Jeg visste ikke helt hvilken type bok dette var. En av anmeldelsene utenpå boken, må være fra en som ikke har lest den, for det står at dette er enda en viktig bok av de Rosnay. Mange har vel lest Saras nøkkel og er enig i at det var en viktig bok. Det er ikke denne, men den blir etterhvert uhyre spennende. I starten synes jeg den er gruelig kjedelig og funderer på om hovedpersonen Colombe er psykotisk. Jeg tenker at jeg orker ikke lese 240 sider med hennes syke ideer og tanker. Men etterhvert skjer det noe merkelig. Spenningen øker og jeg blir helt rådvill. Jeg klarer ikke å forstå hva som egentlig skjer. Jeg tror jeg aldri har grublet så mye i noe spenningsbok, på hva som egentlig skjer her. Jeg tror jeg var innom 10 ulike versjoner, men likevel tok jeg feil. Jeg kunne ikke legge den fra meg, så det ble sene natten før svaret kom. Anbefales alle som vil ha spenning men ikke makabre detaljer om blodige drap.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bazar, som også har sponset boken
Columbe Barou har funnet den perfekte leiligheten for seg og familien. Men hver natt når Columbes ektemann er bortreist, og det er han ofte, vekkes Columbe av bråk fra leiligheten over. Hvorfor har naboen, den populære og anerkjente legen, blinket ut henne? Hun prøver å få ektemannen til å snakke naboen til fornuft, men det skjer ikke. En dag holder Columbe ikke ut lenger og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Men hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten? Ved å plassere dramet foran vår egen dør vekker Tatiana de Rosnay vår dypeste frykt.
Dette er en bok for et stort publikum av damer. Det er en romantisk bok, rett og slett en god gammeldags, romantisk fortelling. Det er veldig mange romaner for tiden som handler om noen som arver et hus. Slik er det her også. Rachel arver et hus etter sin tante. Hun har nettopp brutt med kjæresten og er uten jobb og ganske så rotløs. Ikke bare arver hun huset, men hun arver også en kennel for omplasseringshunder, samt tantens egen hund, Gem. Rachel er slett ikke vant til hunder, så det blir en brå overgang fra en trendy prjobb i byen til en flokk med hjemløse hunder.
I starten fikk jeg ikke helt noe følelse med boken. Vi følger flere personer samtidig og jeg tenkte helledussan for et rot. Men så flettes historiene sammen og jeg begynner å kose meg. Det er dette at man må bli kjent med personene på et vis. Det ble derfor en kosebok for meg dette, ren og skjær avslappende underholdning. Jeg ser for meg at det kan bli en fin, romantisk film ut av denne historien. Selv om den er romantisk, er det ikke bare rosenrødt. Boken favner også helt hverdagslige utfordringer, ikke bare henført lykke. Akkurat det likte jeg godt. Anbefales for alle som liker avslappende bøker, kun til kos.
På kort tid klarer Rachel Fielding å miste sin glamorøse pr-jobb, attraktive kjæreste og sin trendy leilighet i London sentrum for så å få en uventet beskjed om at hun har arvet sin tantes hus på landet, hennes border collie og en kennel full av hjemløse hunder. Til tross for at hun ikke er noe hundemenneske flytter hun ut til tantens hus på den engelske landsbygda og tar utfordringen med å drive kennelen videre i sin salige tantes ånd. Men det viser seg at det ikke bare er de hjemløse hundene som trenger hjelp…
Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt
Du verden for en bok. Den er ikke av de største og tykkeste, men hva skal man med det, når man kan samle så mye bra på under 200 sider.
Dette er en bok alle bør lese og særlig de som sliter med angst og dårlig selvbilde. Jeg bøyer meg i støvet av beundring for Elisabeth Holt og den jobben hun har gjort med seg selv fra å være et ikke fungerende menneske, der angsten spiste henne opp og invalidiserte henne til et aktivt, uredd menneske uten frykt for hva som møter henne.
Hun skriver så mye fornuftig om det at vi må ta de rette valgene for oss selv. Det er vi som bestemmer i eget liv og det er ikke egoisme og lytte til seg selv og egne behov. Det er ved å gjøre det at vi har mer å gi til andre.
Heldigvis våknet hun til slutt opp og forstå at hun måtte komme seg ut av dette. Hun møtte flere psykologer som ikke forstå grunnen til at hun var så redd. Men det var heldigvis en, slik det ofte er, den ene, som så henne. Hun sa at ” Jeg tror det er ei lite jente inni deg som er veldig redd. Kan du spørre henne hva det er hun er så redd for ?”
Det er helt fantastisk å lese hvordan hun går fra ikke å ha vilje til å gå på toalettet eller spise til å dra rundt og holde foredrag.
Vi trenger tid, skal vi endre oss men det viktigste er at vi må bestemme oss for å ville det.
Hurra for denne boken og Elisabeth Holt. Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, anbefales på det varmeste, så varmt at jeg nesten brenner meg. For hun har opplevd hvordan angsten smaker når den tar overhånd. Hun har selv kjent det på kroppen og da kan hun også skrive om det.
Linken under, tekst og bilde er fra Forlagshuset Vestfold, som også har sponset boken. Klikker du på linken kan du lese mer om Elisabeth Holt.
Mange av oss lever i dag et liv hvor vi glemmer oss selv og tillater at hverdagens krav og mas og andres forventninger får stor plass. Dette er spesielt sant når vi ikke vet hva vi selv ønsker eller ikke klarer å sette tydelige grenser. Da vil livet ofte ikke lenger være en glede, men en kamp.
Løsningen for å få et bedre liv er å ta tilbake retten til å være glad i seg selv, lytte til seg selv og egne ønsker, og slutte å bry seg med hva andre mener om hvordan vi bør leve. Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet har man også mye mer å gi andre, og verden blir et bedre sted, ikke bare for en selv, men også for de rundt.
Livet er hva du selv gjør det til. Sett pris på deg selv, og velg det livet du selv vil ha!
Elisabeth Holt opplevde at hennes eget liv var i en nedadgående spiral i mange år, inntil hun en dag fikk valget mellom å leve, eller la kroppen dø av selvforakt og angst. Redningen kom da hun endelig forsto at hun måtte begynne å lytte til seg selv, og ikke alle andre. I dag lever hun et svært harmonisk og lykkelig liv, og i denne bøken deler hun kunnskapen hun opparbeidet seg gjennom egne erfaringer.
Det kommer mye bra krim fra Island. Thórarinsson var et nytt bekjentskap for meg og desverre blir det nok ikke et vedvarende vennskap fra min side. Han ville nok ønsket seg det, men for meg ble denne boken gørr kjedelig.
Vi følger hovedpersonen Einar som er journalist og blir sendt ut til Ísafjörður på oppdrag. Et verneverdig hus brenner ned. En bobil tilhørende to litauiske turister blir stjålet og blir funnet igjen brennnende med to døde personer i den. En Islandsk politiker blir funnet drept. Når Einar begynner å undersøke saken, får han anonyme trusler på mail. Ja, det er mye som skjer men likevel ingen spenning. Jeg blir også lei av alle beskrivelser av hus og mennesker, hvordan husene ser ut og hvilke klær folk har på seg, når det ikke har betydning for handlingen.
Eksempel: Det treetasjes murhuset er gråmalt, stort og i den firkantete stilen som man syntes var så flott og fasjonabel på sekstitallet. Taket er nesten flatt, stuevinduet er bredt og høyt, vinduskarmene og takskjegget er malt i samme, mørke farge og det går et høyt gjerde rundt huset. Det står en dobbel garasje ved siden av.
Dette er andre boken om journalisten Einar, den første heter Heksens tid. Den kommer nok ikkei hylla mi.
Tekst og bilde er hentet fra Bazar og de har også sponset boken:
Kveldene er lange i Ísafjördur, et lite sted nordvest på Island, når Einar er på oppdrag for Ettermidddagsavisen for å skrive om den lokale økonomien som er omtrent like lovende som avisens. Men det tar ikke lang tid før Einars nese for nyheter begynner å klø. Et verneverdig hus brenner ned, og det er mistanke om at brannen er påsatt. Mens Einar intervjuer husets eier, blir han nesten påkjørt av en bobil i høy fart. Den viser seg å være stjålet fra to litauiske turister. Så forsvinner to besøkende i byen, en populær fotballspiller og kameraten hans, og det er ingen spor etter dem. Når bobilen blir funnet utenfor byen, utbrent og med to mennesker som er omkommet i brannen, begynner Einar å undersøke sakene, han får folk til å snakke og aner sammenhenger. Men snart får han anonyme trusler, og de er ikke tomme.
