Så heldig er jeg.

Her tusler dagene seg avsted.

Så heldig er jeg.

Her er det fredelig og godt å være.

Jeg var hos psykomotorisk fysioterapeut igjen på onsdag.

Vi snakket bare, for hun ville ikke behandle meg, siden jeg var syk.

Men egentlig kom vi til samme konklusjon som første gangen at jeg må tillate kroppen å lade skikkelig.

I og med at batteriet mitt er helt tomt, nytter det ikke å lade bare akkurat nok til at jeg kan bruke det opp igjen.

Det er bare det at jeg føler jeg gjør ikke annet enn å lade.

Men nå har jeg vondt i knærne igjen, så det tyder på at kroppen roper at jeg må holde meg i ro.

Men det er ikke enkelt, når jeg føler jeg er i ro hele tiden.

 

Jeg har sett ferdig MasterChef

Nå når kroppen er sliten, er tv stressende, men jeg måtte se finalen.

Måtte og måtte fru Blom, det er vel der det ligger, jeg må ingenting egentlig.

Når jeg var på kurs i England nå sist var det ei som var så frustrert fordi hun ikke visste hvordan hun skulle gjøre ting.

Hun ville ha en bok med trinn fir trinn forklaring.

Vel jeg ønsker meg også en slik bok.

En steg for steg bok, hvordan få kroppen til å fungere bedre.

Jeg var på god vei i fjor og prøvde hardt å øke aktivitetsnivået, men det var kanskje der jeg feilet.

Jeg prøvde kanskje for mye, presset meg så kroppen ble stresset.

Det høres så dustete ut å skrive det, når jeg tenker på hvor lite jeg gjør.

Men det er vel som hun sier fysioterapeuten at har du et batteri som fungerer dårlig, må du la det lade lenge nok.

Men jeg er egentlig ikke en ladeperson, inni meg sitter en aktiv person som elsker ståhei og opplevelser.

Blir mye jeg prat her, uff, jeg liker ikke det heller.

 

 

Jeg er ikke noe perfekt person som alltid er positiv.

Jeg gjør bare så godt jeg kan og det må være nok.

Når jeg var innom Rema fant jeg 2 pk Fjordland med utgått dato.

Stroganoff var ikke all verden, men de karbonadene var veldig gode.

Trodde du jeg kun lagde hjemmelagd?

Nei, jeg har ingenting jeg ikke kan sluntre unna.

 

Jeg kjøpte et brød også, selv om jeg foretrekker hjemmebakt, så gadd jeg ikke bake.

Onsdag og torsdag Fjordland.

I dag brukte jeg litt mer av fiskepudddingen jeg hadde på tirsdag.

Det var en halv kotelett igjen og litt av den bakte fetaosten.

Mat skal brukes opp.

 

Surret først en halv paprika, en vårløk, et fedd hvitløk og en halv chili.

Så hadde jeg i resten pluss litt makaroni og en dæsj rømmedressing.

Det ble riktig godt det, men enda har jeg fiskepudding igjen.

Jeg får steke de og ha de på brødskiva til kvelds.

Jeg har skrevet ferdig bestillinger på Lillasjelord og nå tar jeg helg.

 

Jeg skal sitte her med bøkene mine på lading.

Lesestabel juni 2023, tema lett blanding feelgood/romaner/drama

 

Denne skal jeg lese ut i dag.

Til kvelden kan det hende det blir litt potetgull og dip til lesingen.

Slik skaper jeg denne dagen god.

I dag

2 kommentarer
    1. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver om tomt batteri. Når jeg ble sykemeldt for 10 år siden, så sa jeg også at jeg ikke greide å lade batteriet, og at det bare ladet litt, og så var det tomt igjen. Men alikevel holdt jeg på; masse turer, treningsgrupper hos fysioterapeut, restarbeidsevnevurdering (hjelpe meg, for et ord!) . Det førte til at jeg ble mer og mer tappet, ofte så sliten at jeg gråt, og jeg var nok heller vanskelig å dele hus med. Til slutt forsto jeg endelig at jeg ikke kunne holde på sånn!
      Jeg fikk ME-diagnosen etter mange år, og er nå blitt ganske flink til å passe meg.

      Jeg blir stadig imponert over din evne til å utnytte rester på en så kreativ måte!
      Ønsker deg ei fin helg🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg