Dissosiering er et rart ord
Det betyr at man fjerner seg fra en situasjon som er vond.
Barn som blir misbrukt eller utsatt for andre overgrep, lærer seg å dissosiere.
De går på en måte ut av kroppen sin når overgrepet foregår.
Det er for å klare å takle det som skjer.
Det er på et vis en overlevelsesteknikk.
Dette gir en del utfordringer.
Man fortrenger dermed det som har skjedd med en.
Det er en av grunnene til at voksne mennesker har “glemt” overgrep de opplevde som barn.
De var mentalt ikke tilstede.
Det kan plutselig dukke opp i minnet deres.
Eller de får alvorlige psykiske utfordringer der disse opplevelsene spiller en viktig rolle.
Kroppen husker det du selv har glemt.
Når og hvis, de så får minnene tilbake og forteller om dem, blir de kanskje ikke trodd.
Man lurer på hvorfor de ikke har fortalt noe så viktig og vanskelig på et tidligere tidspunkt.
Mange har vanskelig for å forstå at minnene faktisk er fortrengt.
Mange av de som dissosierer, fortsetter med dette i voksen alder.
Man kan oppleve noe av det samme, med de som konstant lyver.
Mennesker som lyver om den minste filleting.
Ting som ikke er viktig i det hele tatt.
Mange av disse har hatt en vanskelig barndom.
En barndom der de lærer seg å lyve for å dekke over.
Kanskje må de konstant skjule hvordan forholdene er i heimen.
Eller de må lyve for å unngå ubehageligheter.
Hva ville du gjort hvis du visste det vanket bank hvis du sa ting som det var.
Selv om det er situasjoner der du selv er uten skyld.
Hvis de lyver, kan de være heldig og slippe unna der og da.
De kan også ha vansker med å planlegge.
De lærer seg at å planlegge er ikke noe vits, for dagene er utenfor deres kontroll.
De må ta en dag i gangen.
De må forholde seg til situasjonen akkurat der og da.
Neste gang du funderer over et medmenneske.
Hvorfor oppfører denne seg sånn eller sier akkurat det de gjør.
Ting som for deg, føles helt feil.
Tenk da over at det kan ha noe med bakgrunnen de kommer fra.
Fra innholdet i ryggsekken de bærer på.
Vær ikke fordømmende
I dag
http://www.senterforkognitivpraksis.no/artikler/dissosiativ-lidelse.html?Itemid=
Det er nok dessverre flere en vi vil se som har opplevd slike ting. Når man blir voksen så er man blitt sensitiv, ikke rart det når man har måtte vært på vakt og i forkant hele sin barndom og ungdom.
Helt sant, og er man høysensitiv i tillegg så man er ekstra følsom, kan det bli en ekstra belastning. morsmiddag:
Ja, rart at det går an å fortrenge sånt så lenge også, men det gjør jo det vet jeg.
Ja, kroppen vet hvordan den skal beskytte seg. frodith: