Jeg åpner opp igjen.
Ja, det er slik det kjennes ut.
Når man utvikler sansene sine, vil man innimellom få hviletid.
Man blir presset til å ta et steg tilbake og ta livet med ro.
Når man så åpner opp igjen, er det som om man har åpnet mer opp.
Blir kanskje litt spesielt dette innlegget, for vet ikke om alle helt forstår hva jeg snakker om.
Men det er sånn at når man åpner for healingkraften og begynner å bruke den, vil den utvikles og modnes med årene.
Enkelte er nok der fra de var barn, særlig nå i disse dager, når flere er åpnere, men de som begynner sent, som meg, trenger tid.
Nå har jeg hatt en periode der jeg har jobbet lite.
Jeg har skrevet litt Lillasjelord, (readinger), men flere har måttet vente på de, for jeg har trengt å være i form.
Jeg hadde en gruppe her hjemme som jeg øvde sammen med, men avsluttet det før jul.
Jeg kjente rett og slett at jeg må ha en pause fra energiarbeid.
Jeg har gjort noen fjernhealinger, litt på telefon, men hjemme har jeg ikke tatt imot, inntil nå nylig.
Jeg har også hatt få gratishealinger på Lillasjel.
Nå har jeg åpnet igjen hjemme og det var fint å få folk i stolen igjen.
Jeg har jo taushetsplikt, så jeg skriver ikke om mye av det som skjer under healing.
Jeg gjør det av og til og da ber jeg om tillatelse først.
Dessverre er det ikke slik at healing er en tryllestav du vifter med og alle blir friske på et blunk.
Det kan være spenninger i kroppen som skaper sykdom.
Derfor kan det gjerne sitte i nakken og skuldrene, mens du kjenner det i føttene.
Energien får ikke gå fritt.
Healing kan derfor være en hjelp til å løse opp.
Det kan også være opplevelser fra oppvekst man bærer på.
Til og med fra foreldre og besteforeldre, traumer og stress vi arver.
Noen ganger greier ikke kroppen å reparere alt.
Mens andre ganger kan det skje mirakuløse ting man ikke forstår.
Når jeg gir healing, kan jeg derfor aldri love noe og det er jeg svært opptatt av å være tydelig på.
Her gis ingen lovnader.
Jeg åpner kanalen og så må vi se hva som skjer.
Som når vi søkte på fmkanalen for å se om det var skurring eller om vi fant fin musikk eller fremmede språk vi ikke forstod.
Når jeg skriver Lillasjelord, ser jeg på profilbildet av vedkommende og så går jeg i lett transe.
Med lett transe er jeg fortsatt tilstede i bevissthet, men jeg tuner meg på et vis inn i en energi som gir meg ordene som vedkommende trenger å høre.
Disse ordene føles ofte, noter dere jeg skriver føler for jeg påstår fortsatt ingenting, som god, dyp healing.
Det virker som om de forløser noe av det man bærer på.
Spesielt spennende er det med de som kommer igjen senere og vil ha nye ord, for da ser man at det har skjedd en utvikling.
Jeg husker ikke hva jeg har skrevet før og ser heller ikke tilbake på de tidligere.
Jeg vet nesten ikke hva jeg har skrevet når ordene er der, for jeg skriver de bare ned så raskt jeg kan, jeg tenker ikke på hva som skal skrives, de blir på et vis gitt meg.
Nå eksperimenterer jeg også med å heale fortid.
Jeg har nemlig tenkt på hvordan energier renses når man jobber med de i hus og områder der det har vært tungt.
I områder og hus der mye vondt har skjedd, der er det ofte tungt å være.
Man kan få hodepine og bli trøtt og nedstemt.
Det er da jeg tenker at når dette er mulig, må det gå an også å rense det vi har opplevd.
Det blir jo aldri borte, men kanskje det kan bli lettere å leve med.
De fysiske vondtene og angsten, kan kanskje bli litt lettere.
Dette synes jeg ihvertfall er spennende.
Da får man arbeidet med traumer uten at man må gjenoppleve dem.
Mange orker jo ikke tenke på det som var vondt, derfor gjemmer de det og dette skaper sykdom.
Høres ikke dette spennende ut?
Kanskje tror du ikke på det?
Det er helt i orden, det respekterer jeg.
Jeg er selv fortsatt skeptisk til mye i denne bransjen og går ofte mine egne veier.
Skeptisk men likevel åpen og nysgjerrig er kanskje det beste.
Det var slik jeg begynte min spirituelle reise.
Nå åpner jeg altså opp igjen, både for ord og healing.
Føles deilig og gleder meg til mer aktivitet
I dag
