I dag kom benkeplata.
Nå nærmer det seg hjemreise.
Noen står til og med med rumpa til værs.
Flinke karer.
Selv gjør jeg lite, ja faktisk ingenting.
Utenom å planlegge reiser.
Det er jo bare 700 dager til avreise.
Her må det planlegges.
Utflukter må vi ha.
Og jeg elsker å utforske de.
Når det går en tid nå, så skal jeg inn på YouTube og se videoer.
Denne så jo litt morsom ut.
Denne også.
Nå skal jeg vente til det blir tilbud og så slår jeg til.
Black Friday bruker å være bra.
Egentlig tar vi denne turen fordi vi har lyst tilbake til Sydney.
Sist hadde vi bare en dag der, nå vil jeg ha flere døgn.
Da skal vi ta hoppe på, hoppe av- buss og mer.
Hvor mange dager har jeg ikke tatt stilling til, 5 netter kanskje?
Og lete etter et hotell der vi har utsikt, for det hadde vi ikke sist.
Gjerne ett med takterasse.
Utenom å drømme om ferieturer, leser jeg.
Og skriver omtaler.
Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand
Gaute Heivoll, Himmelens krystall
I dag begynner jeg på denne:
Fra omslaget:
Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina.
I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd.
Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet.
Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, motstandskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av det du
På senga er jeg i gang med denne!
Iris Wolff, Lysninger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne er jeg også spent på.
Fra omslaget:
«Lysninger» er den første romanen på norsk av Iris Wolff, en av Tysklands mest leste og mest kritikerroste samtidsforfattere.
Som 11-åring blir Lev utsatt for et sjokk som gjør ham sengeliggende i flere uker. Læreren velger Kato – den stille jenta som bare sitter og tegner – til å gå hjem til ham med leksene. Mellom det umake paret oppstår et ubrytelig bånd, som senere skal gi to rotløse tenåringer i det kommunistiske Romania et holdepunkt i tilværelsen.
Et halvt liv senere følger Lev fortsatt sporene fra barndommen, mens Kato for lengst har dratt til Vesten. Alt Lev har igjen etter henne, er tegnede postkort fra hele Europa. Inntil han en dag mottar et kort fra Zürich med den ene setningen: «Når kommer du?»
Iris Wolff tar i «Lysninger» utgangspunkt i det øyeblikket da et liv berører et annet. I et originalt og poetisk språk tegner hun et vakkert portrett av et ubrytelig vennskap – i en roman som også byr på en fascinerende reise inn i fortiden og fra Europas midte til periferi.
Og i adventskalenderpresentasjonen fant jeg en med brus.
Og marmelade
Modelleire
Eller hva med å bygge traktor?
Jeg foreslo en med kryssord til gubben, men nei, han var ikke interessert.
Har dere hørt ordet sofapotet?
Sofagris er ordet vi har brukt, på slike som meg, som mest ligger på stas.
Og jeg ønsker meg slett ikke en kalender med trimøvelser.
Men jeg gleder meg sykt til å reise hjem og da er det fint å bruke tid på å planlegge middager.
Jeg får jo bilen full av godsaker.
Handleliste må skrives.
Fredag kveld:
Scampi i ovnen
Lørdag:
Pizza med salciccia, skinke og mozarella
Søndag:
And i pannekaker…..tror jeg
Har kjøpt pannekaker i Sverige
Granatepler, salat, og litt mer
Mandag:
Fiskepakke i folie
Tirsdag
Gnocchi med salchicciapølse og bacon
Onsdag/torsdag på reise.
Hurra jeg skal på bokmøte igjen
Fredag:
Laks og agurksalat
Lørdag:
Tulip snitzel med ost
Til kvelds: bakt Brie
Skal tro om jeg kjøpte to!
Søndag:
Porchetta med potet og grønnsaker
Jeg skal skrive handleliste.
Stoppe på Lillehammer og kjøpe 3 års gave til Ella.
Det har vært to fine uker sammen med familien, men nå er det på tide å vende nesen hjem igjen.
Men vi skal ned igjen i julehelgen.
Takknemlig er jeg for alt vi har.
I dag
