Jorid Mathiassen, Blå som anemonen

Jorid Mathiassen, Blå som anemonen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser

Første boken var veldig fin og jeg gledet meg til neste. Historisk feelgooddrama liker jeg godt. Det skal være både det fine og litt alvor og Mathiassen liker å sette søkelyset på hendelser i historien vår, som det ikke er skrevet så mye om.

Bøkene er frittstående men noen av personene fra første boken, møter vi i denne.

Jeg koste meg innmari med Blå som anemonen og felte en tåre på slutten som seg hør og bør. En slik bok der man blir glad i de det handler om. Mathiassen skriver bra, veldig bra. Jeg tror jeg kjenner personene i virkeligheten og vi gjerne dra opp til Hjartøy og treffe de. Nå er Hjartøy en fiktiv øy, så jeg ville vel lett en stund.

Her er alt jeg liker med en historisk feelgood. Koselige mennesker, deres opplevelser, fint landskap, gripende bakgrunnshistorie inspirert av virkelige hendelser. Et snev av romantikk i luften, kan man ønske seg mer?

Akkurat nå jobbe forfatteren med en ny historie, om transporten mellom Vestlandet og Nord-Norge som før i tiden, ikke gikk på land, men med skip. Den boken er ikke ferdig enda, men det er lov å glede seg.

Anbefaler varmt både Der hvite liljer bor og Blå som anemonen og håper det ikke blir altfor lenge å vente på neste.

Fra omslaget:Sterke kvinneskjebner, følelsesladet reise på tvers av generasjoner, fra krigen til våre dager. Blå som anemonen er en frittstående oppfølger til Der hvite liljer vokser, og det blir et gjensyn med flere av karakterene herfra: Edith og Karl, og ikke minst sauebonden Ragnar Nymoen.

En varm dag i slutten av august er tv-fotograf Birthe Johannessen på vei til Hjartøy, på jakt etter svar om seg selv og fortiden sin. For Erle Christensen innebærer Birthes besøk at hendelser hun har brukt et helt liv på å holde skjult, kommer for en dag. Samtidig blir hun utfordret til å forsøke å finne ut hva som skjedde før hun kom som flyktningbarn fra Latvia like etter andre verdenskrig.

Nå leser jeg:

Gunn Helene Arsky, Mord i bokhandelen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Kosekrim, feelgoodkrim, en sjanger som blir mer og mer populær. Det er et drap men det er ikke blod og gørr og makabert, men lett humor og et mysterie.

Lene Lauritzen Kjølner har jo gitt ut mange i denne sjangeren med blant annet Olivia-bøkene sine, men nå kommer flere og flere forfattere med mysteriekrim. Dette passer til de som ellers ikke leser krim, men vil ha lett, koselig og fornøyd underholdning.

En sjanger jeg liker godt og har vel tre av denne sorten i stabelen i mai.

Fra omslaget:Velkommen til «Engel & Luna» – en kosekrimserie der mord, mystikk, katter og cupcakes går hånd i hånd. Mord i bokhandelen er første bok i serien.

Engel har nettopp flyttet til Halden for å ta over sin tantes alternative bokhandel. Den eldre kvinnnen ble funnet død ved foten av trappen i butikken, og alle tror at hun døde av fallet. Engel har tatt med seg Luna, en smart og kosete siameserkatt, for å starte på nytt i den sjarmerende småbyen.

Engel blir fort kjent med Camilla, som selger cupcakes fra sin fargerike kafé, og Adam, en dyktig og sjarmerende journalist. Gode venner kommer godt med, for snart blir Engel kontaktet av politiet – som mistenker at det er Engel som står bak tante Minnas dødsfall! Nå trenger Engel først og fremst et vanntett alibi, og når det kommer til selve drapsetterforskningen, bestemmer hun seg for å ta den i egne hender. For hvem tok egentlig livet av tante Minna?

Mai