Dag 12, Øksfjord


På andre siden av fjorden, ligger Skognes, der min mor vokste opp. Det er bare en liten hytte der nå. Dit skal vi prøve å komme oss på torsdag.
 

Da har vi på nytt hatt en vidunderlig dag.

Lettskyet fint vær i dag og vi drar på tur.

Først gikk vi til Vassdalsvannet.

Herfra får Øksfjord drikkevannet sitt.

Etterpå kjørte vi til Øksfjordbotn.

Vi drakk kaffe ute og kunne nyte finværet.

Deretter gikk vi en tur for å se hvor noen av familiemedlemmene gjemte seg under krigen.


Vassdalsvannet


Tromsøpalmen


Dette huset var det huset som stod på Skognes. Det ble flyttet hit til Vassdalen. Husene ble jo brent under krigen, så dette ble bygd  opp opp igjen når krigen var slutt.

Vassdalen


Her ser vi Øksfjord fra Vassdalen.


Øksfjordjøkelen


Her sees også Skognes over fjorden

Vi går Gammelveien i Øksfjordbotn

Vanntrauet.


Her er tufter etter et sånt hus

Her stod hytta de gjemte seg i under krigen. De rodde til Skognes og melket kyrne, noe tyskerne oppdaget. Derfor ble det lett etter dem. Det var og en tysker som var blitt skutt, så det ble lett ekstra nøye. 12 personer bodde her i denne lille hytta. En dag noen av barna skulle hente vann, var de litt høyrøstet og tyskerne oppdaget dem. De ble da ført til hytta og derfra ble de evakuert til Romsdalen. Min mor var ikke blant dem. Hun var sendt tidligere til Henningsvær sammen med andre familiemedlemmer. 


Her lå hytta. Man kan se tuftene etter den

Her ble det skåret torv som ble brukt som brensel

Mange sommerfugler fulgte oss på turen i dag


Kong Harald


Da sier Kong Harald takk for seg og jeg sier takk for et nydelig dag. Jeg føler meg veldig takknemlig som har så fin familie. 

 

 

 

Tromsø – Øksfjord

 

Da forlater vi Tromsø.

I skrivende stund er vi på vei mellom to ferger.

Lyngsalpene og Olderdalen.

Litt geografi på veien.

Jeg kjenner at jeg egentlig liker ganske godt disse flytt-etappene.

Det er en sånn “ut på eventyr ” , vet ikke hva som venter, følelse.

Jeg er en person som liker det trygge og forutsigbare.

Jeg har aldri likt overraskelser.

De gir meg en følelse av ikke å ha kontroll.

Det er  ingen god følelse.

Jeg leste nettopp at det er typisk for de som er høysensitive.

Men nettopp derfor er det viktig å søke det å gjøre noe annerledes.

Å tørres å trå litt ut i det ukjente,

Gjør man ikke det, er det lett at man setter seg selv i bur

Hvis man aldri tør å prøve å fly, vil ikke vingene kunne brukes.

De vil visne hen.

Ta derfor mot til deg og ta et steg ut i det ukjente.

Ta små steg.

Små runder ut i friheten.

 Kjenne luften under vingene.

Rundene kan være så små at du føler du mestrer.

Nyt mestringsfølelsen.

Nyt det å være deg.

I dag


Snacks i Finnmark, tørrfisk og tørket reinkjøtt, namnam.

Eller hva med litt selspekk? Velvel, det var ikke alle som falt for det. Det smakte litt som fiskelever.

Det nærmer seg.


Solen dukket opp gjennom skyene og det rare er at solen lyste opp sjøen ikke langt fra Skognes.


Se hvordan sjøen lyser.


Øksfjordjøkelen, isbreen.


Øksfjord

Vi er fremme hos vår hjertegode familie. Takk <3

 

Tromsø, Dag 10, Sommerøya

Da er tiden i Tromsø over for denne gang.

I dag har vi vært på tur til Sommarøya.

Været er fortsatt ikke på topp, men merkelig nok er der opphold når vi har som mest behov for det.

Det regnet når vi startet, men så ble det opphold underveis.


Først stoppet vi på Hella, et yndet friluftsområde. Og se der dukket hurtigruta opp.


Utstilling av gamle Tromsøhus.


Her er det blitt fanget mye fisk. Et år vi var her sammen med våre sønner, kjørte vi hit og fisket.


Her blir det multer å plukke.


Håja, fjellet som var inspirasjonen til Jan Inge Hovig, arkitekten bak Ishavskatedralen.


Snakk om klart vann. Her ser vi alt på bunnen av fjorden langt utover.


Da er vi på Hillesøy. Her er det hotell. En halv båt var tøft til benk.


Tilbake på Håkøya.


Sommer på Håkøya


Nydelig bacalao. Tusen takk til kokken for mye god mat.


Solen skinner av og til.

Farvel Tromsø. Takk for oss for denne gang. 

 

Dag 9, Tromsø

 

I dag er målet Fjellheisen.

Heisen ble åpnet i 1962.

Den har vært stengt nå i månedsvis for den er renovert.

Banen er i Tromsdalen og hår opp til fjellhylle Storstein.

Turen opp tok kun noen få minutter.

Heldig var vi for været på formiddagen var lettskyet, stille og mildt.

I det vi var på tur ned, skyet det over mer og mer og det begynte å regne litt.

Vi føler oss svært heldig siden været er på vår side så vi får sett det vi ønsker å se.

Heldig er vi og som har både sjåfør og lokal guide.


Kvaløysletta

Håkøya til høyre.


Sandesundbrua


Fjellheisen


Veldig mange går stien opp på fjellet.


Flott utsikt fra restauranten.


Utsikten fra bilen er ganske så flott.


Vi måtte jo innom Eide handel. Aldri har jeg sett så flott en delikatessebutikk


Hva med en svinegrill?


Hva med en hel grillvogn?


En hel reol med øltyper

Salt og krydder

Delikatesseavdelingen har fire sider.


Kvalkjøtt


Nydelig hjemmelagd  fiskesuppe

Og ikke bare det men vi fikk også hjemmelagd iskake. Nam

 

Dag 8, Tromsø


Ishavskatedralen 
 

Da er vi i Tromsø.

Bilen er satt igjen på verksted.

I morgen skal vi hente leiebilen.

Vi var en snartur i byen i går men jeg var sliten så vi var der ikke lenge.

For meg er ferie på grensen til for travelt.

Jeg holder ikke tritt med de andre.

Jeg kjenner tydelig på kroppen at den får ikke den hvilen den har behov for.

Jeg balanserer på en tynn line og blir redd for å falle.

Å sette grenser for hva jeg kan være med på, er derfor utrolig viktig.

Stressmestringsknappen min er ute av funksjon.

Dette fordi stoffskiftet ikke er optimalt enda.

Å lære seg å sette grenser for seg selv er uhyre viktig, men og vanskelig

Jeg kjenner et savn etter Lill

 

Lær å stole på deg selv, lille venn

Senk skuldrene dine, vær ikke redd

Veien blir til mens du går

Ta en ting i gangen istedetfor å se for langt fremover

Ha tillit til prosessene.

Ta deg tid til små, stille stunder i stillhet

Prøv å være i nåtid, akkurat her og nå

Kjenn at pusten din er dyp og rolig

Alt vil gå helt fint

I dag


Kvaløysletta


Sandesundbrua fra Kvaløya over til Tromsøya.


Gondolbanen. Dit skal vi .

Rorbua


Skarven.


Av og til kan det vel føles for alle at SLT er opplevd.


Ølhallen ble etablert i 1928. Damer var forbudt. Når fiskerne satt inne og drakk opp lønnen sin, måtte damene stå ute og prøve å få tak i mannen sin og dra han hjem før han drakk opp alt. Først i slutten av 60-årene fikk damer lov til å komme inn i Ølhallen. 


Her selges kun Mack-øl.


Galleri urinalet. Damedo er et ganske nytt fenomen i Ølhallen.


Da er vi på vei tilbake til Håkøya. Det er kun 15 minutter å kjøre fra Håkøya til sentrum i Tromsø.

Jeg har prøvesmakt litt sushi et par ganger, men har ikke syntes det var noe godt. Jeg vet jo at det er veldig populært så jeg har jo forstått at det må være godt. Det ville ikke vært såmange som hadde vært hekta, hvis det ikke smakte godt. Vi var nok noe nølende til å kjøpe sushi til kveldskos, men den som intet våger, intet vinner, så vi kastet oss ut i det. Vi kan jo ikke være pyser. 🙂 Vi ble gledelig overrasket. Det var faktisk ganske godt. De lakserullene i midten var best. Sushien er laget på en restaurant dom er kåret til en av Norges beste, Rå sushi.

Dag 7, Kvalnes – Tromsø

 

Dette er dagen vi forlater Lofoten for denne gang.

Det har vært en flott opplevelse på alle måter.

Vi har bodd i en svært spesiell rorbu, eid av mitt søskenbarn Jann Skognes og hans kone Kate.

Han har innredet den som en båt.

Når man står i gangen ser det ut som om man står  på en fiskebåt, omringet av havet.

Rorbua kan leies hvis noen er interessert i det.

 

Dag 7 ble annerledes enn vi trodde, som jeg skreiv om i forrige innlegg.

På vei til Tromsø, fryktet vi motorhavari men det gikk bra.

Frem kom vi.

Bilen får stå igjen i Tromsø for reperasjon.

Istedetfor å kjøre Sverige og Finland ned igjen, blir det retur Tromsø og E6 hjem.

Alt går ikke bestandig som planlagt.

Jeg tenker mest på hvor heldig vi var at det skjedde akkurat her.

Tidligere på reisen ville sinket oss og senere kunne ødelagt hele turen så hell i uhell.

Det var ikke så fint vær denne dagen, men det ble noen fine bilder likevel.

Det gjelder nemlig å fokusere på de gode tingene.

Og jada, det er ikke så enkelt bestandig, det vet jeg, men øving gjør mester.

Så nyt det som er bra med din dag.

Restavfallet går i søpla og resirkuleres.

Kanskje vi da kan få noe nytt fint av det vi ikke liker også.

I dag

Det er ei luke på styrhuset. Den kan åpnes og under der er dørhåndtaket til badedrakt gjemt.

Dørene til to soverom med køyesenger. Tauene fungerer som dørhåndtak.

Denne dagen er skyene tunge og mørke, men se solen er der, bare litt gjemt.


Kleppstad


Svolvær

Svolværgeita 


Laupstad


Eide


Sandtorg


Steinsland


Liland


Bogen. Skog så vi mye av på denne etappen.

I det fjerne skimter vi Ishavskatedralen. Da er vi snart på Håkøya, Tromsø.

Dag 6, Reine, Sakrisøy og Ballstad

Flakstadøya

 

I går kom vi til Tromsø

Det ble ikke noe hyggelig tur.

Bilen fant det for godt å begynne å ule.

Vi ringte og konfererte med bilmekanikersønnen.

Han bekreftet det vi trodde, at det muligens var turboen.

Heldigvis kom vi oss til Tromsø.

I dag dro gubben til verksted for at de skulle se på den.

Nå bruker jeg bestandig å være heldig i uhellet, så det var en bil som ikke dukket opp til avtalen og de kunne se på vår bil.

Nå venter vi på prisoverslag på reperasjon og det blir ikke billig.

 

Så kan man sette seg ned og gremmes.

Det gidder jeg ikke.

Jeg velger å se alle de heldige momentene når dette først skulle skje.

1. Vi kom frem til familie i Tromsø og får den beste forpleining. Vi slapp bilberging.

2. Tiden med dårlig økonomi er over. Sure penger å bruke, men heldigvis ingen krise. Og så får vi ny turbo og det er jo bra.

3. Forsikringen gir oss leiebil i 30 dager. Vi kan kjøre videre på turen. Riktignok må vi legge om ruta litt for vi må tilbake å hente bilen, men turen blir ikke ødelagt.

4. Alt i alt, kan vi derfor si at vi har vært heldig tross alt. Tromsø var den mest  beleilige byen dette kunne skje i. 

 

I dag skal vi hente leiebil og slappe av og kose oss. Jeg har et mål om å komme ajour med bilder og innlegg.

Bildene i dagens innlegg er fra tur til Reine, Sakrisøy og Ballstad 

Det kan ikke være solskinn hver dag.


Ramberg

Reine

På vei tilbake, stoppet vi på Sakrisøy, hos Anitas sjømat. Det var et fantastisk sted, butikk og restaurant med typiske varer fra Lofoten. Vi kjøpte nydelig fiskeburger. Her har de virkelig grepet tak i det som er autentisk for Lofoten, nemlig fisk. Er du i nærheten av Reine, bør dette være et obligatorisk stopp.


Svigermor hette Johanne <3

Ballstad

For å toppe dagen, ble vi invitert på hjemmelagd lutefisk. Du kan tro vi spiste mye. namnam 🙂

 

 

Dag 5, Henningsvær og Svolvær, fra sol til tåke

 

Ja, det går litt i surr her hos meg.

Jeg skal starte å blogge dag 5, men vi er på reisefot på sjuende dag.

I dag skal vi kjøre fra Kvalnes til Tromsø.

Tåka ligger tjukk så om det blir fine bilder i dag, ja det vet vi ikke.

Men se der,nå ser jeg solen gjennom tåken.

Det er vel sånn livet er også.

Vi vet ikke hva som ligger foran oss, men vi må bare ta det som det kommer.

Noen dager med blå himmel og noen dager overskyet og grått.

 

Dag fem derimot startet med nydelig vær.

Dagens mål er Henningsvær og Svolvær.

Min mor ble evakuert til Henningsvær under krigen.

Huset de bodde i ble brent.

Et enslig lite hus med en fjøs, uten bilvei, kunne ikke få stå i fred.

Noen i familien prøvde å gjemme seg for tyskerne i en liten hytte.

Når barna var ute og lekte var de litt uforsiktige og tyskerne oppdaget dem.

De ble sendt til bygda der jeg vokste opp.

En av søstrene traff en mann i Romsdalen og bosatte seg der.

Etter krigen dro min mor dit, for der var det arbeid å få.

Slik traff hun han som skulle bli min far.

Min mor ble sendt til Henningsvær, sammen med blant annet en av søstrene.

De var 10 søsken.

Søsteren fant kjærligheten i Henningsvær.

I går var vi og besøkte huset hun bodde i her på Kvalnes.

Slik er livet.

Tøffe tak men vi må ta det som kommer.

Hadde det ikke vært for krigen, ville aldri disse ordene blitt skrevet.

Jeg vikle jo ikke vært født.

Rorbua vi har bodd i disse dagene, tilhører sønnen til søsteren hennes.

Han og kona har tatt vel imot oss.

Sjelden blir man møtt med så mye hjertevarme som jeg føler vi blir av denne fine Finnmarksfamilien min.

Alle vi møter av familiemedlemmer åpner opp favnen og tar oss inn.

 


På vei til Henningsvær.


Skognes er plassen min mor vokste opp.

Henningsvær


Svolvær


Nydelig middag i Svolvær, grillet klippfisk med ertepuré og aiolipoteter

Svolværgeita


Du verden, det er noen som har lagt bomull opp i fjellene.

Snipp, snapp, snute, så var den eventyrdagen ute

 

 

Dag 4, Moskenes – Kvalnes

Nå er vi på dag 6, men jeg blogger fortsatt dag 4, første dagen i Lofoten.

Det er travelt å være turist.

Lofoten har vist seg fra din beste side men også gjemt seg for oss i tåkedis.

Når vi kjørte ut av ferga og kom til Reine ble vi blåst av banen.

Du verden, hvor det er vakkert.

Dette må være noe av det vakreste Norge har å by på.

Nå kommer jeg fra Romsdalen, Norges Tyrol, og likevel ble jeg målløs.

Bildene vil vise første dag fra Moskenes til Kvalnes.

På Kvalnes ble vi innlosjert i rorbuer vår.

Og ved midnatt skinte solen helt til jeg ikke så den lenger.

Den hadde ikke gått med da heller, det var bare jeg som hadde sovnet fra den.


Reine

 

 

 

 

 

Dag 4, Bodø – Moskenes


 

Dag 4
Bodø -Lofoten

Anbefaler Thon hotel Bodø, billig og gode senger og frokost, 820 kr for to personer, inkl frokost.

I går hadde jeg et fint møte med Torill Øines.
Se blogginnlegg fra Dag 3.
Hun er en av de jeg samarbeider med på Facebooksiden min, Lillasjel
Når man er åpen for nye mennesker, blir det mange sånne fine møter.
Vi mennesker er så ulike på mange vis.
Jeg er takknemlig for at jeg får låne bilder av så mange kunstnere og fotografer.
Når jeg legger til mine tekster, skaper vi sammen et nytt produkt.
Jeg synes det er fint å kunne gjøre.
Samarbeid er vakkert rett og slett.j
Så dagens gode råd er: Vær raus mot de du møter.oj
Se på hver og en som en du kan bli glad i.
Da er det nettopp de du tiltrekker deg.
Mange gode, koselige mennesker.
De beriker livet ditt, hvis du bare tillater det.

Siden vi fikk noen timer å vente, gav det oss tid til å rusle i byen.
Det igjen gjør at jeg kan vise dere flotte bilder fra Bodø.
I tillegg fikk jeg et menneskemøte til.
Et overraskende ett.
Med en fremmed.
Jeg bestemmer meg for å rusle tilbake til fergekaia før de andre.
Jeg trenger ofte litt lenger tid på å gå og jeg liker å sulle litt alene.
Jeg får et innfall at jeg skal gå gjennom Glasshuset, kjøpesenteret i Bodø.
Plutselig er det en som roper hei.
Kjenner jeg han. Nei, gjør ikke det.
Så vinker han til meg, en godt voksen mann.
Jeg stopper, sier hei og vinker til han.
Kor e du fra, spør han
Romsdalen, svarer jeg.
Kor e det?
Ikke så langt fra Molde.
Å ja, vestlending.
Ja, dere er like åpne som oss, sier han.
Ja, det kan hende sier jeg litt forfjamset.
Jeg forteller at jeg er halvt finnmarking og er på vei dit.
Du og din mann får ha god tur videre, sier han.
Takk, ha det godt , sier jeg og tusler videre.
Min mann var ikke sammen med meg.
Han var jo igjen i byen. 🙂

Når vi kom på ferga, fant vi oss seter sammen med et par unge sprudlende damer, Rebekka og Janne, fra Trondheim.
Da ble det et nytt uforglemmelig møte.
Jane var en selvutnevnt barmhjertig samaritan.
Når det kom et eldre par som lette etter ledige seter ryddet hun plass og sprang rundt i båten for å finne dem.
De var fransk og vi hadde visse språkutfordringer men du verden hvor fint det kan være likevel.
“Tilfeldigvis ” hadde jeg lastet ned Google translate appen.
Den fungerte uten Internett hvis vi brukte engelsk til fransk.
“Tilfeldigvis” hadde samaritanen engelsk som førstespråk, da hun hadde canadisk far.
Slik klarte vi å lage er magisk møte vi ikke glemmer så lett.
“Tilfeldigvis” var franskmannen kunstner og viste oss akvareller han hadde malt under reisen.Rebekka har tatt mange av bildene i dette innlegget.
Så igjen vil jeg minne dere på å være åpen for menneskemøtene
Sjelene danser av glede over å møtes.
Energiene knyttes sammen.
Nettet spinnes og blir sterkere og sterkere.
Hjertet mitt gleder seg.
I dag

E