Jeg sier jo ofte at jeg er litt rar
Ja, jeg er det og jeg liker det
Jeg tenker så mye og føler så mye
Før ble jeg sliten av det
Alle disse tulletankene som svevet rundt i hodet mitt til ingen nytte
Det ble så fullt oppi der
Vanskelig å sortere
Etter at jeg leste om høysensitivitet falt alt på plass
Det var en velsignet god dag
Jeg leste at vi er mange mange, en av fem faktisk, som har sånne hoder som meg
Jeg ble så glad
istedetfor å fokusere på hvor slitsomt det var, ser jeg nå hvor bra det er
Det er helt suverent
Jeg har jo tilgang til en hel eventyrverden som mange andre ikke får tak i
De aner ikke hva de går glipp av
I tillegg har jeg tatt ordene i bruk så nå kommer de ut av hodet istedetfor å lage kaos der
Det er en stor glede
I går hadde jeg et innlegg som var inspirert av en sko
http://lillasjel.blogg.no/1381078473_06102013.html
Foto Mona Martinsen
Jeg har fått kontakt med flere som er glad i å ta bilder
Disse bildene elsker jeg å legge tekst til og legge ut på Lillasjelsiden min på facebook
En av de er Evelyn Saintenoy
Hun har tatt disse bildene når hun har gått tur i naturen
Jeg synes de er så vakre
Nå er det nok mange igjen som vil rope ut, helledussan Mariann, det er da søppel, du ser da vel det
Ja, jeg ser det
Det er vel det vi kaller søppel, ting som er kastet
Noen har kastet disse tingene i naturen
Men hvem er det som har kastet dem
Hvilken historie ligger det bak
Alle disse tingene har tilhørt noen
De har vært i bruk
De rommer en historie vi ikke kjenner
Tingene på bildene her rommer mange skjebner
Unge, gamle, familier og enslige
Gode hjem og hjem med utfordringer
Lette liv og strabasiøse liv
Liv i sus og dus og liv i fattigdom
Hver eneste ting har sin historie
Hver eneste ting har vært eid av et menneske
Et menneske med sin personlige historie
Vi er snar til å dømme i dagens samfunn
Vi setter merkelapp på hverandre
Vi er ikke flinke nok til å se at det er en historie bak hver enkelt av oss
Alle har en skjebne vi ikke når tak i, en skjebne vi ikke kjenner til
Vi lager vår egen histoire til hver enkelt menneske vi møter
Den historien trenger ikke å ha rot i virkeligheten i det hele tatt
Likevel mener og tror og vet vi, alt om denne personen, tror vi
Vi mangler ofte respekt for at medmennesker rommer så mye som vi ikke kan sette oss inn i
Respekt for at vi er ulike individer, ulike skjebner, ulike personligheter
Hvis alle hadde vært like, ville det bli et kjedelig samfunn
For meg er også bildene vakre å se på
Kanskje nettopp på grunn av historiene de rommer, men ikke bare derfor
Fargene og måten de er satt sammen på
For meg blir de små perler av kunstverk
Det å ha øye for å se det som ligger rett foran nesen vår
Det å kunne dra pusten, være i nuet og se med hjertet
Det å lære seg å betrakte livet fra et stille sted
Ikke bare jage fra plass til plass uten å ha tid til å feste blikket
Vi har en tendens til å være i neste situasjon før vi er ferdig med den forrite
Det er en kunst å lære seg å se med hjertet, se historien bak
Man får en kontakt med noe unikt inne i seg selv
Det gir et øyeblikk av hverdagslykke
Stopp opp, dra pusten litt, ta deg tid til å se deg litt rundt
Se menneskene rundt deg inn i øynene
Se naturen hvor vakker den er
Se tingene du omgir deg med et nytt bilkk
I dag
Følg med og del gjerne Lillsjelsiden min, for der kommer det enda flere vakre bilder i tiden fremover
Nydelige bilder 🙂 Som hos deg, falt alt på plass hos meg når jeg fikk vite at jeg er høysensitiv. Hos meg var det en psykolog som hjalp meg til å finne det ut. Nå tar jeg hensyn til høysensitiviteten og lever ett svært rikt liv. Jeg nyter spesielt alt det vakre i naturen og føler en dyp ro og harmoni i skogen 🙂 Samtidig setter jeg klare grenser og trekker meg tilbake i eget selskap i flere timer når jeg får behov for å ta meg inn igjen 🙂
Spennende og vakre bilder 🙂
Så herlig skrevet. Jeg kjenner meg så igjen i det å være høysensitiv. Har mange ganger følt det utrolig slitsomt, lite forstått osv. Men jeg har i en alder på 41 år funnet ut at det har mer fordeler en ulemper, så nå føler jeg med hjertet og gjør det hjertet forteller at jeg skal gjøre. Å leve i nuet er jo akkurat det som er poenget med livet. Takk for at du viser oss det vakre i ting som andre har kastet. Livet er et mirakel, men det er ikke alltid vi tar oss tid til å se det slik.
Ønsker deg en strålende dag!
Solfrid Verheul: Tusen takk, ja det er herlig å være høysensitiv, jeg setter mer og mer pris på det, det gir meg en glede inni meg. Når man lærer seg å koste på seg den hvilen og alenetiden man trenger så går det kjempefint:) Man finner seg selv på en helt annen måte enn før. Fin dag ønskes deg også:)
ibelieveinangels: Ja, ikke sant, heldig jeg som får låne dem:)
monalsverden: Som om jeg skulle sagt det selv:)))
Hurra, jeg er også høysensitiv og takk for det 😀 Fine bilder av gammelt “skrot” .Artig å kunne ta bilder av det en ser ,som det er der og da ,som livet 😀
Tone Veiulfsen: Ja, det er nok høysensitiviteten din også Tone som hjelper deg å ta flotte bilder:)