Sitat fra henne: Kjenner du noen som er på vei nedover så nytter det ikke å peke på ting som en ser på vei oppover. Det går fort nedover i trapper og litt senere i trapper oppover. Det viktigste er å være der for vedkommende.
Det ble litt morsomt med de matkassene så jeg tar noen til og som jeg har presisert før så er ikke dette noe kritikk av hverken Adam eller andres matkasser, for de kommer jeg nok til å prøve selv. Dette er kun ment som en inspirasjon til hva man kan lage til middag.
Lørdag:
Vi var på tapasaften, spleisefest, der hver av gjestene hadde med seg noen retter. Kjempesuksess. Selv dro jeg med meg mine berømte kyllingvinger og litt ost og kjeks.
Ost og kjeks, focaccia, salsa og kyllingspyd skinke, melon og fetaost Bruchetta med skinke og pestobrød og krepseklør Kyllingvinger i djevelsaus, med tortillachips, gulrot, selleri og rømmedip. Varme retter, småpoteter, gratinert sjøkreps, kjøttboller i tomatsaus med pasta.
Og nydelig dekket vinterbord. For ordens skyld må jeg gjøre oppmerksom på at dette er ikke hos meg.
Søndag: Familerestauranten var åpen og da ble det servert hjemmelagd lasagne for det bruker å være populært for gjester i alle aldre.
Jeg tror at linken viser til den eneste gangen jeg har lagd platene selv. Denne gangen var de fra pakke, det er de som regel.
Mandag: Siste rest av potetball, kjøtt, bacon og pølse fra forrige søndag. I dag ble det stekt ball. Jeg kokte mer kålrotstappe for den var oppspist. Lager jeg stappe, spiser vi mer kålrot og kålrot er sunt, så da er stappe lurt.
Tirsdag : Kokt skrei med grønnsaker og potet.
Det er sesong for skrei og det er tredje uken jeg spiser kokt skrei med grønnsaker og nå kjenner jeg at det er nok for en stund, selv om det er godt. Denne gangen blandet jeg paprika sammen med grønnsakene og synes nesten det var bedre uten. Purreløk, gulrot, broccollistilk, litt selleri og paprika, surres i litt smør og dampes myke. Når jeg spiser de sånn til fisk, synes jeg de er best når de er helt myke. Jeg rørte og inn ei ss rømme for å få litt syre.
Onsdag:
Målet hver dag er å bruke varierte grønnsaker. Denne dagen brukte jeg tomat, selleri, paprika, gulrot, løk, et hvitløksfedd.
Jeg surret grønnsakene litt myke i olje, hadde i en boks hermetisk tomat og lot det stå og putre en halv time mens poteten kokte.
Like før servering hadde jeg i fisken som var rester fra dagen før. Fin måte å bruke opp fiskerester på.
Det smaker litt som bacalao og er kjempegodt. Husk salt og pepper.
Torsdag: Det ble kun en grønnsak i dag og det er hodekål for på menyen stod fårikål
Fårikål må være noe av det enkleste man lager. Kjøtt, kål, lagvis med salt,pepper, mel mellom lagene. Mye helpepper er godt. Vil du ikke plukke pepper, kjøp en sånn liten pepperdings du kan ha i kjelen eller pakk pepperen inn i et lite stykke stoff, gassbind,kan brukes. Stor kjele, mye fårikål, nok til ihvertfall en dag til.
Fredag: Marianns kjøttdeigrull
Jeg hadde en pk kjøttdeig i kjøleskapet som jeg ikke brukte søndag. Jeg hadde og en halv boks philadelfiaost. Jeg surret en halv papirka, et fedd hvitløk og en rødløk mykt og rørte inn osten.
Poteter, tomater, paprika, hvitløk og rødløk, kuttes, salt og pepper og litt olje og inn i ovnen, 200 grader, ca 40-45 minutt.
Jeg spedde kjøttdeigen i foodprocessoren, en ts salt, litt pepper, en ss potetmel, et egg, en skvett fløte. Jeg delte deigen i to. en klatt på hvert sitt bakepapir.
Jeg la et nytt bakepapir over, jeg bruker silikonbakepapir, for de slipper ganske godt og så kjevlet jeg kjøttdeigen flat.
Jeg kjevlet min litt for tynn så det ble hull i den, det bør unngås. Bre fyllet utover rullen men ikke helt ut i kantene. Så rullet jeg den sammen ved hjelp av bakepapiret og en skarp kniv som løsnet kjøttdeigen.
På den andre rullen la jeg litt gladpack under og da var det enda lettere å rulle den, så bruker man bakepapir av papir kan det være greit med plast mellom lagene. Kanskje går det med kun plast og ikke papir også.
Rullene stekes så på alle sider i litt olivenolje.
Deretter la jeg de på toppen av potetene og grønnsakene i ca 20 minutt.
Ferdig.
I tillegg lagde jeg hvit saus med en hønsebuljongterning og når den var kokt smeltet jeg inn parmesanost. Jeg tømte og kraften som var i ovnsformen i sausen.
Endelig har jeg fått i gang leselysten litt mer. Bokhyllen med uleste bøker var full og jeg måtte ta et grep. Jeg nekter jo å slutte å kjøpe bøker, det går bare ikke an for en bokshopoholiker. Etter at jeg fikk 6 nye bøker måtte jeg rydde plass. De jeg hadde lest fikk ta turen til bokhyllene i kjelleren.
Jeg har mye krim av forfattere jeg ikke har lest noe av før. Jeg bestemte meg derfor for å gå for de nå i starten og de tynneste av dem.
All tekst i kursiv er ikke mine ord. For det meste fra Bokklubben.
Først ute var Camilla Grebe og Åsa Träff med boken, en slags fred. Jeg likte denne boken selv om den var litt annerledes, i og med at man ikke følger etterforskingen som man ofte bruker i krimbøker. Man måtte på en måte være sin egen etterforsker og det liker jeg. Man følger Siris hverdag og hennes angst for det som skjedde med en av hennes pasienter og at hun selv blir forfulgt.
Tekst fra Bokklubben:
Krimdebut, skrevet av to søstre. Den første boken i en serie om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skjærgården utenfor Stockholm. Siri føler at noen er ute etter henne. Hvem er det som vil henne vondt?Siri er psykolog. Til hennes kontor på Södermalm kommer alle slags mennesker og forteller om sine dypeste redsler og mørkeste hemmeligheter. Men Siri bærer også på en smerte: Hun har vært enke i ett år. Etter at mannen hennes druknet, føler hun seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset i skjærgården utenfor Stockholm, der hun sover med lyset på. Huset skulle bli drømmehjemmet deres, men ligger én kilometer fra nærmeste nabo.En dag finner hun en av pasientene sine, en ung kvinne, i sjøen ved brygga. Politiet finner et selvmordsbrev der den døde takker Siri for at hun fikk henne til å innse hvor meningsløst livet er.Siris verden raser sammen. Er hun virkelig så dårlig til å ta hånd om pasientene sine? Eller finnes det en annen forklaring? Hun begynner å få en ubehagelig, smygende følelse av at noen følger etter henne. At det finnes noen der ute i mørket som vokter på henne og vil henne vondt. Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre. Den ene er siviløkonom, den andre er psykolog. En slags fred er deres debut som kriminalforfattere
I og med at den første var spennende gikk jeg løs på nummer to om psykologen Siri Bergman. Den skuffet heller ikke. Den var bygd opp på samme måte som den første. Spenningen tar seg opp utover boken og den var vanskelig å legge fra seg.
Tekst fra Bokklubben: En kvinne blir brutalt sparket i hjel i sitt hjem. Gjemt under kjøkkenbordet sitter den femårige datteren Tilde. Samtidig møter psykolog Siri Bergmann og hennes kollega Aina en helt ny gruppe pasienter: De skal lede en selvhjelpsgruppe for fem kvinnelige voldsofre. En av dem forfølges stadig av sin tidligere samboer. En kveld dukker han opp utenfor kontoret og vil snakke med Siri. Gradvis flettes vesle Tildes skjebne sammen med Siris og de fem kvinnenes.
Etter disse to, tok jeg fatt på enda et nytt og veldig spennende bekjentskap. Hjorth og Rosenfeldt, Sebastian Bergmann serien. Første bok heter Mannen som ikke var morder. Jeg hadde bare den første foreløbig, men jeg kribler av spenning til jeg skal kjøpe de neste. Dette var spennende krim samtidig som det var et spennende persongalleri, der man kunne både le og ergre seg og være medfølende og gjenkjennende.
Tekst fra Bokklubben: 16-årige Roger blir funnet drept i et tjern. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman blir trukket inn i saka siden han tilfeldigvis er i hjembyen. Han har egentlig trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie, men for første gang på lenge har han lyst til å involvere seg i ei mordsak. Dette er den første romanen om Sebastian Bergman.
Midt inne i det kriminelle, daler så ned i fanget mitt en bok om engler. En bokelsker liker jo mangfold. Jeg driver selv med healing og husrens og liker å lese om andres utvikling på disse feltene. Jord og himmel av Liv Hilmen var derfor en fin bok for meg. Det var spennende å se at det var mange likheter i min og hennes utvikling som gjorde at ting falt på plass hos meg og jeg følte en ny ro. Dialogen hun hadde med engler var interessant. Noe fant jeg gehør i, andre ting har jeg min egen sannhet om, slik det er i en verden der man kun kan føle seg frem, det finnes ingen konkrete beviser. Og i likhet med henne, liker jeg å finne svarene mine selv. De må føles riktig inni meg. jeg er ingen gurutilhenger som sier ja og amen til det andre sier. Jeg vil utforske selv og med det finne svar på det jeg funderer på. For de som liker alternative bøker, anbefaler jeg denne
Tekst hentet fra Kolofon
Liv Hilmen er født i 1947. Hun er utdannet kjemiingeniør, og arbeidet som bioingeniør på OUS Ullevål i 45 år. De siste to tiårene har forfatteren opplevd en åndelig utvikling som i dag preger livet hennes i stadig sterkere grad.
Finnes det en åndelig verden som vi mennesker er i kontakt med mens vi lever livene våre på jorden? Mange søker i vår tid etter den åndelige dimensjonen som de aner at finnes. Liv Hilmen kommuniserer med engler og har kanalisert budskap fra den åndelige verden i mer enn 20 år, budskap som er både tankevekkende og spennende. Hun har gjennom disse årene stilt englene spørsmål om kjærligheten, om musikk, om menneskenes oppgaver på jorden, om selve jordelivets hensikt, og om mye mer. Det er dette forfatteren deler. Gjennom en nøktern og balansert fremstillingsform, og sammen med sin egen historie, gjør hun budskapene troverdige og knytter dem sammen på en overbevisende måte.
Forfatteren formidler at englene ønsker å hjelpe oss mennesker på jorden, og at avstanden mellom jord og himmel er kortere enn vi aner. Hovedbudskapet i denne boken er at vi skal leve i kjærlighet. Vi skal finne vår kjærlighet til oss selv og leve den ut på jorden blant menneskene rundt oss.
Kjærligheten griper inn i alt, sier englene, derfor er det så viktig.
Bokens største budskap er nok at menneskers hovedoppgave i livet er å finne kjærligheten til seg selv. Englene gir mange og gjentatte forklaringer på hva som skjer når mennesker finner egenkjærligheten og ikke minst hvorfor det er så viktig at vi gjør det i denne tiden som nå råder på jorden.
Da gikk jeg fra englene og tilbake til det kriminelle.
Nytt norsk bekjentskap, Kjell Ola Dahl. Boka jeg leste var Den fjerde raneren og det er femte boka om etterforskerne Frølich og Gunnarstranda. Det er ikke bestandig så lett å sette fingeren på hvorfor man liker eller ikke liker en bok, og denne likte jeg ikke noe særlig. Jeg syntes plottet ble for dumt og etterforskeren surrer bare rundt med opplysninger i eget hode, liksom. Det var ikke boken for meg.
Tekst fra Bokklubben:
Frank Frølich skjermer ei kvinne for ei mulig skuddlinje når politiet aksjonerer. De to møtes igjen og utvikler et forhold som for Frølichs del utvikler seg til en besettelse. Kollegaene advarer ham, og når en vaktmann blir skutt og drept, viser deg seg at kvinnas bror er involvert. Frølich må ta seg noen fridager fra politijobben, men snart befinner også han seg i etterforskernes søkelys. Dette er den femte romanen om politietterforskerne Gunnarstranda og Frølich.
Det stod en bok til av Kjell Ola Dahl i min bokhylle, Isbaderen. Denne likte jeg mye bedre, fant den ganske spennende. Derfor blir det nok til at jeg etterhvert skaffer meg flere bøker av Dahl, men han har ikke førsteprioritet, det må jeg innrømme. Hjorth & Rosenfeldt kommer nok raskere inn i hylla enn herr Dahl, men jeg kjøper det meste av bøker på salg, så hvem vet hvem som kommer først. Før eller senere finner de nok plassen sin. 🙂
Tekst fra Bokklubben: En tidlig førjulsmorgen heves liket av Sveinung Adeler opp fra havnebassenget ved Oslo Rådhus. Det ser ut som en julebordsulykke. Men snart avdekker politietterforsker Lena Stigersand at det er drap. Og noen lyver. Lena blir også forfulgt av en mann under etterforskningen. Hvem kan hun stole på? Og har den narkomane jenta som politiførstebetjent Gunnarstranda etterforsker drapet på, sett hvem som dyttet Adeler i vannet?
Det var de første månedene i år. Det blir fortsatt kriminelt hele mars, har jeg bestemt, utenom en uke der jeg skal slange meg på en solseng i syden. Jeg må nemlig ha mer plass i hylla og samvittigheten, til nyanskaffelser.
Alle har sin måte å stable bøker på. Jeg har min. Dette er hyllen for uleste bøker. De to øverste er mest krim men og litt annet, for både meg og gubben. Tredje hylle er bøker kun jeg kommer til å lese og fjerde hylle er pockethyllen for ferieturer. Når jeg skal velge meg en ny bok, står jeg her og funderer. Tar de frem, leser litt, føler litt på hvem som nå står for tur. Bokelskerne kjenner til kriblingen i hendene når man er full av forventning.
Men så er det av og til at vi vet at vi må endre på noe
Det er ting vi må redusere eller slutte med
Det er bare at ordet slutte er så innmari tungt å forholde seg til
Ja, hvis det dreier seg om noe vi er glad i selvfølgelig
Husarbeid kan jeg godt slutte med
Det er ikke noe problem
Men nå er jeg i ferd med å skulle endre de tingene jeg er blitt glad i
Det er pc-en min og spillene mine og tiden jeg bruker her
Jeg skriver, spiller, snakker med folk
Det skal jeg ikke slutte med
Definitivt ikke, men jeg skal redusere tiden jeg bruker på det
Jeg skal ikke være så hekta at jeg ikke kommer meg vekk fra tastatur og skjerm
Jeg skal gi rom for nye aktiviteter
Derfor vil jeg begynne istedetfor å slutte
Hører dere hvor mye kjekkere det høres ut
Jeg vil begynne med andre ting
Det jeg vil gjøre først er å lese mer
Jeg har drøssevis med bøker
Jeg elsker å kjøpe bøker
Jeg elsker å stable dem inn i hyllen min, kjenne på dem, lukte på dem
Jeg gledes over at jeg har mulighet til å skaffe meg dem
Men skal jeg fortsette å kjøpe bøker, må jeg lese dem også
Da blir det nemlig plass til flere
Bøker som jeg ikke har lest enda, første og andre er mest krim eller bøker for både meg og gubben. Tredje hylle er bøker for meg. Fjerde hylle er pockethyllen, kan kun leses på ferie. Femte hylle, hmmm, der har det visst begynt å samle seg opp nye bøker etter at bildet ble tatt.
Sakte, men sikkert har disse tankene dreid meg fra pc-en til bøkene
I begynnelsen tenkte jeg tanken, men endret ikke noe
Men etterhvert begynte ting å snu
Oftere og oftere forsvinner jeg ned i boken min
Og med det, bruker jeg mindre tid foran pc-en
Målet er nådd eller jeg er ihvertfall godt på vei
Det neste som står for tur er aktivitetsnivået
Det skal opp ettersom formen tillater det
Jeg skal begynne å gå tur i skogen igjen, for det er jeg så glad i
Har du noe du vil endre, så snu tankene dine først
Tenk ut hva du har lyst til, ikke hva du må ofre
Alt vi skal ofre, gjør oss ofte lei og sur og da vil vi ikke
Begynn i det små
Det må bestandig en tanke til først
Bruk tankene bevisst på å glede deg over det nye
Ta tiden til hjelp
Ikke noe må skje med en gang
La tankene vokse i hodet
Len deg tilbake og vent til du er klar
Og ta en ting i gangen, ikke gap over alt på en gang
