Dag 4
Bodø -Lofoten

Anbefaler Thon hotel Bodø, billig og gode senger og frokost, 820 kr for to personer, inkl frokost.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går hadde jeg et fint møte med Torill Øines.
Se blogginnlegg fra Dag 3.
Hun er en av de jeg samarbeider med på Facebooksiden min, Lillasjel
Når man er åpen for nye mennesker, blir det mange sånne fine møter.
Vi mennesker er så ulike på mange vis.
Jeg er takknemlig for at jeg får låne bilder av så mange kunstnere og fotografer.
Når jeg legger til mine tekster, skaper vi sammen et nytt produkt.
Jeg synes det er fint å kunne gjøre.
Samarbeid er vakkert rett og slett.j
Så dagens gode råd er: Vær raus mot de du møter.oj
Se på hver og en som en du kan bli glad i.
Da er det nettopp de du tiltrekker deg.
Mange gode, koselige mennesker.
De beriker livet ditt, hvis du bare tillater det.

Siden vi fikk noen timer å vente, gav det oss tid til å rusle i byen.
Det igjen gjør at jeg kan vise dere flotte bilder fra Bodø.
I tillegg fikk jeg et menneskemøte til.
Et overraskende ett.
Med en fremmed.
Jeg bestemmer meg for å rusle tilbake til fergekaia før de andre.
Jeg trenger ofte litt lenger tid på å gå og jeg liker å sulle litt alene.
Jeg får et innfall at jeg skal gå gjennom Glasshuset, kjøpesenteret i Bodø.
Plutselig er det en som roper hei.
Kjenner jeg han. Nei, gjør ikke det.
Så vinker han til meg, en godt voksen mann.
Jeg stopper, sier hei og vinker til han.
Kor e du fra, spør han
Romsdalen, svarer jeg.
Kor e det?
Ikke så langt fra Molde.
Å ja, vestlending.
Ja, dere er like åpne som oss, sier han.
Ja, det kan hende sier jeg litt forfjamset.
Jeg forteller at jeg er halvt finnmarking og er på vei dit.
Du og din mann får ha god tur videre, sier han.
Takk, ha det godt , sier jeg og tusler videre.
Min mann var ikke sammen med meg.
Han var jo igjen i byen.

Når vi kom på ferga, fant vi oss seter sammen med et par unge sprudlende damer, Rebekka og Janne, fra Trondheim.
Da ble det et nytt uforglemmelig møte.
Jane var en selvutnevnt barmhjertig samaritan.
Når det kom et eldre par som lette etter ledige seter ryddet hun plass og sprang rundt i båten for å finne dem.
De var fransk og vi hadde visse språkutfordringer men du verden hvor fint det kan være likevel.
“Tilfeldigvis ” hadde jeg lastet ned Google translate appen.
Den fungerte uten Internett hvis vi brukte engelsk til fransk.
“Tilfeldigvis” hadde samaritanen engelsk som førstespråk, da hun hadde canadisk far.
Slik klarte vi å lage er magisk møte vi ikke glemmer så lett.
“Tilfeldigvis” var franskmannen kunstner og viste oss akvareller han hadde malt under reisen.Rebekka har tatt mange av bildene i dette innlegget.
Så igjen vil jeg minne dere på å være åpen for menneskemøtene
Sjelene danser av glede over å møtes.
Energiene knyttes sammen.
Nettet spinnes og blir sterkere og sterkere.
Hjertet mitt gleder seg.
I dag

E

Dag 4, Bodø – Moskenes

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bodødagen ble en lang og travel dag.

Ingen tid til blogging.

Men du verden hvor mange  flotte opplevelser.

Det ble også så mange bilder at det må deles inn i flere innlegg.

Vi skulle bestille plass på Moskenesfergen men før vi kom så langt, var det for sent.

Kun 40 % kunne forhåndsbestilles og de var allerede borte.

Vi kjørte på kaia 1,5 time før avgang.

Møtte 8.30 og båten skulle gå klokka 10.

Vi kom ikke med.

Nå er det sånn at man har bestandig et valg.

I dette tilfellet kunne vi surmule eller vi kunne bruke dagen på en annen måte enn vi hadde tenkt .

Vi kunne gripe dagen og gjøre det beste utav det.

Været var strålende.

Vi fikk noen nydelige timer i Bodø by.

Vi fikk også fine menneskemøter vi ellers hadde gått glipp av.

Vær derfor ikke sur om noe ikke går som det skal.

Det kan komme gode ting utav slike omveier.

Kos deg med dagen du har.

I dag

Torghatten langt der ute, får vente på oss til neste gang vi kommer.

Dag 3, Brønnøysund – Bodø

Å sette grenser er viktig å lære seg.
Derfor er det ingen bilder fra hullet i Torghatten.
Vi snakket om å ta en tur dit når vi var så nære, men jeg kjente at kroppen ville ikke legge mer på programmet enn vi hadde.
Å være på veien er slitsomt for en kropp som trenger mye hvile.
Av og til må vi si nei til noe for å kunne si ja til oss selv.
I tillegg var det tåke på morgenkvisten og regn så utsikten var ikke strålende.
I likhet med Lillasjelen var den også dekt av tåke.

vi takker for god mat og koselig selskap. 

Veien til E6 er stengt så vi må kjøre om Sandnessjøen. 2 ferger, smale, kronglete veier og 40 mil til Bodø. 
Der har jeg avtalt å møte Torill Øines, en av kunstnerne jeg samarbeider med på Lillasjel. Det møtet vil jeg ikke miste, derfor blir det lite stopp i dag også.
Det ligger an til en travel ferie.
Har du sagt ja til deg selv i det siste?

Trolsk Stemning

Horn – Andalsvåge
Liker ikke helt været, men ikke noe å gjøre med det.

Se himmelen, den holder på å bli skyfri.

Saltfjellet, her kommer vi

Polarsirkeln
Her hadde vi sightseeing. Vi kjørte litt sakte, tok oss tid til å rulle ned vindu og ta bilde, og kjørte videre. 

Og vel fremme, møtte jeg Torill og fikk være med henne på kunstnerloftet hennes. Det var jo som om  vi hadde kjent hverandre bestandig, selv om vi bare har snakkes på Facebook. Jeg har fått låne mange bilder av henne digitalt og fått sette mine ord på dem, noe jeg er svært takknemlig for. 

En inspirerende kunstner.

Hun har kunstnerloftet sitt midt i sentrum i Bodø, så er du i Bodø, ta kontakt hvis du vil se bildene hennes.

Heldige meg fikk minne å ta med hjem. Takk for møtet Torill Øines. Glad vi har møttes <3

https://www.facebook.com/ARTigheter-fra-Torill-Hjelmdal Øines

%https://www.facebook.com/ARTigheter-fra-Torill-Hjelmdal-%C3%98inesAteliet-Loftet-372235516300354/

Dag 2, Trondheim – Brønnøysund

Ferden går videre etter den berømmelige frokosten på Scandic Nidelven.
Frokosten er kåret til Norges beste 10 år på rad.
Dagens gode råd er:
Gjør noe annerledes i ferien din.
Hva som helst.
Om det så er å gå baklengs.
Hjernen vår har godt av litt forandring.
Å gjøre ting annerledes, inspirerer hjernen til å tenke nytt.
Om du ikke har råd til å dra på ferie, utforsk nærområdet ditt.
Besøk venner du ikke har besøkt på lenge eller inviter noen på besøk.
Plukk blomster og pynt opp.
Det er det samme hva du gjør, bare det ikke er noe du gjør hver dag.
Lån gjerne bøker og filmer på biblioteket og forsvinn litt fra hverdagen.
Når så hverdagen er tilbake og høstmørket igjen senker seg, har kroppen fått ny inspirasjon.

Vi skal til Brønnøysund.
Der skal vi besøke familie vi aldri har besøkt før.
Faktisk har jeg møtt henne kun en gang tidligere, så jeg gleder meg.
Når jeg tok kontakt med familien i 2010, tok hun meg seg sin mor og møtte meg i Trondheim ei helg.
Det satte jeg stor pris på.
Da hadde jeg ikke hatt noe kontakt med familien på mange år.
Men når vi møttes var det som om vi hadde kjent hverandre bestandig.
Det er fint å oppleve.
Hjertet vokser av glede.

Akkurat nå passerer vi Snåsa.
Jeg benytter sjansen til å sende noen gode tanker til han som har gjort så mye for så mange, nemlig Snåsamannen, Joralf Gjerstad.
For de som ikke har sett filmen, anbefaler jeg den.

Da er vi på vei
Paden viser 13.33
Fint tall å starte på.
Adele på radioen og nydelig vær.
Turen starter opp til min mors rike.
Med min tro er hun med oss på reisen og gleder seg med oss.
Jeg tror vi er bærere av våre foreldres historie i våre energier.
Har vi mistet noe av den historien, trenger vi å nøste opp trådene.
Det ligger mange vonde minner i den historien jeg bærer med meg.
Min mor måtte tåle mye og det preget ikke bare henne,men også oss barna.
Disse minnene vil aldri bli borte.
Energiene i dem kan man ikke viske bort.
Det man kan gjøre er å slutte fred med de vonde følelsene som følger minnene.
Man kan føye til noen gode minner.
Da kan vi få klippet den røde tråden.

Første etappe går med ferge Åfarnes-Sølsnes. Vi passerer vakre Romsdals og Nordmørsfjorder.
Ferge Halsa- Kanestraum til vakre Valsøyfjord.
Foreløpig er værgudene med oss, himmelen blir blåere og blåere i det landskapet åpner seg opp med trønderske kornåkrer.
Tyholttårnet venter i det fjerne.
Vi booker inn på Scandic Nidelven og finner dagens mål for middag.
Den meksikanske restauranten Frida.
Nydelig mat før vi avslutter kvelden i strålende solskinn og varme på Solsiden.
Sukk, ferien har begynt.
I dag

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Beklager de små bildene. Hvis noen kan tipse meg hvordan jeg forstørrer dem på en bærbar,så takker jeg og bukker.

Halsa – Kanestraum

Vakre Trøndelag

Nidelven

Maten svarte til forventningene.Anbefales.

Man kan jo ikke ha vært i Gdansk uten å ha vært inne i Mariakirken,enten det nå er for å kjenne på atmosfæren eller gå opp i tårnet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den er diger.

Ikke noe er vakrere enn glassmalerier

Dette minnesmerket er nok etter de falne i andre verdenskrig. Et sterkt monument,

Fatima.

Vår Frue av Fátima er en tittel på jomfru Maria og en minnedag i den katolske kirkes kalender. Tittelen og minnedagen har sin opprinnelse i at jomfru Maria skal ha åpenbart seg gjentatte ganger for tre barn i byen Fátima i Portugal i året 1917, wikipedia. Akkurat denne figuren står i vinduskarmen på healingrommet mitt. Jeg kjøpte den i Valenciia.

Dette var et lite kapell inne i kirken. De hadde flere sånne små avlukker som man sikkert bruker ved private tilstelninger, som minnestunder.

Mens jeg ruslet rundt inne i kirken, gikk romkameraten min opp i tårnet.

Det graves og legges brostein og pusses på stadig vekk. De forstår betydningen av turismen har på byens økonomi og ved hjelp av byskatten de legger på all handel, finansierer de dette. På den måten er vi også med på å bidra når vi drar dit og legger igjen pengene våre.

Rådhustårnet.

Og via linsen åpenbarte det seg en due, ganske så symbolsk

#Gdansk

Det var interessant å se hvordan byen så ut etter krigen. De har gjort et fantastisk arbeid med å bygge den opp igjen til det den er i dag og enda stod det ruiner rundt omkring som det ble jobbet med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Trist å se ødeleggelsene. Her er det vakre rådhuset.

Vakkert var det om kvelden også.

Sjørøverbåt til sighteeing her som i mange andre byer. I byene rundt Middelhavet er det nesten ikke en eneste by uten sånne skip.

Arsenalet fra år 1605 sett fra innsiden av gamlebyen. I første etasje er det butikker, med inngang fra forsiden

Lørdag gikk vi til et supermarked som lå like  i nærheten, men når jeg kom inn dit fikk jeg nesten panikk. Jeg kjente jeg måtte bare ut igjen og det for,t for det var varmt og lite luft og mye ståk. De andre synes ikke det, men nå er jo jeg av og til litt vanskelig, så jeg begav meg ut på veien tilbake. Der snublet jeg over inngangen til en kirke. Litt nølende gikk jeg inn, men glad er jeg for det. For en vakker kirke dette var, med en helt spesiell atmosfaære. Jeg satt for meg selv på en benk og mediterte og fant igjen roen inni meg.

St. Nicholas Church

Denne kirken brant i 2006

I gatestumpen Mariacka ? eller St Maries gate ? finner du rariteter, brukskunst, antikvariater og antikvitetsbutikker

For det meste selger de smykker av rav. Det var lite variasjon i utvalg, alle hadde stort sett de samme tingene. Spørs om de har regler for hva de har lov å selge. Det begynte å regne den dagen vi gikk der, og da krøp vi under tak i en av de mange bittesmå restaurantene som ligger der. Noen få bord ute på trappen. Kjempekoselig.

Ikke visste vel jeg at min mann, Magne T, fantes i tablettform.

Svinekjøtt med hvitløk og champignon og spinat i parmesansaus med gnocchi. Det smakte himmelsk. Jeg må prøve å lage gnocchi selv, det er helt sikkert. Gnocchi lager man ved å presse kokte poteter gjennom en sikt, blande de me litt mel, lage små klumper som kokes noen minutter i kraft. Vi spiste på tre ulike steder. Hard Rock, Meksikansk og på denne restauranten og det var veldig god mat overalt.

Del tre vil ha bilder fra Maria kirken

#Gdansk # Polen
 

Vi var i Gdansk i Polen 9-12. juni. Vi bodde på et hotell i sentrum som het PicaPaca. Hotellet var helt greit. Frokosten var nydelig. Det ble stekt omelett eller egg og bacon eller eggerøre, alt etter hva du ønsket og pålegget var veldig variert, med mange polske spesialiteter, som spekepølser med mere.  Frokostsalen var veldig liten, plass til bare 18 personer, men det var ikke så veldig mange rom på hotellet heller.

http://www.reisdit.no/04/gdansk/

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi gikk bare fem minutter fra hotellet så var vi i sentrum.

Det legges ny brostein. I både butikker og restauranter kreves det inn en byskatt når man handler. Denne skatten brukes til å renovere byen.

Vi krysser kanalen. Det er mulig å ta sighteeing-turer med båt på kanalen.

I hver ende av denne sammenhengende gaten/plassen, finner du byporter ? på havnesiden ?Den grønne byporten?, oppført mellom år 1569 og 1571 i flamsk senrenessansestil, inspirert av Antwerpens rådhus ? og i motsatt ende, ?Den gylne porten? fra år 1614 i en stram, italiensk renessansestil. I overgangen mellom Dlugi Targ og Ulica Dluga finner du det flotte rådhuset fra 1400-tallet. Det brant ned i år 1556 og ble gjenoppbygd i gotisk stil og sto ferdig i år 1561, slik det gamle var, nå med en forgylt skulptur av kong Sigismund II Augustus.

Teksten hentet fra http://www.reisdit.no/04/gdansk/

Vi kommer til byporten inn til gamlebyen.

For en som meg som elsker husfasader, så var det jo som å komme til himmelen. Dog var jeg litt skuffet over at vinduene er de samme overalt. Ikke sånn som i byene rundt Middelhavet der det ikke er veggene men vinduer og dører som er egenartet.

Litt av et rådhus de har. Vi trodde det var en kirke.

Men på Hardrock var vi og spiste første kvelden. Nydelig mat.

Jeg synes det var skuffende lite å handle i butikkene. Det var noen fine butikker med glasskunst, ellers var det smykker av rav i alle butikker. Alle andre varer måtte man på kjøpesenteret for å handle.

Det kommer flere bilder i et annet innlegg i morgen

Reisefølget hadde bestilt sprudlende til jubilanten til frokost. Feiringen er i gang

Det var overskyet fra formiddagen, så vi tok bussen til Chania, ca en halv time fra Pltanias og bussen gikk hvert 20. minutt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg aner ikke hvilken frukt dette var, men butikken var stappfull av de, så det var nok sesong. Grantaepler, sies det og det kan nok tenkes at det er riktig.

En som tok livet med ro og ikke brydde seg om folkemassene som strømmet forbi.

Det var mye folk i Chania på tross av at sesongen gikk mot slutten.

Vi spiste lunsj.

Og jubilanten fortsatte feiringen.

En liten middagshvil er på sin plass

Det er mye forfall å se overalt, lite oppussing, så det tyder på at økonomien er langt fra der den burde være i Hellas for tiden.

Fint flagg.

Noen renoverte fasader så vi, men det var ikke mange.

Vi dro hjem til hotellet og gjorde klart for mer fering. Vi valgte å gå på en alacarterestaurant på hotellet denne kvelden.

Vi fikk maten servert på rykende varm steinplate så vi måtte steke den selv.. Her er en diger ytrefilet av okse

Selv fikk jeg kylling og svinekjøttspyd og det var veldig godt og det var altfor mye mat. Jeg hadde forrett også, men det var en skuffelse for den smakte bare eddik.
Men enda så mett vi var, klarte vi å smake på kaken vi fikk av hotellet. En kjempefin feiring av 60 års jubilanten.  Takk til alle som ble med oss.

Her var det vi satt når forrige blogginnlegg avsluttet. Det er dette som er ferie, ja ikke akkurat øl, men å sitte og se på folket og kjenne på atmosfæren.

http://lillasjel.blogg.no/1445179609_kreta_gerani_platania.html

I likhet med mange restauranter vi passerte, var også denne veldig koselig


Men så måtte ølen ut igjen, og da kom medaljens bakside frem. Her er rommet man passerer på vei til toalettet.

Legg merke til discokulen midt i rommet. Jeg går ut fra at om sommeren når det er mange mennesker ute, da er det sikkert disco her.:)

Da starter vi på veien tilbake til hotellet og jeg lurer jo på hvem som bruker å sitte her og kose seg.

Se på den blåfargen da. Slitt er det, men likevel så vakkert, skal tro hvofor hjernen vår blir så fascinert? Kanskje den tar inn mer av historien bak døren, enn vi er klar over.

Vi tenker å gå stranden tilbake og må finne en vei ned dit.

I mangel på hage, kan man likevel lage seg en miniversjon.

Disse husene så vi mange av. De var kjempefine

Sesongen er over, og det må ryddes opp.

Hva med å ha en handlevogn tilgjengelig til du må på butikken. Det er jo praktisk.

Nå ser vi jo stranden. Ganske så stille her. Her ropte de at de hadde god mat, på norsk.

Det var så fint på stranden. Bølgene var store og ikke noe er jo som å høre bølgene slå. Ja, det er også en av de tingene som mitt hode liker, av en aller annen grunn. Egentlig vil jeg jo ha fint vær og ingen bølger, så vi kan sole oss og bade.

Ganske så folketomt.  Jeg ble sliten av å gå stranda, ble tungt i sanden og vinden, så jeg tok turen opp i gaten igjen.

Det var mye av denne fargerike, vakre steinen på mange hus

Her skulle Rauma Energi vært en tur.

Noen vet å gjøre det koselig

En liten kaktus, for stor for min vinduskarm.

Eller en bitteliten gummiplante. Tja, litt for stor den også kanskje

En kveld gikk vi tilbake til stranden for å finne et spisested. Vi hadde all inclusive, men det er jo fint å spise andre steder enn på hotellet også. All inclusive er likevel ganske så praktisk når man er 12 personer, og maten var bra men drinkene var elendige. Dessuten er det ok å støtte de lokale restaurantene også. I og med at det er så lite folk, skjønner man jo at det ikke blir mye inntekt.

Det var ganske så idyllisk.

Og ledige bord var det ikke vanskelig å finne,nesten ikke mennesker å se.

Typisk gresk

Forrett. Ntapas, bestående av rusk, et gresk brød, som var som toast, men luftigere, knasende sprø. Tomater, oliven, gresk ost,(ikke feta, men husker ikke navnet), olivenolje, hvitløk og litt grønt. Var utrolig friskt og godt. Jeg prøvde meg på en versjon når jeg kom hjem, men den mislyktes, så jeg kommer tilbake når jeg har fått det til.

Kleftiko, typisk gresk rett, som du finner overalt. Lammekjøtt, tomater, paprika, løk, fetaost, inn i ovnen. Bestandig nydelig, selv om hver restaurant har sin egen versjon. Spiste mye Kleftiko når vi var på Rhodos.

http://lillasjel.blogg.no/1336816634_rhodos.html
Dessert droppet vi. De greske dessertene er veldig søte. Ikke kom de og spurte om vi ønsket dessert heller så det er ikke sikkert de hadde det i det hele tatt.