Når kroppen blir overbeskyttende

Kroppen vår er ganske så merkelig

Av og til setter den opp veisperringer i underbevisstheten din

Dette er det veldig mange som ikke er klar over

Samtidig er det viktig å lytte til kroppens budskap

Den er også ganske så vis

Det er bare det at noen ganger går den seg rett og slett fast

Den er så opptatt av å passe på oss, at den overdriver

Den blir som en gammel bekymrret bestemor

Å avsløre den er litt av en utfordring

Vi må finne volumknappen og få skrudd opp litt i takt med at helsen blir bedre

Hvis ikke blir vi stående på stedet hvil

 

Jeg er nå mye friskere enn jeg har vært de siste årene

Jeg greier mye mer enn før

Jeg må derfor øke aktivitetsnivået

Jeg må tørre å gjøre mer

Men det er ikke så enkelt å få til

Kroppen min passer nemlig veldig godt på meg

Den jobben har den jo hatt nå i noen år

Den skal passe på at jeg ikke gjør for mye

Det har den nemlig dårlig erfaring med

Den vet at gjør jeg for mye, da går jeg en tur ned i kjelleren

Dit vil den ikke flere ganger

Den er derfor veldig opptatt med å fortelle meg at jeg trenger hvile

Den innser ikke at jeg ikke trenger like mye hvile, som jeg gjorde før

 

 

Det rare er at aktivitetsnivået er blitt presset opp av seg selv

Barnevaktoppdrag, besøk, selskaper, arbeid, det hagler inn

Ja, kanskje ikke så mye for alle andre, men for en som synes et oppdrag i uken er mer enn nok, så er det mye

Mens kroppen protesterer høylytt og roper om å hvile

Sakte, men sikkert ser jeg derfor at jeg greier så mye mer

Jeg kan ikke høre på kroppens rop hele tiden

Den må lære noe nytt

Den må rett og slett lære at skal jeg bli frisk, må jeg være mer aktiv

For nå er kroppen friskere

 

Det er en ganske så tricky sak dette

Vi har så lett for å lure oss selv

Noen ganger gjør vi for lite

Andre ganger for mye

Gjør vi for mye, for mange ganger, setter kroppen bremsen på

Vær derfor obs på at du prøver av og til å slippe bremsen litt opp

Vær obs på veisperringene som kroppen har satt opp

Kanskje tiden er inne til nå å forsere noen av dem

Vær likevel årvåken og passer de i forsiktig tempo

Øk farten veldig forsiktig

God tur videre

I dag

 

8 kommentarer
    1. Jeg gjør som deg prøver meg frem…noen ganger blir det i meste laget…men jeg har hatt en sakte bedring når jeg “ser stort”på det…så tror jeg er på rett spor jeg også :))) Kos deg videre i dag :))

    2. Ja, det er ikke bare å bestemme seg for å øke aktiviteten, kroppen vil gjerne holde igjen, og man må jo lytte også, men samtidig være våken og obs på at man kan bli lurt 🙂 kos deg med dagen du og :)annebe:

    3. Det er ikke så lett alltid, å tolke kroppens signaler. Og det er sikkert sant som du sier, at man kan bli litt lurt av og til. Selv har jeg endelig funnet en måte å få det bedre med meg selv. Men det er en fiiiiin balansegang. Jeg må rett og slett bli litt kjent med meg selv. Og derfra tolke kroppens signaler, og se hva som fungerer, og hva som fungerer dårlig. Men etterhvert, har jeg klart å finne balansen, og håper at det skal vare 🙂
      Ha en flott ettermiddag og kveld 🙂

    4. Ja, da er vi på akkurat samme vei 🙂 i dag nektet den meg å gå tur på dagtid. Jeg greide ikke motivere meg, men fikk med meg naboen ut i ettermiddag. Jeg trenger litt drahjelp over dørstokken :)Eva:

    5. Jeg har passet litt på kroppen min akkurat nå, for nå kjente jeg at den trengte en liten hvil. Da ble det en times søvn på den, sjøl om jeg ikke pleier å hvile middag. I gamle dager (før jeg ble sjuk for en del år siden) gikk det på høygir uten pause…. Ingen tid til Kari, bare plikter og å stille opp for andre… for det MÅTTE jeg jo bare.Slik blir det aldri mer. Om en ikke klarer å ta vare på seg sjøl, kan en heller ikke være noe for andre. Så derfor er det greit å si nei i blant! Men : det er om å gjøre å finne balansegangen – med dette som med alt annet. 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg