I dag føler jeg at jeg har ikke noe spennende å berette.

Ferien er over, feriegjestene mine pakket siine bager og dro avsted.

Huset er stille igjen.

I morgen skal jeg ha en , ikkegjørenoesomhelstdag.

Jeg vet jeg får besøk og det er jo hyggelig, en liten healingvisitt.

Utenom det skal jeg gjøre ingen verdens ting annet enn det jeg har lyst til.

Det kan jeg gjøre med god samvittighet for jeg har nemlig vasket alle gulvene mine i dag, etter at gjestene dro.

Du tror kanskje det er en bagatell, men det er det ikke for meg.

Det føles bare helt fantastisk.

Jeg har ikke vasket siden før ferien og jeg grudde meg.

Derfor føles det som en bragd.

Så nå sitter jeg her ganske så fornøyd.

Selv om det er vemodig at småttisene har dratt hjem igjen.

Når man har en kropp som ikke bestandig lystrer, er ofte små sysler, store seiere.

Dette vet alle som har prøvd det.

Det som får noen føles bare som å gå over en tue, kan være for andre like slitsomt som å nå toppen av et høyt fjell.

Jeg feirer mine seiere.

Jeg setter pris på det jeg får til.

Bare det å dra på en aktiv utenlandstur, det krever at man har litt energi.

Og nå sitter jeg her og kan si vel blåst.

Jeg har greid alt jeg skulle i sommer og jeg er ikke blitt syk.

Kun en uke med noe magetrøbbel.

Du verden hvor heldig jeg er.

Du verden hvor heldig jeg er.

Du verden hvor heldig jeg er.

Det er virkelig noe å feire.

Så hvordan feirer jeg.

Jo med iPad, bok, et glass vann og godstolen ute i solskinnet.

I dag

Celeste Ng. Bok nummer to på lista.

Omtale på Den stille uke, kommer senere i dag