Bloggskriving er for meg egenterapi
Når jeg skriver blir jeg bevisst egne tanker
Skal noe endres, må man nemlig først få det frem i lyset
Det er ofte den vanskelige biten
Og du og du hvor mye enklere det er å se det hos andre
Noen sier, at du gidder
Jeg vil være som jeg er
Ja, det må de få lov til
Man skal ikke endre seg bare for endringen sin skyld
Man skal gjøre det hvis man føler man får det bedre
Jeg har en del jeg må rydde opp i før jeg blir helt og holdent meg selv
Jeg må rydde i skapet
Gå igjennom hyllene og sortere og kaste det som ikke gagner meg
Det ene jeg vil kaste, er frykten for å kjøre av og på ferger
Jeg har “store” følelser
De kan være vanskelig å håndere
Sånn rent praktisk sett så er jeg redd at jeg skal kjøre borti andre biler
Det andre er at jeg ikke kommer meg av ferga igjen, fordi bilen ikke starter
Dette har jeg blogget om før
http://lillasjel.blogg.no/1397161842_fryktls_fiasko.html
For mange er dette tanker de aldri har tenkt
Jeg har tenkt de så mye at jeg faktisk har manifestert de
Det er derfor nå på tide å gi slipp
Når man er rede til å gi slipp, får man hjelp
Den hjelpen kom nå i form av en liten svartepus som må ha hjelp
http://lillasjel.blogg.no/1403683775_noen_er_bare_irritere.html
Hun var borte en natt men kvelden etter fant jeg henne ute
Hun var slapp og varm
Ved nærmere ettersyn fant jeg en stor verkebyll ved halen
Det hadde verket hull på tarm og var svært ille
Hun måtte på dyresykehus
For å komme dit må jeg ta en ferge
Første gangen kjørte en venninne meg
Pus ble operert og skulle på rehab et par dager på sykehuset
Deretter skulle jeg hente henne hjem
Tiden var kommet til at jeg ikke skulle ha sjåfør
Nå må jeg kaste meg uti deg og klare det selv
Når man skal jobbe med følelser og fobier, må man være i form
Når man er på det svakeste, er det å jobbe mentalt nesten umulig
Situasjonen forverrer seg istedetfor
Nå er jeg klar for endring
Jeg forsov meg riktig ille denne morgenen
Det gjorde at jeg slapp å grue meg i timesvis
Jeg dusjet og spiste og gjorde meg klar til å hente lille vennen hjem
Jeg foret hodet med tanker om hvor fint alt gikk
Det går så bra, det går så bra, det går så bra, det går så bra
Alt går helt fint, du kan slappe helt av
Om og om igjen forer jeg meg selv med gode , oppbyggende setninger
Setninger med “ikke” i, hører ikke hjemme her
Her må man kun fokusere på den løsningen jeg vil ha
Jeg kjørte på ferga
Slo av alt med strøm på
Hjertet slo fort, klumpen i magen var der
Ja, sånn er det når man har store følelser
De slår en ut fysisk
Jeg fikk start og på vei videre, kjente jeg mestringsfølelsen
Jeg hadde gjort det
Det trillet til og med en tåre ned fra øyekroken
Jeg hentet pus og så var det veien tilbake
Samme prosedyre, samme jobbing
Alt gikk fint
Nå må det øves flere ganger
Dette kan høres rart ut for de som er trygg og sikker
Det kan være beintøft for andre
Det jeg imidlertid må forske litt på er hvorfor
Hvorfor er denne bagatellen få blitt så stor
Hva er det egentlig jeg er redd for
Jeg tror innerst inne at det handler om kontroll
Får jeg ikke start, mister jeg kontroll
Jeg føler jeg taper ansikt, føler meg dum
Jeg må ha hjelp for å komme meg av
Alle “ser” hvor dum jeg er
Føler jeg
Det er jo ikke sånn det er
Dette er jo en praktisk ting som kan hende alle
Forrrige gang gav de meg starthjelp og alt ordnet seg
Det rare er at det er eneste gange bilen har hatt startvansker
Skal tro hvorfor
Derfor jobber jeg med eget hode
Jeg vil ha bort fobier som sitter kun i meg selv
Som jeg selv forer og gjør større
Til slutt overfører jeg dem også til andre ting
Det får vokse
Det vil jeg ha en slutt på
I dag
#høysensitiv #frykt #mestring #fobier# angst #selvutvikling #tankemønster
Du er flink og tøff da, går på og brettet opp ermene igjen. Eneste måten som funker det. Jeg har litt av den samme greia på å snakke fag i store forsamlinger. Tenk om jeg glemmer hva jeg skal si, og stårHELT fast. Men det orker jeg ikke øve særlig på helker altså, for jeg MÅ ikke gjøre det ofte.. men hvem vet, denne høsten blir litt forandring for meg. Kanskje jeg må.. DU er hvertfall flink da 🙂
Så bra…jeg liker ikke å ta heis jeg , tenker ikke så mye på at den kan falle ned…men jeg er redd dørene
skal klemme igjen akkurat når jeg går inn….hehe kan le litt av det ..men hadde vært deilig å ikke tenke
på det i det heletatt..men tatt heisen helt selvfølgelig…men så får jeg litt trim da 🙂
Men vet at om jeg “må” så tar jeg den….er nok lurt å utfordre seg selv på slike ting ja….Klem <3
annebe: Er litt sånn med heiser jeg også, men mest at jeg er innestengt:)
frodith: Ja, jeg synes selv jeg er flink.:) Når jeg har folk til healing hos meg klarer jeg ofte å nøste når sånne ting starter, for finner man ut det, er det ofte det løser seg opp av seg selv. Det er ikke så enkelt hos seg selv:)