Jeg hadde et innlegg i går om hvordan jeg hele tiden må jobbe når det mentale er litt ute og kjøre.

Nå snakker jeg ikke tung depresjon, jeg er ingen psykolog eller lege.

Jeg snakker om lett nedstemthet.

Bare ved å skrive innlegget, løftet jeg meg selv litt i går.

Det er noe med å anerkjenne og skrive det ut av kroppen.

I tillegg var det også kjekt å se at andre hadde hjelp av ordene mine.

Av og til når jeg er veldig sliten, blir jeg hjemme når gubben skal ut og kjøpe lørdagsvg.

I går sa jeg at jeg må bli med, bare for å få luftet meg.

Vi nådde akkurat å se deler av karavanen som kjørte oppmuntringstur.

Når jeg leste Alt blir bra, da rant tårene.

Ja, jeg må stole på at alt blir bra.

 

Jeg er ikke den som kjøper mye blomster, men i går ville jeg ha en liten fargeklatt.

Jeg tror lufta går ut av oss i det vi kan begynne å puste lettere.

Vi gir slipp på all den frykten vi har båret på den siste tiden.

Det er som om vi har vært gjennom et jordskjelv og det tar på både fysisk og psykisk.

 

 

Dere så kanskje Kompani Lauritzen i går.

De jobbet jo nettopp med viljestyrken vi trenger når noe butter imot.

Vi fikk se hvor viktig de er, tankene i hodet vårt.

Hvordan de styrer alt vi gjør og hvordan vi har det.

De camperte her i bygda, i dalen bak fjellet til høyre i bildet.

Fra Vengedalen der de var, går veien opp til Romsdalseggen, den der ser når jeg ser rett frem fra balkongen.

Det stod at de var i Isdalen.

Jeg har ikke hørt det navnet før, så om det heter det, skal ikke jeg påstå.

Det vrimler jo av turmuligheter her i Romsdalen.

Via ferrata og Romsdalsstigen og Rampestreken og Romsdalseggen, blir nok populært i sommer.

Går man Romsdalseggen, kommer man ned igjen forbi Rampestreken.

Nå skal det også bygges gondol.

Da kan jeg komme meg på toppen også.

Den har vært planlagt i sikkert 50 år, men nå endelig blir det.

Jeg venter på sommer for som  dere ser på bildet, ble det hvitt enda en gang.

Jeg tok nettopp med pleddet for å sitte ute i solen, men da danset snøen rundt meg og det var bare å krype inn igjen.

 

I dag blir det nakkekoteletter til middag og jordbær og rabarbra kompott til dessert.

Jeg skal lese ut Hanne Eik, Den gylne tigeren.

Jeg skal være snill med meg selv i dag også.

Humøret svinger fortsatt like fort som solen og snøen bytter plass.

Jeg ser på bøkene mine, ser fargene, og kjenner gleden inni meg.

Solkremen står der fortsatt for å minne meg på at det blir sol igjen.

Det blir bra, det er jeg sikker på.

Hva skal du gjøre for å glede deg selv?

I dag