Å LYTTE ER Å VÆRE

 

Alle tegnene

Jeg fikk det for meg at jeg skulle høre på lydbøker

Dere lurer kanskje på hvordan jeg fikk det for meg

Jeg jobber på biblioteket og hver gang jeg var der, fikk jeg lyst til å høre på en lydbok

Jeg prøvde en etter en men likte dem ikke, jeg ble sint

Det var stemmer som leste ordene, jeg likte ikke det

Jeg liker stillheten som er inne i  hodet mitt når jeg leser

Likevel gav jeg ikke opp, jeg prøvde nye

En dag kom Alkymisten foran øynene mine

Jeg tok den med meg hjem

Plutselig skjønte jeg

 

Jeg skal lære meg å  lytte

Konsentrere meg om å høre etter

Jeg skal være i nuet

 Det er så vanskelig

Jeg har et hode som flyr hit og dit i tanker

Det arbeider hele tiden

Jeg tenker og synger og snakker på en gang

Selv når jeg mediterer, har jeg problemer med å få det stille der

Dette skal jeg nå øve på

 

 Foto Inger M. Lefstad

Når man hører på en lydbok, må man konsentrere seg om å lytte

Ihvertfall hvis man vil ha med seg hvert eneste ord

Jeg elsker boka Alkymisten av Paulo Coelho

Det er en tynn liten bok, men for meg er den vakker

Den handler om det å følge hjertet

Vi følger en drøm og ved hjelp av den, blir vi ledet til å følge hjertet

Små steg i gangen

Vi har ingen tidsperspektiv

Vi tror vi skal en vei, mens hjertet leder oss en annen

Hjertet vet nemlig mye bedre enn oss hva vår virkelige drøm er

Hjertet leder oss til vår livsoppgave

For hvordan skal vi vite det

Vi kjenner jo ikke hva vår historie vil være

Vi blir ledet av store vyer, drømmene i hodet, skapt av hjernen

Den kan være fullstendig på ville veier

 

 Et av mine tegn er derfor å lytte til lydbøker

Derfor ble jeg gang på gang ledet til å låne med meg lydbøker hjem fra biblioteket

Jeg må følge hjertet når jeg låner dem

Jeg må lytte

Det er vanskelig, for tankene flyter vekk

Gang på gang må jeg hente meg inn igjen

Jeg må høre på cd-en to ganger

Andre gangen mestrer jeg bedre

Jeg synker inn i ordene

Det er så fint

Alt rundt meg forsvinner

Jeg nyter de vakre ordene

Noen taler til meg

Jeg må lytte

Jeg må bare være i nuet

Det er så fint

I dag

 

 https://www.facebook.com/backtowardslight

 

 

HVORFOR HUS

Facebook Martha Sofies bilder

En av kunstnerne jeg samarbeider med på Lillasjelsiden min på facebook, er Martha Sofie Simonsen

Hun skrev en dag dette:

“Det er mange kunstnere som maler hus, og det ser ut som vi elsker hus… Hus med sjel, fargerike hus, falleferdige hus, brygger osv….. Begynner vi å bli lei disse husmotivene, eller vil de alltid være like populære….? Og i tilfelle…hvorfor…?”

Med en gang mitt høysensitive hode får sånn spørsmål, så begynner det å jobbe

Hus ja, hva er det med disse husene

Vi blir ikke mette av å se på de

Ja, selvfølgelig ikke alle mennesker da, men vi er mange

Jeg samarbeider med 4 kunstnere på Lillasjelsiden min på facebook, og alle maler de blant annet hus

Det er hvite hus, hus med alle farger, det er flotte hus, romantiske hus, falleferdige hus, hus fra Sunnmøre, Nord-Norge, Sør-Norge, det store utland, Italia, for ikke å snakke om Hellas

De hvite og blå husene i Hellas får oss jo til å nesten dåne av begeistring

Blikket dveler med bilde av disse husene, skuldrene senker seg, man finner ro

Indre ro

Facebook Frode Nybø, Nybs

 

Hvorfor det

Hvofor gir bilde av et hus meg indre ro

Er det tryggheten

Tryggheten et hus gir, er jo en av de grunnleggende behovene vi har

Hva maler de i land der de ikke har hus

Stråhytter i jungelen, skur i slummen

Hva med malende konger og dronninger, maler de slott

Nei, nå tuller jeg

Ja, litt men det er noe med det

Vi faller ikke til ro ved å se på bildet av et telt

Ja, da det i så fall være omgivelsene rundt teltet som begeistrer oss

 


Evas akvareller: Eva-Christin Hillestad

 

Men jeg tror ikke at det egentlig har noe med selve huset som hus å gjøre

Tak over hodet liksom

Vi kan jo like godt falle i staver over hvor vakkert et bilde er som har bilde av et hus som er så forfallent at det nesten faller fra hverandre

Det er vel ikke noe grunnleggende behov

Det må være noe annet

Et hus må være et symbol for noe sjelen vår ønsker seg

Symbolikken i det et hus betyr for oss

 

Facebook Frode Nybø, Nybs

 

Et hus er jo praktisk sett beskyttende

Vi er tryggere inne i et hus enn utenfor, ja stort sett ihvertfall

Jeg tror heller det har noe med oss selv å gjøre

Hvem vi er

At huset er et symbol for oss selv

Ønsket om ro, trygghet, indre fred inne i oss selv

Hva med fargen, hvorfor er de hvite husene i Hellas, så vakre

Står de for renhet, enkelhet, fred i sinnet

Hva med fargene, gjenspeiler de kroppen vår, chakraene, hvilke farger vi har behov for å tilføre

 

Facebook: Akvarellmaler Hanna Jakobsen

 

Det slo meg en gang at jeg pusser opp hus i takt med at jeg pusser opp meg selv innvendig

Ja, den historien kom nå dalende ned igjen, det hadde jeg glemt

Jeg har nemlig bestandig hatet å pusse opp, jeg liker ikke tomme rom med ekko i

Det har med flytting å gjøre, som barn og ungdom flyttet vi 3 ganger på 8 år

Vi flyttet ikke sted, men vi flyttet til nye leiligheter

Og jeg hatet det like mye hver gang

Likevel drømte jeg gang på gang at jeg hadde arvet et gammelt hus fullt av stasj

Og det rare var at i drømmen elsket jeg å pusse opp det huset, jeg planla farger og tapeter

Alle skuffer og skap var fulle av ting som skulle uforskes

 

 


Evas akvareller: Eva-Christin Hillestad

Huset  i drømmen var min egen kropp, mitt eget sinn

Det sies jo at alle drømmer handler om oss selv, hva vi skal bearbeide, uansett hvem du drømmer om

Drømmer du om en navngitt person, har som regel denne ingen annen rolle i drømmen enn å være et symbol for noe

I takt med at jeg tok de store takene med å endre tankeganger, fra negativ til en smule mer positiv og begynte å gi meg selv det jeg ønsket fra andre, som gode tilbakemeldinger og oppmerksomhet, pusset vi opp de store tungeoppussingsobjektene som kjøkken og bad

Jeg har aldri likt å pusse opp og jeg har heller ikke likt meg selv, det er selvfølgelig en sammenheng her

Merkelig nok da, så tar jeg fatt på begge de oppgavene samtidig

Ferdig med de rommene og mer positiv og glad, og tilfreds med både meg og livet og huset

Nå er de mest arbeidskrevende rommene ferdig og vi går i gang med de neste

Eller vi, det er vel han jeg bor sammen med som tar seg av rommene i huset

Jeg tar meg av rommene inni meg selv

Nå er det bare enkle rom igjen, ikke så mye arbeid, bare litt sånn småtteri, som soverom og gang, så er både jeg og huset på plass der vi skal

 

Facebook: Akvarellmaler Hanna Jakobsen

 

Ja, ferdig blir vi vel ikke

Så er det vaskerommet og så er det soverommene i kjelleren , og så er det…………..

Nei, det haster ikke

Ja, og sånn er det nok med oss selv også

Vi endrer oss hele tiden, men vi må få ta det som det kommer

Man kan ikke stresse med det, mange biter skal falle på plass

Men det er nok der fasinasjonen over husene kommer inn

Et hus symboliserer den roen og freden vi ønsker oss inni oss selv

Det å finne ut hvem vi er bak fasaden

Livet er en spennende reise der vi selv står fritt i å male huset vårt med de fargene vi ønsker

Nyt bildene

I dag

 

 

Facebook Martha Sofies bilder

 

SMYG DEG FORBI


Fotografen bak bildene er Dag Terje Alnes. Trolltindene og Rauma elv

Jeg sitter på toget
Tankene jobber på egenhånd som de bruker å gjøre
Min høysensitive hjerne jobber for meg
Den lager bilder i hodet mitt
Den lager tanker til disse bildene som kommer i hodet
Jeg ser elven
Elven Rauma, tidligere en elv full av yrende liv
Tjenestefolket på gårdene hadde avtale om at de skulle få laks til middag kun tre dager i uken
Det var tonnevis av laks og ørret
Nå en død elv, rotenonbehandlet

Likevel gir den ikke opp, elven
Ja, den er liten på denne tiden, vi skriver november
Likevel gir den ikke opp
Den snegler seg nedover Romsdalen
Finner seg en vei om det er aldri så trangt
Om den er aldri så liten
Den er likevel ikke hjelpesløs
Den har fortsatt en spire av kraft i seg

 

Kylling bro

 

Det er trangt
Kreftene er få, men den gir seg ikke
Den har ikke før passert en hindring før det kommer en ny
Den smyger seg forbi
Noen ganger stopper den opp aldri så lite
Finner en stille flekk og kan roe seg litt ned
La trærne og fjellene speile seg litt
Lar de se hvor vakker den er
Før den fortsetter på ferden

Er det ikke sånn livet er
Vi møter hindringer, vi møter begrensninger
Vi må lære oss å smyge oss forbi dem
Bruke tiden, lete etter mulighetene
De er der
Vi må bare finne dem
I dag

 

Romsdalshorn speiler seg i Rauma elv, ved utløpet ved Åndalsnes, der den går ut i Romsdalsfjorden

SITTE FEIL VEI PÅ TOGET

Dag Terje Alnes er fotograf bak bildene jeg har brukt i dag

 

Sitter på toget
På vei til nye eventyr
Kjenner det er godt å bryte noen rutiner
Komme meg litt ut av komfortsonen
Når man er mye hjemme, kan alt utenfor bobla bli litt vel skremmende
Det er da man må være litt på vakt
Det er lett at det kan bli tungt å komme seg over dørstokken

Jeg sitter feil vei
Funderer litt på dette i det jeg fysisk ser det trygge forsvinne
Jeg passerer barndommens rike, vakre Romsdalen
De majestetiske Trolltindene forsvinner av syne
For meg blir det litt symbolsk
Kanskje det av og til er sunt å sitte feil vei på toget

Jeg kjenner jeg blir rørt
Det har vært mye jobbing med egne begrensninger den siste uken
Jeg er egentlig en tøff person, jeg er ikke så redd utfordringer
Likevel lager man seg begrensninger inni seg
Prosesser man skal jobbe med hvis man vil bli fri
Jeg vil bli fri
Å sitte feil vei på toget
Det er faktisk litt fint i dag

Jeg ser at jeg fysisk legger disse begrensningene bak meg
Jeg ser at jeg legger barndom og oppvekst bak meg
Dette er startskuddet
Startskuddet til noe nytt
Hva det nye er, ja det vet jeg ikke
Jeg sitter jo med ryggen til
Jeg må bare flyte med
Jeg slipper ned skuldrene
Jeg slapper av og kjenner på følelsen

Følelsen av å være på vei
Fortsatt på veien som  heter livet
Det er fint
I dag

http://lillasjel.blogg.no/1381937477__sitte_inne_i_en_bobl.html

http://www.fjords.com/index1.shtml

http://www.visitmr.com/index.php?page_id=3914

http://www.visitandalsnes.com/index.php?option=com_zoo&task=category&category_id=17&Itemid=135&lang=no

HVOR HAR ALLE ROSENE BLITT AV

Det var en dag i juli et år

Norge var i sjokk

Mange vakre sjeler var gått bort

Ryddet bort fra veien som heter livet

Ondskapen hadde grepet tak

Det var en kald dag

Det var hatets dag

 

Men noe merkelig skjedde

Vi ville ikke ha ondskap

Vi ville ikke ha hat

Vi ville ha kjærlighet

Vi ville ha omsorg

Vi ville være glad i våre medmennesker

Vi strødde roser på vår vei

I nestekjærlighet ville vi samles

 

Har vi glemt denne kjærligheten

Har vi glemt dette felleskapet

Hallo, hører dere, la ikke hatet slippe inn igjen

Fokuser ikke på ondskapen

La ikke kjærligheten til hverandre bli oppspist av hat

Det er vi som bestemmer hva vi vil ha

Ja, det skjer onde ting, men ikke la  det være fokus i livene våre

Ikke spre rasistisk propaganda

Ikke la deg lure

Det ligger noen bak og pusher på

De ønsker ondskap

Hjelp dem ikke på veien med å spre deres budskap

Da skaper vi flere sånne dager i juli

Vi skaper flere menn og kvinner som kler seg i djevelens drakt og krever døden for våre unge

La deg ikke lure

De smyger seg inn bakveien, de når oss i våre hjem

De sprer propaganda og vi deler videre

Vær bevisst hva du er med på

 

Spre heller gode budskap

Spre kjærligheten til hverandre

La oss verne om omsorgen, felleskapet, det gode

De gode verdiene

Det vi vil ha

Det vi ønsker oss over alt her på jord

Fred

La oss samle oss om fred

Og kjælighet

La oss spre roser på vår vei

Hver dag

I dag

LA DIN VENN HOPPE SELV, DET ER IKKE DU SOM SKAL SKUBBE HAN

Alle bilder i dag er hentet fra nettsiden Observing the Sounds of the World

https://www.facebook.com/observingthesoundsoftheworld 

 

I dag handler det nok en gang om de begrensninger vi skaper i eget hode

Det som stopper oss fra  å gjøre ting

Jeg har skrevet noen innlegg om det i det siste, fordi jeg har igjen følt det på kroppen

Jeg minner igjen på at jeg skriver til meg selv, jeg er ingen lege eller psykolog og har ingen fasitsvar

Jeg skriver kun fra mitt hjerte, hva jeg føler

Forrige innlegg finner du her

http://lillasjel.blogg.no/1382826083_hva_gjr_du_for__skrem.html

Nå har jeg vært på denne turen og kommet hjem

Jeg kan reflektere  over hva jeg føler i forhold til mine begrensninger

Nye tanker har dukket opp

På denne måten pusher jeg meg selv fremover og lærer om hvordan jeg skal gjøre det videre

Jeg må gjøre dette selv, ingen andre kan gjøre det for meg

 

Det er vel neppe et menneske i verden som ikke er redd for ett eller annet

Noen er redde for mus, andre for edderkopper, fly, klaustrofobi, åpne rom, fugler, osv

Listen er lang

Hvis man vil jobbe med disse tingene, må man snu tankemønstre man ofte ikke er seg selv bevisst

Hvorfor er jeg redd dette

Deretter må man snu de tankene og ordene til å bli positive i forhold til det man skal

Alt dette kan være forholdsvis enkelt å forstå og ofte å gjemmomføre og dermed kvitter vi oss med begrensningene våre

Hvis vi vil

 

 

Men………..

Noen ganger spenner vi bein under oss selv

Vi greier ikke dette, vi forer heller kroppen med de tankene vi ikke skal

Vi fyller dem med jeg greier ikke tanker istedetfor

Jo da, vi vet hvordan det skal gjøres, men av og til får vi det ikke til

Da er det innmari lett å føle nederlag, føle seg udugelig

Har man i tillegg noen rundt seg som pusher deg og fortaller deg alt du gjør galt i tillegg, skubber de deg feil vei

Vær derfor varsom med det

Det er ikke du som skal skubbe vennen din gjennom begrensningen denne har

Den må finne sin egen styrke inni seg

Hvis ikke kan du ende opp med motsatt resultat

 

Det er nemlig sånn at hvis vi i forsøket på å mestre, går på noen smell, da kan vi bli mer redd

Vi liker ikke  nederlag

Elever på skolen som går på mange nederlag, de slutter å prøve

Sånn er det med oss voksne også

Mange som har gått til terapi for å slutte å røyke oppdager at det ligger en angst bak røykingen

En gammel angst de kanskje ikke en gang husker, men som ble trøstet av røyken

Røyken ble en substitutt for angsten og når man prøver å slutte, blir man rett og slett urolig og kroppen motarbeider oss

Kroppen min brukte denne taktikken i helgen

Den samlet min uro om en liten ting, nemlig kollektivtrafikken

Ved å samle uroen i magen om akkurat den biten, trengte jeg ikke å ha uro for selve kurset

Og det var kurset som var viktigst for meg, og varte lengst

Det å finne buss og tog hjem igjen, varte jo bare en liten time

Kroppen fant derfor en måte å jobbe med det på, for å begrense uroen

 

 Vær derfor varsom når du møter mennesker med begrensinger og du ikke er fagutdannet, men gjerne da også

Gå ikke etter dem og skubb, det er ikke din jobb

Spør deg selv om hvor mye du vet om vennen din

Har han fysiske utfordringer for tiden, har han andre traumer, sorg eller mye å ta tak i psykisk

Er man fysisk sliten i tillegg, vil det å jobbe med sine begrensninger være ekstra tungt

Kanskje det ikke er rette tiden for  hard psykisk jobbing

Man er ikke nødt til å mestre alt

Man har lov til å være litt svak på enkelte ting

Og vil man gjøre noe med det, må man få gjøre det i sitt eget tempo

Man kan ta musesteg, man trenger ikke å hoppe

Man kan bruke den tiden man trenger, og om man ikke mestrer med en gang, så skal man slippe å se det som et nederlag

La heller vedkommende bli stolt av at han prøver

Gi gjerne gode råd, men på en måte så vedkommende føler det er et godt råd, ikke en bebreidelse

 

Vi er mennesker, vi er ikke roboter

Vi trenger ikke å være så strenge med oss selv hele tiden

Hver enkelt person må få finne sin egen styrke og ta den tiden han trenger

Man må finne motet til å hoppe selv, eller la være hvis man ønsker det

Man er et like bra menneske for det

Man skal ikke føle seg udugelig fordi man har ting man ikke takler helt

Man skal føle seg verdsatt og elsket som man er

Alle mennesker er like gode, uansett hvor mye eller lite de mestrer

Turen min gikk jo helt fint, …….selvfølgelig:)

Jeg hadde også et nydelig menneskemøte på stasjonen

Et vakkert møte med en fremmed, sjel til sjel

Det var fint

I dag


To live in the grip of fear.

To live your life according to a fear-based perspective is perhaps the most limiting aspect of having a gift and not being able to use it.
Fear prohibits you from Living Life as it keeps you from moving forward, fear holds you back.

Your gift to Live Life was given to you with the freedom to use it, you vibrate what you want and when you are vibrating fear based thoughts then you are attracting fear based situations and there will be so much more for you to fear.

Living life is removing the fears and trusting your self enough to know that you have the ability to make better choices for self.
It is when you start looking for BETTER CHOICES that fear becomes secondary for fear can never be part of the equation of moving forward, fear just does not fit into the parameters of Living Life. ?One?

Written by Paul Smit
© 2013 All Rights Reserved

 

SCAMPI MED SURSØT SAUS

Scampi med sursøt saus er mat du lager mens risen koker.

Men man må nok ha litt lenger tid hvis man skal rense dem først

Ferdig rensete og kokte kan brukes, da går det jo mye fortere

Jeg har brukt ferdig saus i dag, men man kan jo lage den selv hvis man ønsker

Jeg har og latt den marinere litt først, har du det travelt, dropper du det

Ta derfor hensyn til hvor lang tid du vil bruke og så innrett deg etter det

Og som vanlig bruk de grønnsakene du selv liker

Denne svarte strekes skal skrapes bort

Noen ganger løsner den lett som her, andre ganger skraper man bare med kniven

paprika, vårløk, chili, persille,hvitløk,sitron, var det jeg hadde i dag

Jeg blander alt rått og lar det stå og trekke i kjøleskapet en stund, alt ettersom du har tid til

Så surres rekeblandingen noen få minutter i pannen så de skifter farge og grønnsakene blir litt myke

Ha i en dasj sursøt saus, hvis du ønsker, og smak til med salt og pepper

Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg

 

SMÅ SMÅ DRÅPER PÅ DINE KINN

Foto Mona Therese Puntervold

 

Små små dråper på dine kinn
De speiler din smerte
Den smerte vi ikke ser eller hører
Inne i deg gjemmer du den
Men tårene dine speiler deg min venn
Vit at du er elsket

Høyere enn jorden er du elsket
Høyere enn havet er du elsket
Du er elsket av universet
Der er du en diamant
En skinnende diamant
Strålene fra den diamanten
speiler seg også i dine tårer

Dine tårer min venn
Dine tårer er språket til sjelen
Den vasker smerten din ut
Drypp drypp, tåre for tåre renses du
Det er sjelen som vasker diamanten
Se deg selv
Se kjærligheten lyse i dine øyne
Du er elsket min venn
Du er elsket
I dag

ÅNDELIG ENERGISENTRAL

Alle bilder i dag er tatt av Kathrin Slydal

 

Etter at jeg begynte å blogge har jeg skrevet mye rart

Mange har problemer med å følge meg til tider, med å forstå hva jeg mener

Det kan nok komme til å fortsette

Jeg har ofte bilder i hodet som jeg setter ord til

Det er ikke bestandig jeg klarer å formidle disse bildene like godt

Noen leser disse bildene like godt som meg, mens andre snakker et annet språk

Sånn er vi mennesker

 

Nå kommer nok det rareste innlegget av dem alle

Den mest sære, åndelige blogginnlegget jeg har hatt

Jeg vet ikke helt enda for ordene har ikke kommet helt,men jeg tror nok det

Det blir derfor et innlegg som sikkert ikke passer så veldig mange

Det får bli som det blir

Jeg hadde lagt meg,  men fikk ikke sove

Ordene kom og var så påtrengende at de gav meg ikke fred

Jeg måtte bare stå opp igjen og skrive

Ja, jeg hører noen le godt nå over at jeg måtte stå opp igjen for å skrive dette sære innlegget

Mange vil nok riste på hodet over hvor teit det går an å bli

Det er bare sånn det er, noen av oss er litt rare, kjekt det

 

 Jeg føler nemlig det er en frekvensøkning for tiden

Energiene endres

Jeg føler meg som en energisentral der folk kommer og går

Energiene i min energisentral har økt i frekvens

Noen har arbeidet sammen med meg der lenge, men nå er de på vei over i en annen jobb

Ikke noe dårlgere jobb, men bare en annen jobb, andre typer oppgaver som skal utføres

Eller kanskje de har jobbet så hardt at de trenger å gjøre noe helt annet en stund

Kanskje de trenger en ferie fra energijobben, ha en pause

Noen går enda høyere opp i frekvens så jeg når dem ikke lenger fra mitt ståsted

Mens andre hadde igjen oppgaver der de var, så jeg måtte dra før de var ferdig

 

Det er mange endringer på gang

Det kommer inn stadig nye på stasjonen

Hvis det er tungt å jobbe en dag, så er det noen som fanger opp de signalene og stikker  innom  med gode råd og noen trøstens ord

De kan røske litt opp i meg og gi meg nye innfallsvinkler

Det er så fint

Det kommer nye til også, nye som jeg aldri har sett før

Det setter vi stor pris på

Kanskje skal vi jobbe sammen en stund eller kanskje skal vi bare hilse på hverandre

 

Når man møtes sånn på stasjonen, kjenner man hvor sterke energiene er

Vi gledes over å møtes

Og når vi må dra fra hverandre igjen, er det med glede og takknemlighet

Vi er tilfreds med jobben vi har gjort sammen

Noen er innom av og til og så drar de videre igjen

Korte stopp men kjærkomne, vakre møter

Kanskje de er innom for å få litt påfyll

Kanskje de er innom bare for å hilse på for det er godt å være sammen litt

Sammen gjør vi energiene sterkere

Eller kanskje de kommer med en varelevering som jeg så sårt  trengte akkurat da

 

Det er så fint å være på en sånn energistasjon

Man møter så mange vakre sjeler

Ja, for her møtes vi på sjeleplan

Vi tror nok at vi har møttes før

Det er stor trafikk på stasjonen om dagen

Det er etterhvert blitt mange reisende i energibransjen

Lysarbeidere kalles de

En etter en åpner opp for nye energier på høyere frekvenser

Det er så stort å få oppleve dette, føle det på kroppen

Det føles så fint

Det er en takknemlig jobb å være ansatt på en åndelig energisentral

I dag

 

 

MITT STILLE ROM

Eva-Christin Hillestad

 

Jeg ønsker meg et stille rom

Kanskje er det blått, ja det vet jeg ikke

Men det føles litt som om det skal være blått

Det skal ihvertfall være stille

Helt stille

Jeg skal høre kun min egen pust

 

Det er så godt å være inne i det rommet

Alt annet slutter å eksistere

Gårsdagen blir borte

Morgendagen er langt borte

Det er bare her og nå som eksisterer

Inne i dette blå rommet

Der det er bare meg

 

Bare meg

Høres ikke det ensomt ut

Bare meg

Blir ikke det trist da

Ja, jeg vil ikke inn dit for bestandig

Jeg trenger nærheten av mine medmennesker

Kontakten sjel til sjel

Men liten stund når jeg føler for det

Kun en liten stund

 

Inne der er det bare meg

Alt annet forsvinner

Det er en indre ro der

En ro man umulig kan finne et annet sted

Enn akkurat der

Inne i meg selv

I sjelen

I dag