LA DIN VENN HOPPE SELV, DET ER IKKE DU SOM SKAL SKUBBE HAN

Alle bilder i dag er hentet fra nettsiden Observing the Sounds of the World

https://www.facebook.com/observingthesoundsoftheworld 

 

I dag handler det nok en gang om de begrensninger vi skaper i eget hode

Det som stopper oss fra  å gjøre ting

Jeg har skrevet noen innlegg om det i det siste, fordi jeg har igjen følt det på kroppen

Jeg minner igjen på at jeg skriver til meg selv, jeg er ingen lege eller psykolog og har ingen fasitsvar

Jeg skriver kun fra mitt hjerte, hva jeg føler

Forrige innlegg finner du her

http://lillasjel.blogg.no/1382826083_hva_gjr_du_for__skrem.html

Nå har jeg vært på denne turen og kommet hjem

Jeg kan reflektere  over hva jeg føler i forhold til mine begrensninger

Nye tanker har dukket opp

På denne måten pusher jeg meg selv fremover og lærer om hvordan jeg skal gjøre det videre

Jeg må gjøre dette selv, ingen andre kan gjøre det for meg

 

Det er vel neppe et menneske i verden som ikke er redd for ett eller annet

Noen er redde for mus, andre for edderkopper, fly, klaustrofobi, åpne rom, fugler, osv

Listen er lang

Hvis man vil jobbe med disse tingene, må man snu tankemønstre man ofte ikke er seg selv bevisst

Hvorfor er jeg redd dette

Deretter må man snu de tankene og ordene til å bli positive i forhold til det man skal

Alt dette kan være forholdsvis enkelt å forstå og ofte å gjemmomføre og dermed kvitter vi oss med begrensningene våre

Hvis vi vil

 

 

Men………..

Noen ganger spenner vi bein under oss selv

Vi greier ikke dette, vi forer heller kroppen med de tankene vi ikke skal

Vi fyller dem med jeg greier ikke tanker istedetfor

Jo da, vi vet hvordan det skal gjøres, men av og til får vi det ikke til

Da er det innmari lett å føle nederlag, føle seg udugelig

Har man i tillegg noen rundt seg som pusher deg og fortaller deg alt du gjør galt i tillegg, skubber de deg feil vei

Vær derfor varsom med det

Det er ikke du som skal skubbe vennen din gjennom begrensningen denne har

Den må finne sin egen styrke inni seg

Hvis ikke kan du ende opp med motsatt resultat

 

Det er nemlig sånn at hvis vi i forsøket på å mestre, går på noen smell, da kan vi bli mer redd

Vi liker ikke  nederlag

Elever på skolen som går på mange nederlag, de slutter å prøve

Sånn er det med oss voksne også

Mange som har gått til terapi for å slutte å røyke oppdager at det ligger en angst bak røykingen

En gammel angst de kanskje ikke en gang husker, men som ble trøstet av røyken

Røyken ble en substitutt for angsten og når man prøver å slutte, blir man rett og slett urolig og kroppen motarbeider oss

Kroppen min brukte denne taktikken i helgen

Den samlet min uro om en liten ting, nemlig kollektivtrafikken

Ved å samle uroen i magen om akkurat den biten, trengte jeg ikke å ha uro for selve kurset

Og det var kurset som var viktigst for meg, og varte lengst

Det å finne buss og tog hjem igjen, varte jo bare en liten time

Kroppen fant derfor en måte å jobbe med det på, for å begrense uroen

 

 Vær derfor varsom når du møter mennesker med begrensinger og du ikke er fagutdannet, men gjerne da også

Gå ikke etter dem og skubb, det er ikke din jobb

Spør deg selv om hvor mye du vet om vennen din

Har han fysiske utfordringer for tiden, har han andre traumer, sorg eller mye å ta tak i psykisk

Er man fysisk sliten i tillegg, vil det å jobbe med sine begrensninger være ekstra tungt

Kanskje det ikke er rette tiden for  hard psykisk jobbing

Man er ikke nødt til å mestre alt

Man har lov til å være litt svak på enkelte ting

Og vil man gjøre noe med det, må man få gjøre det i sitt eget tempo

Man kan ta musesteg, man trenger ikke å hoppe

Man kan bruke den tiden man trenger, og om man ikke mestrer med en gang, så skal man slippe å se det som et nederlag

La heller vedkommende bli stolt av at han prøver

Gi gjerne gode råd, men på en måte så vedkommende føler det er et godt råd, ikke en bebreidelse

 

Vi er mennesker, vi er ikke roboter

Vi trenger ikke å være så strenge med oss selv hele tiden

Hver enkelt person må få finne sin egen styrke og ta den tiden han trenger

Man må finne motet til å hoppe selv, eller la være hvis man ønsker det

Man er et like bra menneske for det

Man skal ikke føle seg udugelig fordi man har ting man ikke takler helt

Man skal føle seg verdsatt og elsket som man er

Alle mennesker er like gode, uansett hvor mye eller lite de mestrer

Turen min gikk jo helt fint, …….selvfølgelig:)

Jeg hadde også et nydelig menneskemøte på stasjonen

Et vakkert møte med en fremmed, sjel til sjel

Det var fint

I dag


To live in the grip of fear.

To live your life according to a fear-based perspective is perhaps the most limiting aspect of having a gift and not being able to use it.
Fear prohibits you from Living Life as it keeps you from moving forward, fear holds you back.

Your gift to Live Life was given to you with the freedom to use it, you vibrate what you want and when you are vibrating fear based thoughts then you are attracting fear based situations and there will be so much more for you to fear.

Living life is removing the fears and trusting your self enough to know that you have the ability to make better choices for self.
It is when you start looking for BETTER CHOICES that fear becomes secondary for fear can never be part of the equation of moving forward, fear just does not fit into the parameters of Living Life. ?One?

Written by Paul Smit
© 2013 All Rights Reserved

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg