Gråvær i dag, fjellene gjemmer seg.
Den kom ikke i dag heller.
Jeg venter på denne mestringsfølelsen.
Den som brer seg i kroppen, som en bølge av velvære, når jeg har fått noe bra gjort.
Det kan være fordi jeg nok beskytter meg selv mot nederlaget, kanskje.
At jeg sloss litt med han som sitter på skulderen og gneldrer.
Bare vent, roper han, du greier det ikke denne gangen heller.
Noen dager nå, så gir du deg.
Men det er ok for meg.
Jeg skal ikke presse for hardt denne gangen, så å holde tilbake er helt ok.
Ikke gjøre noen stor sak av det.
Haha, hvem er det jeg prøver å lure, ropes det.
Du har allerede begynt å telle turer.
Ja, jeg har det.
Jeg er blitt inspirert av Eva som har bloggen Evas Window
Hun har også store utfordringer med helsa, mye mer enn meg, men likevel går hun små og større turer.
Hun hadde en periode der hun var friskere og tellet turer, så det vil jeg la meg inspirere av.
Så utfordringen er å telle, uten å presse.
Enkelt nei, men vi har et helt år foran oss.
Målet kan jo være 10 før påske.
I går sa kroppen nei, ingen tur.
Jeg følger magefølelsen i alt jeg gjør.
Hva jeg skal blogge, når skal det publiseres, hva skal jeg gjøre i dag, mennesker dukker opp i hodet mitt som jeg skal sende melding, og så videre.
Hvis det er noe jeg tenker å gjøre, men glemmer det, ja da tenker jeg at det skulle ikke gjøres akkurat da.
I dag følte jeg at jeg skulle ut og gå.
Jeg kledde på meg og var på vei ut når jeg oppdaget at telefonen var utladet.
Jeg måtte derfor vente.
Da sa jeg til meg selv at mens jeg venter nå, blir været litt bedre.
Det er ikke alt den berømmelige treneren vet.
Treneren er av og til noen hestehoder lenger fremme enn meg
Ja nå har jeg sendt han tilbake til hans andre jobb, så jeg får litt fred.
Bare tull, ville hatt han hjemme.
Når vi gikk tur lørdag, stoppet jeg for å ta bilder.
Må jo dokumentere sier jeg, må blogge, for å motivere meg til å gå.
Det må vel være nok motivasjon at du gjør det for din egen del, svarer han.
Nei, det er ikke det.
Å kunne bruke det som inspirasjon i bloggen, er en ekstra motivasjonsfaktor.
Bare meg er ikke nok.
Jeg må ha mer og kan jeg også inspirere andre, slik Eva har inspirert meg, ja da hjelper det på motivasjon.
En annen motivasjonsfaktor er bokpakker.
Jeg fikk gavekort på Bookies.com og bestilte før helga noen av de bøkene jeg mangler.
Når man er bokidiot, er det bestandig hull i samlinger, bøker som mangler.
Været er begredelig, grått, regn, vind, men ikke så kaldt.
Og selvfølgelig legger alt seg til rette for meg, med godt strødde veier.
Magefølelsen sa at jeg skulle ta den største posen, selv om hjernen sa at den mindre, var stor nok.
Kjempestor pakke, men bare halvfull med pocket, så ikke for tung.
Hadde jeg tatt den mindre, ville jeg ikke fått plass.
Så da er tur to unnagjort.
På vei hjem.
Jeg bor 100 meter bortenfor de hvite husene der fremme.
Det er ikke langt å gå, ca 1 km t/r, men langt nok for meg.
I dag
Nå har jeg hele serien, 7 bøker av Kurt Aust.
Endelig har jeg Mormor danset i regnet, i papir, ikke e-bok, så nå skal den bli lest.
Joyce Carol Oates har jeg nå alle av.
Agnes Matre, der mangler jeg en, nemlig Kledd naken.
Når skal de leses, sukk, aner ikke.
Mormor kanskje i februar, norske forfattere.
Bok 1 i Aust-serien, muligens i mars, tema bøker i serie, men den stabelen er allerede på 20 bøker og mange av de er tykke, så noen må ut.
Heldigvis er det ikke av de mest kranglevorne. De er fredelige disse.
Så koselig at jeg kan inspirere ♥ Jeg synes selv det er kjekt å telle turer. Og det er ikke noe nederlag om jeg ikke klarer like mange turer som forrige året. Det som kan være et nederlag faktisk, er å ha et mål å strekke seg etter, for så å innse at man ikke klarer det når det nærmer seg. Så det som nå motiverer og drar meg, er at jeg strekker meg etter runde tall…..10 turer, 20 turer, 30 turer….osv. Jeg klarte 130 turer i 2021. For noen år siden, da jeg var en del friskere enn jeg er nå, så klarte jeg nesten 300 turer i året. Den tiden er forbi, i alle fall sånn som jeg har det nå.
En annen ting som motiverer meg, er appen Strava. Det er en variant av en treningsapp, men en sånn hvor man kan følge hverandre, like hos hverandre, legge inn bilder, få opp kart over hvor man har gått osv. Jeg har rimelig korte turer for tiden. Mindre enn en halv kilometer. Men det er tur likevel. For meg kan det være svært anstrengende, selv om det ikke er så langt. Så det har like stor verdi. Men greia er at man moter seg opp, kler seg opp, og går ut og rusle den distansen man klarer eller har lyst. Det er mye mestring bare i det. Det er ikke lengden det nødvendigvis kommer an på, men at man faktisk kom seg ut ♥
Jeg har ikke gått tur enda i år. Jeg har vært for dårlig. Men i dag er jeg i god form. Og så var det så mye jeg måtte gjøre, at tur var uaktuelt. Så nå skal jeg lade opp til onsdag, for da har jeg en liten turavtale med en venninne.
Tusen takk for link til bloggen min. Jeg synes det er så utrolig kjekt at du har latt deg inspirere av meg. Javisst er det tungt, men faktisk kan det også bli en dille etterhvert. Og da er det gøy da. Og vi må ha noe som motiverer og drar oss. Så å blogge, legge ut på Facebook, eller hva man nå velger, så er det viktig for ens egen del. Det er det som holder oss i gang.
Masse, masse lykke til kjære du….dette klarer du, jeg heier på deg ♥♥♥
Takk 🙂 Faren med meg er at blir jeg for gira, da presser jeg, for jeg vil så gjerne og da overdriver jeg gjerne og blir mer utmattet istedetfor bedre form. Derfor er jeg også redd slike apper. Men skal la det modnes litt.
Jeg er sånn jeg også. Og enda er jeg i en læringsprosess der altså.
<3
Ja, Eva inspirerer oss hun. Fint med sånne bloggvenner vi har, og så har vi deg. Herlig bilde av deg som supermotivert trimmer!!!! Kos deg i januar og stå på med både det ene og det andre.
Kos deg du også <3