Jeg har resignert
Innsett at vanlig arbeidsliv ikke er noe kroppen min liker
Den er egenrådig likedan som resten av kjerringa
Legger jeg på den arbeidsbelasting, ja da går den til streik
Og det har ikke noe med vilje å gjøre
Nå har jeg til og med legens ord om at vilje, det har jeg
Jeg har enorm viljestyrke
Men……… ikke til alt
Det skal jeg komme tilbake til
Jeg må bare gi min støtte til alle de som får høre disse ord:
Ta deg sammen, bare du vil nok, så blir det bra
Nei, det stemmer ikke
Mange av oss har brukt den viljen så mye at den har skubbet oss utenfor kanten
Vi vil altfor mye
Vi vil vise hele verden hvor flink vi er
Vi vil briljere med alle våre sterke sider
Vi vil blomstre sammen med alle andre vi ser på som veldig vellykkete
Du verden hvor mye vi vil
Det er bare det at vi får det ikke til
Kroppen spenner ben under oss
Da er det ikke mulig å ta seg sammen
Endelig har jeg får min egen del innsett det
……………….Tror jeg
Nå er jeg derfor hjemme hele dagen
Men så skjønner dere, skjer det noe rart
Da dukker det opp igjen alt rotet i hjemmet
Alt det jeg har fortrengt når jeg har vært så sliten, at jeg ikke kunne tillate meg å se det
Men nå er det her
Og du verden hvor mye av det som er her
Jeg skjønner ikke at alt kan være vårt
Det er jo nok til 4 husstander minst
Stablet opp i hver en krik og krok
Jeg begynte i vår og rydde, men måtte gi meg
Nå må jeg på igjen
Og hvor er den viljestyrken hen, som jeg skrytte sånn av
Nei, nå har den forsvunnet helt og holdent
Den har gjemt seg så innmari godt, at her sitter jeg og sløver
Med dårlig samvittighet
Så nå er det på han igjen
Tenke på alt man burde gjort
Det gikk ikke lenge før jeg glemte
Jeg er kke på jobb grunnet vansker med arbeidskapasiteten
Likevel forventer jeg at når jeg er hjemme, da skal det være full fart
Er det ikke sånn vi er kanskje
Og så husarbeid da
Sukk
Men jeg har en liten regel
Gjør bittelitt, for det er så mye bedre enn ingenting
Da blir både humøret og mestringsfølelsen mye bedre
I dag
Ja…å gjøre litt er alltid lurt, for til slutt er jo alt gjort da, hehe. Nei kroppen gjør nok litt som den vil den….
Min matgale verden: Ja, ikke samsvar mellom hode og kropp, de er ganske så ofte uenig 😀
jeg har vært hjemme noen år nå,jeg ble ufør 48 år gammel,det jeg har lært nå er å ta litt når jeg orker,en må slettes ikke ta et helt hus hver helg 🙂 du lærer det nok du også skal du se
fruensvilje: Det er nok noen år siden jeg også har klart det, det blir bare litt i gangen. Men jeg fikk ryddet et skap i dag, så var kjempekry og det føltes deilig :)) Det rare er bare at før jeg begynner tror jeg at jeg kan ha full fart og så blir jeg like forundret hver gang det ikke går, hehe. Heldigvis har jeg et godt liv 🙂
Kroppen er et fint maskineri som vi må lytte til! Det er ikke lurt å overse eller prøve å lure den. Det går en stund men ikke i lengden. Å gjøre litt er bedre enn ingenting, men når kroppen sier nei og vil ha pause…så er det bare å gjøre som den vil 🙂
margarites: Ja, helt sant, og av og til må den rope litt før vi hører, for med alderen er man blitt litt tunghørt,hehe
Husarbeidet går ingen steder….Lytt heller til kroppen, er altfor mange som skal rekke over alt, og spesielt vi kvinner, vi er verdensmestre til det…
Så fint det bildet med paraplyene var…
maiken: Ja, jeg skal prøve å lytte, men er så typisk at man tror plutselig at man skal klare alt igjen liksom 🙂 Men jeg fikk ryddet et stort skap, så var kjempefornøyd og i dag ryddet sønnen ut en del han skulle kaste, så det går fremover :)) Det blir deilig å få kontroll igjen 🙂
Å, det er så gjenkjennbart. Prøve, prøve, men kroppen lystrer ikke. Men vil være flink… Og så er det så mye man skal ordne opp i …overalt..
du skriver så godt. Ha en flott kveld. 🙂
Tone: Takk 🙂 Ja vi vil så gjerne og tålmodighet er ikke bestandig så enkelt 🙂 Men føler meg heldig som får til å gjøre det jeg ønsker, i slow motion 🙂
Tenkte veldig på deg når jeg skrev mitt siste blogg innlegg! = )
Reiseglad Reiseglad: DA må jeg inn og lese det 🙂
Utrolig vanskelig å sjonglere mellom hva en faktisk er i stand til og hva en vil gjøre.
Jeg er ikke i nærheten av å ha det like tøft som deg.
Jeg har vell bare brent meg et par ganger kan jeg si. Står på til jeg stuper, og så er det på an igjen.
Nå har jeg faktisk lært meg til å lytte. Er jeg sliten, ja da velger jeg en bok, en tur eller sofaen. Om jeg merker at litt kommer, da gjør jeg litt.
Andre dager går tingene som en lek.
Kroppen bestemmer nå, og ikke jeg..
Må bare lytte, og det vet vi jo er vanskelig.
Håper det går greit.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det går veldig fint. Jeg gjør litt og så hviler jeg og føler ikke at jeg har det noe tøft, synes vel egentlig at jeg er heldig. Jeg har mine begrensninger og litt tungt i det avgjørelsen måtte tas, men jeg har heldigvis lært meg å ha en positiv innstilling og innse at det er slett ikke synd i meg, og da har jeg det godt 🙂