Det var så mange fine skyer her i går.

Ja, i går var de fine, de er ikke bestandig det.

 

 

Ofte får jeg inspirasjon dalende ned.

I går kom de med skyene.

 

 

De var nemlig veldig skiftende, fra å ligge tett og stenge utsikten, til å være lett og til tider kun små hvite dotter.

De ga meg bilder på livet vi lever.

Ingen lever nok skyfritt hele livet.

Små og store skyer dukker opp.

 

Noen er dramatiske og tunge og vanskelige.

De kan få oss til å miste fotfestet helt.

Vi ser ikke veien videre, hvordan vi skal komme oss frem.

Vi blir oppgitt og lei oss, deprimerte.

Kanskje fylles vi med frykt.

Hvordan vil dette gå, vil vi igjen finne lyset

Men sakte, men sikkert, vil vi finne igjen fotfestet.

Skritt for skritt, går vi videre.

Selv om sikten er dårlig, har vi ikke noe valg.

Tiden holder oss i hånden og hjelper oss.

Slik vil det skifte på, hele livet igjennom.

Det dumme er at ofte drar vi med oss minnene fra det som var tungt.

Bagasjen kan være tung å bære.

Blir vi trigget, da kommer det opp igjen i oss og slår oss i bakken.

Uansett alder, sitter opplevelsene der fra barndommen.

Forstår vi ikke dette, vil vi gi sekken vi bærer på videre til de som kommer etter oss.

Generasjon etter generasjon.

En opplevelse, ulik innpakning, ulik utpakking, en rød tråd.

 

Det er når vi ser de komme, vi må benytte sjansen til å løse de opp.

Små propper som løsner fra underbevisstheten.

Vi må tillate oss å la de gå.

 

At det bestandig er enkelt, nei, så sannelig ikke.

Men hvis vi forstår prosessene, er det enklere.

Hvis vi ikke klandrer oss selv for hva vi føler.

Husk vi er ikke roboter, selv om vi på et vis lagrer, som på en harddisk.

 

 

Vi må tillate oss å nyte de dagene, som er lette og gode.

La de få stort fokus og lagre de på harddisken.

De gode minnene.

 

 

Vi må ha fokus på å styre livet vårt så godt vi kan.

Finne våre verdier, hvilken vei vi vil gå.

Ikke tillate at andre står bak roret på vår skute.

Hva er viktig i mitt liv, hvordan vil jeg være som menneske.

 

Når det så skyer til igjen, vil vi hver gang stå bedre rystet for å takle det som kommer.

Vi blir sterkere, står stødigere i vår egen kraft.

Vi har lært at det vi erfarer, vil vi føre videre, hvis vi ikke klipper trådene.

Den røde tråden går gjennom generasjonene, helt til noen sier stopp, dette vil vi ikke skal gjentas.

La de ikke gå videre til de som kommer etter deg.

Har du tråder du vil klippe, gjør det nå.

I dag