Cc cowboys skulle ha gratiskonsert på Aksla i dag.
Jeg er glad i cc cowboys og har hørt de på Raumarock før.
Men kroppen min hadde ikke lyst på tur, sa den.
Dette er så vanskelig.
Noen ganger kan jeg la være å høre på den og det går bra.
Andre ganger kan den falle sammen som en vridd, sur oppvaskklut.
Men jeg tok sjansen.
Når jeg så på bildet nå, som jeg tok på grunn av paraglideren, oppdaget jeg at herr vokalist Grønneberg ble intervjuet.
Konserten var der oppe og jeg satt nede på tribunene, så det var dårlig lyd.
Jeg forstod heldigvis at opp dit, det kunne jeg ikke.
Etter første sangen, tok jeg derfor den eneste fornuftige avgjørelsen.
Kom deg ned igjen, før de tusener av andre skal ned.
Redsel for å bli stående i kø, stort sett alle skal jo ned med gondolen, mørke skyer over hodet i tillegg.
Heldig som jeg alltid er, traff jeg ei niese og mannen og fikk skyss helt til døra.
Gjett om jeg var glad.
Jeg er rett og slett litt “oppbrukt” og trenger mye hvile for tiden.
Det er hardt å feriere😊
Nå skal jeg sende gubben tilbake på rock og så skal jeg lese boken min.
Hadde tenkt å se film.
Jeg skal se Der krepsene synger.
Delia Owens, Der krepsene synger
Men stillheten er nok bedre.
I dag
