, da sitter jeg igjen på toget

Passerer kirken der vi var i bryllup i helga, Kors kirke

I dag Gardermoen, i morgen Arthur Findlay spritual college.

Tema for uken transetale og kommunikasjon.

Det høres sikkert merkelig ut for mange.

Men det er ikke så rart som man skulle tro.

Hvis du tenker at du skal sove, da må du senke frekvensen på hjernebølgene.

Alle kjenner også følelsen i kroppen i det du holder på å sovne.

Hjernebølgene våre går på frekvenser, likedan som vi før måtte stille inn radioen for å få klare signal.

Hver kanal har sin frekvens

Slik er det med transe også, ulike frekvenser.

En for lett transe, en for healing, osv

Det jeg nå skal lære mer om er de frekvensene i transen som jeg må ned i, for at åndeverden skal tale gjennom meg.

Da er det som at jeg er nesten helt fjern og ordene kommer av seg selv.

Men det er da viktig å vite at du har kontroll og kan stoppe hvis du ønsker det.

Du blir ikke ledet inn i noe mot din vilje.

Det er ikke det samme som hypnose. 

 

Alle som følger meg, kan nok ikke ha unngått å få med seg at jeg elsker denne skolen.

Det er så spesielt å være der, en egen atmosfære, som må oppleves, vanskelig å forklare.

Jeg får ikke vist så mye fra rommene for det er ikke lov å dele bilder fra inne på skolen.

Det er som å være midt inni en episode fra en engelsk serie fra et gammelt gods

Her snakker alle samme språk, selv om det er elever fra hele verden som kommer hit.

Samme hva en holder på med, så har man på et vis en egen terminologi.

Enten man er kokk eller jobber på Nordsjøen eller i helsevesenet, osv

Slik er det med det spirituelle arbeidet også.

Og så er det så herlig at man kan snakke om disse temaene uten at noen protesterer eller ikke tror deg.

Åndelighet er jo et tema som også vekker sinne i mange, så ofte går man stille i dørene.

Man roper ikke ut liksom at man snakket med noens bestemor i går.

Men når man er her, er man hjemme på et vis.

Hjemme blant likesinnede og det er herlig.

Jeg er glad jeg skal møte to norske som jeg kjenner fra før.

Få snakke litt norsk også.

Når jeg før har vært her på kurs, har det vært norsk uke.

Undervisning på engelsk, men vi jobber på norsk.

Nå er alt på engelsk, så det blir en utfordring.

Men alle hjelper hverandre, så det går nok fint.

Store fugler flakser i magen.

Første gang jeg flyr utenlands alene.

Dette blir  spennende og lærerikt 

Farvel for en liten stund Romsdalen.

Heldigvis titter solen frem igjen her også

I dag