Det er en fremmed energi her i dag

Litt tung, tror det er noen som ikke har vært her før

Dette er en mann som ønsker å fortelle sin historie. Han sier:

 

Jeg var så altfor alvorlig i min tid på jorden.

Jeg var streng, ville ha kontroll på alt.

Nå ser jeg jo hvor dumt det var.

Jeg ser hvordan jeg påvirket alle rundt meg med mitt kontrollbehov

Det var som om jeg følte alt måtte være korrekt.

jeg var så redd for å gjøre feil.

Og jeg kan også se at det var innlærte mønstre fra mor og far.

og ikke at jeg dømmer dem, de gjorde også så godt de kunne.

Det er nok barnebarna som har lært meg mest.

det var de som gjorde at jeg forstod at det var lov å slappe mer av, at jeg ikke trengte denne kontrollen så mye som jeg trodde.

De var så lekne, trygge og tillitsfulle.

Godt var det også å se at mine barn var gode foreldre, mye mer forståelsesfulle enn jeg var.

Det var betryggende å se at jeg ikke hadde skadet dem med min strenge oppførsel.

Noen gjorde nok litt mer opprør, mens noen prøvde hardt å gjøre meg fornøyd.

Flere barn, flere personligheter.

Sammen med min kone, var vårt største ønske at barna skulle få gode liv.

Vi tok det ansvaret bevisst så vi gjorde så godt vi kunne med den kunnskapen vi hadde da.

Det var både gode og vonde dager.

Ting skjedde og skapte uro og frykt.

Det endret oss nok også mer enn vi forstod.

kanskje førte det til at jeg følte enda sterkere at mister jeg kontrollen, vil mer skje.

Jeg må passe på, passe på, hele tiden.

Men livet går sin gang

Det ble flere av både oppturer og nedturer

Hele tiden handlet vi etter egen overbevisning om hva som var riktig og galt

Vi hadde den ryggsekken med lærdom som vi kunne hente fra

Gitt oss fra våre forfedre

Og nå vet vi jo at ikke alt det vi hadde lært, var riktig

Men vi gjorde så godt vi kunne

og så kom dagen da jeg ble alene

Egentlig hadde jeg vært alene en stund fordi hun var jo syk i flere år

Likevel vel det annerledes når hun gikk videre uten meg

I tillegg ble jeg mer og mer handlingslammet, ikke bare på grunn av ensomheten men også fysisk, da kroppen også ga mer og mer opp

Alt slitet vi hadde vært gjennom, hadde nok satt sine spor

Og når man sitter der alene og tenker, da forstår man jo mer og mer

Man har tid å reflektere over hva en har gjort og ikke gjort og burde gjort og ikke burde gjort

Etter at jeg ble alene, var vi likevel to, selv om den ene var usynlig

Vi hadde da faktisk noen av våre fineste samtaler da

Kontakten med barn og barnebarn ble også annerledes

Det ble mer nært og mildere, nå når jeg forstod mer hvordan de ofte har strevd med min væremåte

Men jeg vet heldigvis at de har forstått og godtatt

Det er jeg svært takknemlig for

Tapet av de som måtte gå før meg, var kanskje det som trekte mest kraft ut av meg

Men samtidig var det det som lærte meg mest og formet meg så jeg fikk mer fred inni meg og kunne kanskje da være lettere å omgås

For jeg ser jo det at barna var veldig glad i pappaen sin og ville meg bare det beste

Og det skal dere vite at der var også min intensjon

Tusen takk for alt dere gjorde for meg, alt dere var for meg og for oss to foreldre

Deres mor nikker og sier at hun er der og stryker kinnet deres, når dere legger dere til kvelden og hun vet at dere kjenner hennes nærvær

Det gjør også barnebarna, vern om dem, noen av dem trenger litt mer omsorg enn de andre, slik det er i en søskenflokk.

Farvel og takk, for må og vi sees igjen, til evig tid

Og takk for at jeg fikk si disse ordene.