Ikke A4 nei.

Jeg sitter her i dag også jeg og grubler litt.

Dagens healinger er over og det var fine opplevelser som alltid.

Noen spør om jeg ikke blir sliten av healing, men det blir jeg ikke.

Healingen går bare gjennom meg, ikke fra meg, så jeg får like mye som jeg gir.

Selv om mange menneskemøter etterhverandre påvirker en jo, særlig hvis det er sterke historier.

 

 

Jeg er ikke noe a4 person i den lille bygda jeg lever i.

Mange vet ikke hva jeg holder på med eller de har hørt det og forstår ikke hva det går ut på.

Det hender seg det blir sagt mye rart, som ikke har rot i virkeligheten.

Det er merkelig dette med hvordan vi gjerne vil uttale oss om mennesker og så har vi egentlig ikke peiling på hva som er sant.

Og så henger man seg på og opptrer som en nyhetssentral gjennom Facebook.

Hva er det som gjør at vi mener vi skal være dommere over andres liv?

Og hvorfor tror vi at vi har fått jobben med å opplyse hele det norske folk om det vi mener?

Ja for det er jo sånn vi er?

Jeg bruker jo bloggen min jeg også, til å si hva jeg mener om ting.

Men jeg henger aldri ut mennesker negativt, for det er komplett unødvendig.

Og hvis vi blir opprørt over andre, ja da skaper vi negative prosesser i kroppen vår.

Men gud bedre, det har vært en lang og strevsom læring.

Før kunne jeg grine i tre dager, hvis jeg møtte uforstand eller fikk kritikk.

Nå vurderer jeg om jeg skal ta det på alvor, irriterer meg litt og så kaster jeg det.

Andres ord er andres ord.

Vi må lære oss å finne vår egen stemme, det som er viktig for oss og så la andre få ha sitt.

De må få mene det de vil, men jeg er ikke nødt til å ta det inn.

 

 

 

Gul 2 a

Appelsin

Valnøtter

Poteter

Grønnkål

Asparges

Kapers

Grønnkålsalat kuttes

Pære flyttes til appelsin

Grønnkål til potetsalat

Klar for dagen.

Frokost.

 

 

 

Denne skal få omtale i dag.

 

 

Deretter skal jeg lese ut denne.

 

Fikk ikke tid i går til å begynne på denne presentasjonen for januar.

Kanskje begynne litt i dag.

 

 

Når Juleselskapet er lest, settes strek for julebøkene og jeg kan lese Gullungen.

 

Denne kom i postkassa i går og jeg verker etter å lese den.

Denne serien om Søsterklokkene er så bra og etter at jeg hørte Mytting fortelle om hva han følte når han skrev den, om at det må være noe etter døden, ja da blir jeg enda ivrigere. Det var så tydelig at han hadde hatt store opplevelser, mens han skrev. Og han greide ikke slutte å skrive, for han ville ikke være ferdig. Så forlaget sa flere ganger at nå må du stoppe.

Høstens nye bøker Gyldendal, 2023

 

Den så ut som 1000 sider, men er heldigvis under 600.

Ser dere at i dag har jeg ullsokker på.

Vanligvis går jeg barbeint.

Men når jeg er på diett, blir jeg ofte frossen.

Kroppen greier ikke holde på varmen, når den ikke får mat.

Er ikke det noe å tenke på?

Nok mat og variert kosthold er mye mer viktig enn vi aner.

Men når skal jeg få Skråpånatta inn i stablene mine?

Jeg har en plan.

Vi får se neste torsdag om den har lykkes.

Da skal desemberbøkene presenteres.

Da er jeg i gang med jobb nummer to, bokomtaler.

I dag

 

obs Leseeksemplar

 

 

1 kommentar
    1. Hei, jeg er en fast leser og finne mye inspirasjon i dine ord og livet du lever generelt. Jeg synes du beskriver det så fint at når du healer så går det ikke ut over deg. Kan jeg spørre deg om dine tanker når andre healere sier de blir syke av å ta andres vondter til seg. Eksempel Sjaman Durek som hevder at nyrene hans har blitt dårlige fordi han har tatt andres vondter innover seg. Jeg har selv oppleveleser at jeg kan gjøre det godt for andre, men blir litt lei meg av sånne utsagn. Hvordan tar du best vare på deg selv for å unngå dette negative?
      Vennlig hilsen Linda

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg