Du går sammen med de andre
Dine venner
Dere har det fint sammen
Dere er ute på en reise
Din venn viser deg sitt sted
Der hun skal bo
Hun er begeistret
Hun synes det er så flott
Du er glad på hennes vegne
Du føler likevel at her hører ikke du hjemme
Du begynner å forstå
Du forstår nå at du må gå din egen vei
Du skal finne ditt sted
Stedet som er bare ditt
Du vet veien
Målrettet tar du vesken din og går avsted
Nydelig natur
Nydelig vær
Du vasser gjennom vann
Du vet veien
Du går oppover åsen på vei til målet du vet er der fremme
Plutselig stopper det opp
Du kommer ikke videre
Du forstår det ikke helt for du visste jo at dette var veien du skulle gå
Likevel må du snu
Du oppdager at du har ikke vesken din lenger
Men du har det viktigste i lommen, både penger og telefon
Kan det være at du gikk denne veien for å legge fra deg noe
Noe du ikke har behov for lenger
Du kommer tilbake til de andre
Du har ikke vært redd
Alt har føltes naturlig selv om du har undret deg
Du er tilbake der du startet
Egentlig føles det fint inni deg
Du vet dermed at du er trygg hele tiden
Du kan finne støtte hvis du ønsker det
Du forstår og at noen ganger må du gå en blindvei
Du må lære at reisen din ikke går langs en rett vei
Den har kriker og kroker og omveier
Men du lærer mens du går
Nå vet du inni deg at du skal ut på veien igjen
Du skal ikke gå samme veien som dine venner
De har sin vei å følge
Likevel er det fint å gå sammen et stykke
Når det føles riktig
Du er likevel nå fri til å gå alene
Du er trygg nok
Du vet at de valgene du tar blir riktig, selv om det kan se feil ut akkurat der og da
Roen senker seg i deg
Du vet at du er på vei
Du er på vei til å finne deg selv
I dag
Så fint, og godt forklart Mariann! <3 Ja, akkurat slik er det. <3
Fint og beskrivende ja 🙂 Det finnes en del blindveier. Men også det at veien blir til mens man går 🙂
Eva: Jepp, man må krongle seg frem på sin egen vei 🙂
Unni: Takk, ja det føles sånn 🙂 <3
Ja, man må nok bare ta sin egen vei hvertfall 🙂 OG ikke være redd for det 🙂
Dette var en flott beskrivelse av livet. Man må gå selv, litt sammen med andre og litt alene, prøving og feiling, men vi må selv leve våre egne liv 🙂
margarites: Ja, man må nok det 🙂
frodith: Helt sant 🙂