Inne i meg sitter en liten jente
Ja, kroppen er stor
Den er blitt voksen
Noen rynker her og der
Det siger litt både hist og pist
Men inni meg er det fortsatt en liten jente
En som er full av undring over livet
En som er vitebegjærlig
En som vil lære mest mulig
En som vil forstå hvordan ting henger sammen
En som vil føle samhørighet med andre medmennesker
En som vil føle glede og kjærlighet
Kjærlighet mellom oss sjeler
Det er så stort
Hun sitter der den lille jenta
Av og til litt forbauset
Det er ikke alt hun forstår
Hvorfor reagerer disse menneskene sånn på meg
Hva er det jeg har gjort nå
Har jeg sagt noe galt
Jeg er jo bare meg
Lille meg
Jeg mener bare godt, skjønner de ikke det
Jo da, hun skjønner når hun har gjort noe galt
Nå har hun tråkket noen på tærne igjen
Men det var ikke sånn hun mente det
Hun ville bare vise at hun var der
At hun tenkte på dem, at hun ville dem vel
Hun er så full av kjærlighet
Ser dere ikke det
Det stråler rundt henne
Hun vil så gjerne dele den kjærligheten
Dele den med hele verden
Der sitter hun den lilla jenta
Litt forsagt innimellom
Men mesteparten av tiden hopper hun rundt
Hun hopper fra fot til fot i pur glede over livet
Hun elsker sine medmennesker
Hun kysser deres føtter og sier her er jeg
Ser dere meg
Jeg er så glad i dere alle sammen
Men jeg er bare lille meg
En bitteliten jente
I dag
Det var virkelig nydelig skrevet 🙂
Åå så nydelig skrevet!! Og jeg må si meg enig, inni her bor en liten jente, men kroppen på utsiden er nok den som har forandret seg mest, for jeg er den samme. Ha en fantastisk lørdag. Klemmer <3
Therese: Tusen takk:)
margarites: Tusen takk:) Flott dag ønskes deg og, og klem sendes:)
Ja sånn er det. Har lyst til å hoppe fra stein til stein og juble og oppføre meg sånn jeg gjorde da jeg var liten og trygg og glad. Da må jeg bo nær skogen.Jeg har ikke den følelsen hele tiden. Føler meg som ei lita jente iblant. Vil bli tatt hånd om og noen sier : Du er bra sånn som du er;
Karin Wiersdalen: 🙂
Pass på å så hun ikke stikker av, hun inni der 😀 Vi vil passe på å beholde de småjentene. Viktig det. Og derfor viktig å holde henne fast 🙂 Man forandrer seg hele tida, men jeg tror alltid noe av den man startet som, vil bli der på innsiden. Heldigvis <3
Det var fint, hadde vært deilig å vært liten av og til igjen ,bare kunne glede seg til ting, ikke måtte ordne så mye…men jeg føler meg også som den samme ,med undring og tanker som da jeg var liten ..
Klem<3
annebe: Ja, jeg er litt sånn jeg da:)) Klem til deg og)
frodith: Ja,heldigvis, det er nok personligheten vår:)
Veldig bra skrevet.❤
Takk 🙂 Inger lisbeth: