Nytt og annerledes liv, ikke bestandig like enkelt

Jeg har resignert

Innsett at vanlig arbeidsliv ikke er noe kroppen min liker

Den er egenrådig likedan som resten av kjerringa

Legger jeg på den arbeidsbelasting, ja da går den til streik

Og det har ikke noe med vilje å gjøre

Nå har jeg til og med legens ord om at vilje, det har jeg

Jeg har enorm viljestyrke

Men……… ikke til alt

 

Det skal jeg komme tilbake til

Jeg må bare gi min støtte til alle de som får høre disse ord:

Ta deg sammen, bare du vil nok, så blir det bra

Nei, det stemmer ikke

Mange av oss har brukt den viljen så mye at den har skubbet oss utenfor kanten

Vi vil altfor mye

Vi vil vise hele verden hvor flink vi er

Vi vil briljere med alle våre sterke sider

Vi vil blomstre sammen med alle andre vi ser på som veldig vellykkete

Du verden hvor mye vi vil

Det er bare det at vi får det ikke til

Kroppen spenner ben under oss

Da er det ikke mulig å ta seg sammen

Endelig har jeg får min egen del innsett det

……………….Tror jeg

Nå er jeg derfor hjemme hele dagen

 

 

Men så skjønner dere, skjer det noe rart

Da dukker det opp igjen alt rotet i hjemmet

Alt det jeg har fortrengt når jeg har vært så sliten, at jeg ikke kunne tillate meg å se det

Men nå er det her

Og du verden hvor mye av det som er her

Jeg skjønner ikke at alt kan være vårt

Det er jo nok til 4 husstander minst

Stablet opp i hver en krik og krok

Jeg begynte i vår og rydde, men måtte gi meg

Nå må jeg på igjen

Og hvor er den viljestyrken hen, som jeg skrytte sånn av

Nei, nå har den forsvunnet helt og holdent

Den har gjemt seg så innmari godt, at her sitter jeg og sløver

Med dårlig samvittighet

Så nå er det på han igjen

Tenke på alt man burde gjort

Det gikk ikke lenge før jeg glemte

Jeg er kke  på jobb grunnet vansker med arbeidskapasiteten

Likevel forventer jeg at når jeg er hjemme, da skal det være full fart

Er det ikke sånn vi er kanskje

Og så husarbeid da

Sukk

Men jeg har en liten regel

Gjør bittelitt, for det er så mye bedre enn ingenting

Da blir både humøret og mestringsfølelsen mye bedre

I dag

 

 

 

 

 

14 kommentarer
    1. jeg har vært hjemme noen år nå,jeg ble ufør 48 år gammel,det jeg har lært nå er å ta litt når jeg orker,en må slettes ikke ta et helt hus hver helg 🙂 du lærer det nok du også skal du se

    2. fruensvilje: Det er nok noen år siden jeg også har klart det, det blir bare litt i gangen. Men jeg fikk ryddet et skap i dag, så var kjempekry og det føltes deilig :)) Det rare er bare at før jeg begynner tror jeg at jeg kan ha full fart og så blir jeg like forundret hver gang det ikke går, hehe. Heldigvis har jeg et godt liv 🙂

    3. Kroppen er et fint maskineri som vi må lytte til! Det er ikke lurt å overse eller prøve å lure den. Det går en stund men ikke i lengden. Å gjøre litt er bedre enn ingenting, men når kroppen sier nei og vil ha pause…så er det bare å gjøre som den vil 🙂

    4. Husarbeidet går ingen steder….Lytt heller til kroppen, er altfor mange som skal rekke over alt, og spesielt vi kvinner, vi er verdensmestre til det…
      Så fint det bildet med paraplyene var…

    5. maiken: Ja, jeg skal prøve å lytte, men er så typisk at man tror plutselig at man skal klare alt igjen liksom 🙂 Men jeg fikk ryddet et stort skap, så var kjempefornøyd og i dag ryddet sønnen ut en del han skulle kaste, så det går fremover :)) Det blir deilig å få kontroll igjen 🙂

    6. Å, det er så gjenkjennbart. Prøve, prøve, men kroppen lystrer ikke. Men vil være flink… Og så er det så mye man skal ordne opp i …overalt..
      du skriver så godt. Ha en flott kveld. 🙂

    7. Utrolig vanskelig å sjonglere mellom hva en faktisk er i stand til og hva en vil gjøre.
      Jeg er ikke i nærheten av å ha det like tøft som deg.
      Jeg har vell bare brent meg et par ganger kan jeg si. Står på til jeg stuper, og så er det på an igjen.
      Nå har jeg faktisk lært meg til å lytte. Er jeg sliten, ja da velger jeg en bok, en tur eller sofaen. Om jeg merker at litt kommer, da gjør jeg litt.
      Andre dager går tingene som en lek.
      Kroppen bestemmer nå, og ikke jeg..
      Må bare lytte, og det vet vi jo er vanskelig.
      Håper det går greit.:)

    8. Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det går veldig fint. Jeg gjør litt og så hviler jeg og føler ikke at jeg har det noe tøft, synes vel egentlig at jeg er heldig. Jeg har mine begrensninger og litt tungt i det avgjørelsen måtte tas, men jeg har heldigvis lært meg å ha en positiv innstilling og innse at det er slett ikke synd i meg, og da har jeg det godt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg