Jeg må bare fortelle
Jeg må fortelle fort
Skrive så fort jeg kan
Mens jeg er i denne følelsen
Følelsen av et øyeblikk av stor lykke
En lykke så stor at den får tårene til å renne
For mange kanskje et ubetydelig øyeblikk
For meg var det stort,
Jeg hadde et møte
Et menneskemøte
To tindrende øyne som ser på meg
Som ser på meg med barnets ubeskjedenhet
Hva heter du da
Jeg svarer, som seg hør og bør
Jeg blir helt henført
En gjenkjennelse som er så stor
En gjenkjennelse av kilden hvor vi alle kommer fra
En tindrende åpenbar kjærlighet
Jeg kjenner øynene fylles av tårer
Så beveget blir jeg
Et møte med en liten sjel
Eller liten kan man ikke kalle den
Den er stor og vakker som det lyset den kommer fra
Noen vil kalle det et tilfeldig møte
Jeg vil ikke det
Tilsynelatende kan det se sånn ut
Et møte der jeg skulle levere noe til en annen
Ikke visste jeg om denne lille pikens eksistens
Likevel skulle vi møtes i dag hun og jeg
Akkurat i dette lykksalige øyeblikk, skulle hun gi meg denne følelsen
En følelse så god at den sitter i kroppen som en sitrende glede
Glede over livet
Glede over menneskene vi møter på veien
Både de store og de små
Ha øynene oppe for disse øyeblikkene
Nyt dem og gjem dem i hjertet
En gang vil vi møtes igjen
En dag
Bli frisk prosjektet mitt fortsetter. Jeg ser at for min egen del har det vært ok å skrive disse innleggene. Nå kan jeg se tilbake, for du verden hvor fort man glemmer.
Man snur og vrir på historien inni seg på et vis og husker ting annerledes enn det faktisk har vært.
Nå har det gått et halvt år til. Jeg har ikke følt meg helt frisk i vinter. Jeg har ikke hatt så mye energi. Likvel har jeg nok vært friskere enn jeg har vært på flere år.
Jeg føler meg veldig heldig og at ting legger seg til rette for meg. Jeg var en av de siste som fikk Armour på bllå resept. Plutselig sette Helfo ned foten og begynte å nekte. Er ikke dette rart. Det er en medisin som får mange til å føle seg bedre og så skal det stikkes kjepper i hjulet for at de ikke skal få det. Jeg må si at jeg undrer meg over hvilke krefter som står bak.
Før jul fikk jeg begynne i arbeidstrening, en dag i uken. Jeg sitter på et stille kontor, tar telefonen, scanner fakturaer, kontrollerer dem og har lært litt bokføring. Jeg jobber når en av de fast ansatte har fri, så det er fint, for da føler jeg meg nyttig. Det er nemlig mye som skjer med oss ubeivsst. Jeg var på biblioteket og det var også fint. Men det rare var at jeg fikk dårligere arbeidsmoral av å være der. Jeg ble så opptatt av å kjenne etter hva jeg ikke greide, istedenfor å være positiv. De var så hyggelig mot meg på alle mulige måter der, men jeg tror hodet mitt visste at det var ikke noe jeg kunne bruke det til. Jeg var jo i skranken og behandlet kunder, men den type arbeid har jeg lang erfaring i. Jeg lærte ikke noe jeg kunne ta med meg ut i arbeidssøking. Jeg kunne tenkt meg å jobbe der, men visste jo også at det var nedskjæringer i kommunen og uten bibliotekutdanning kom det aldri til å bli jobb for meg der. Dette viser hvor mye det underbevisste jobber med oss og hvor mange mekanismer som er i oss uten at vi helt er klar over det. Det kan være vanskelig å se. Nå lærer jeg å bruke regnskapssystemer som de har i mange bedrifter og hodet mitt vet at det er nyttig. Vi kan faktisk ubevisst få hjernen vår til å tro mye som ikke er virkelighet, så vær obs på det.
Formen min har steget veldig mye nå utover våren. Jeg føler meg friskere og friskere. I dag, lørdag, var jeg våken klokka 8 og stod opp, i fin form. Det er ikke så lenge siden jeg ikke greide å stå opp. Jeg måtte stå opp og hvile før jeg dusjet og så hvile før jeg spiste. Nå er disse utfordringene borte. Jeg er våken og opplagt, selv klokken 7 om morgenen når jeg skal ut på jobb.
Arbeidspraksisen min skal utvides til to dager i uken, fulle dager. I tillegg jobber jeg ekstra ved behov. Jeg har prøvd meg et par uker på å jobbe hver dag. Da har jeg gått ned i tid, så jeg har jobbet 9-14. Det har gått fint. Selvfølgelig er jeg sliten, men nå henter jeg meg inn igjen. Jeg har også begynt å gå tur igjen.
Jeg har bedt et par venninner å hjelpe meg, for jeg innså at det å skulle presse seg selv opp i aktivitet er ingen enkel sak. Kroppen er vant til å passe på deg, så den holder deg igjen. Igjen er det underbevisstheten vår som setter opp veisperringer. Det å skulle gjøre mer, men samtidig passe seg, så det ikke blir for mye, det er veldig vanskelig.
Så der er jeg nå. I full gang med å lære kroppen min å gjøre mer. Det er også en tilvenning. Jeg må nemlig ikke glemme å hvile. Hviledager er viktig, sier legen på Balderklinikken. Hun er og positiv til å bruke meditasjon og healing, som rekreasjon. Meditasjon er en av de beste hjelpemidlene mine til å gi kroppen ro og healing.. Hun har og gitt meg et godt tips til trening. Jeg har et elipseapparat, sånn der man bruker både armer og bein, og trår som på en sykkel. Et minutt sier hun. Bli andpusten ett minutt. Det vil bygge opp energilageret i kroppen og gjøre at man blir bedre form. Før jul brukte jeg den nemlig en halv time hver dag, og over natten, fra en dag til en annen, gikk jeg rett ned i kjelleren og måtte bruke et par måneder på å hvile igjen. Det er dette som er så innmari vanskelig. Man skal trimme, gjøre mer, men samtidig holde igjen, selv om man har gode dager. Når man har lavt stoffskfite henter ikke kroppen seg inn igjen på samme måte som hos friske. Vi må kanskje hvile 5 dager, der andre hviler en times tid. Samtidig er trim veldig viktig for å regulere stoffskiftet bedre, så man må hele tiden bestreve seg etter å være mer aktiv.. Et minuttsregelen er derfor fin.
Det går derfor veldig fint med meg nå. Jeg er på full fart fremover. Nå gleder jeg meg over sommeren som kommer og alle turer jeg skal på. Jeg skal til Alta på søskenbarntreff. Jeg skal på 14 dagers cruise i Middelhavet, en uke på healingkurs i England og en uke på Kreta i oktober. Alle disse positive tingene er med på å gi meg gode tanker som igjen gjør kroppen friskere. Nå mener jeg ikke at alle må reise mye utenlands, men at man må finne gode ting man gleder seg til, for det gjør kroppen friskere. Det kan være turer i skog og mark, besøke gode venner, osv.. Selv om man ikke er frisk nok til å gå på fjellet,kan man bruke bilen og finne steder å kjøre til. Så kan man sitte ute og nyte tilværelsen. Man må ikke gå i timesvis.
Hele tiden må man prøve å tenke og fokusere på det man kan, ikke hele tiden tenke på sine begrensninger. Enten vi tror på det eller ei, er vi medskapere til vår egen hverdag. Underbevisstheten vår jobber på spreng. Det samme gjør hjernen. Det vi forer den med av tanker, er derfor uhyre viktig. Vær aktiv i å tenke postivit. Gled deg over alt som du kan glede deg over. Det gjør nemlig kroppen friskere. Fryd deg over de små ting, som blomstene i hagen og en blå himmel og at solen skinner og at man har noen man er glad i . Alt dette er den beste medisin kroppen vår får. Fokuser også på de menneskene rundt deg som gjør deg godt. De som slenger med leppa og ikke forstår, la de bare være der. De trenger ikke å forstå og du trenger ikke å bry deg med hva de sier, hvis de er ekle. Bli sterk i deg selv.
Prosjektet mitt er ikke slutt enda. Jeg har enda en vei å gå for å komme dit jeg skal være. Insulinen må ned, for den hadde gått opp igjen, så det er fortsatt ting å ta tak i. Mer aktivitet, så man kan gå mer ned i vekt, for vekten har også stoppet opp igjen. Jeg gjør nå et forsøk med melkesyrebakterier og ekstra b6, for å se om det kan ha noe virkning. Jeg jobber også hardt for å venne meg til å føle meg frisk, å tenke som friske personer gjør. Kroppen er så vant til hele tiden å bli redd for hva som kommer av oppgaver. Hadde jeg to ting jeg skulle ut på i løpet av en uke, så ble jeg engstelig for hvor sliten jeg kom til å bli og om jeg ville klare det. Nå må jeg venne meg til at jeg klarer. Jeg må legge bort frykten og stole på at alt går bra. Jeg anbefaler alle å ta en titt ned i underbevisstheten sin og se om det ligger veisperringer der. Vi sier ofte at det er ikke psykisk og vi er heller ikke psykisk syke om vi har lavt stoffskifte, men i psyken vår ligger det så mye mer enn vi aner.
Gå så ut og erobre verden, akkurat som du er. Du er god nok, selv med dine begrensninger. Ha en god dag. I dag.
